lørdag 1. februar 2020

Selskapskvinnen



Siden jeg nå har tenkt til å gi ut boka om Bønna, ønsker jeg å gjøre det sånn skikkelig. Å stå på kopirommet og smugkopiere tusen eksemplarer som jeg deretter stifter pent sammen og legger i ei plastmappe, var ikke helt det jeg hadde sett for meg. Det blir ei skikkelig bok. Sånn med stive permer og bokomslag og strekkode.
For å få til dette, må jeg jo benytte meg av visse tjenester. Og da må jeg være proff. Så jeg oppretta et enkeltmannsforetak sånn at jeg får et organisasjonsnummer.
Jeg tenkte at nå kunne jeg drive og flikke på denne boka i ro og mak.
Så ser jeg at det står i lokalavisen «Pia starter selskap!» og jeg, rampelysets stjerne, får litt nerver. Men hey! Har man sagt A får man komme seg gjennom resten av alfabetet også.
Og jeg skjønner at jeg må foreta en personlighetsendring fram mot høstens bokslipp. Som en klok person sa «Du får jo ikke solgt noen bøker hvis du ikke vil snakke om boka di». 
Derfor skriver jeg disse innleggene her. Dette er min promotering fram mot ferdig bok. 

Jeg ser med gru fram til boka skal selges sånn på ekte. At jeg kanskje må stå smilende og small talkende på det lokale kjøpesenteret, med ei kasse bøker og en velvillig signeringspenn. 
Den tid, den sorg.
skjermdump fra Lågendalsposten


Nyheten om Pias selskap var circa like stort som at en full mann har sovna på et fortau. Det er ikke på coronavirus-nivå, lissom.
Related Posts with Thumbnails