torsdag 16. januar 2020

Veien mot Bønna-boka.


Erru gæærn? Harru gått fra vettet?
Sånn er det kanskje noen som tenker. 
Å gi ut ei bok helt på egen hånd er kanskje dristig. Men jeg vil prøve. 
De fleste tekstene har jeg jo allerede. Og folk har lest og ledd og likt. Så gjenstår det noen småtterier som å designe selve boka, å brekke om (jepp, jeg har lest meg opp på ord og begreper!), å få noen til å lage ei forside, skaffe noen som kan illustrere. Og ikke minst markedsføre, bokføre, selge, fakturere, regne, og skjønne hva moms og mva egentlig er.

Men jeg har lyst til å gjøre dette. Jeg øver meg på å bli modigere. De siste åra har jeg hoppa uti skumle ting som jeg har vært livredd for å gjøre, og det har gått bra. Jeg vil prøve ut ting. Jeg veit jeg kan. Jeg vil ikke plutselig forsvinne fra verden uten å ha gjort de tinga jeg kunne, burde eller skulle gjort.
Jeg har null ambisjoner om å bli en bestselgende forfatter. Jeg satser ikke på månedens hovedbok i bokklubben, ei heller på en klassiker som blir stående som en bauta i norsk litteraturhistorie. Dette blir ikke ei bok som får bokanmeldere til å klaske seg begeistra på lår og legger mens de skriker «For et originalt språk!» og «Wow! Dette var dypt!»


Jeg gir ut denne ene boka. Til dere som leser her, til dere som har backa meg opp, til dere som synes det er en fryd å lese om kravene Bønnas mor stiller til skolen. Det er til dere jeg lager boka. Og kanskje bittelitt til meg sjøl? For det er jo stas å fikse noe sjøl, lage noe, kreere noe. Om det så er en genser, et fotoalbum, ei kake, et barn. 
Eller ei bok. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails