tirsdag 1. september 2020

Hvem er jeg? Et fjasefritt innlegg.

Det jeg skriver må jo alltid tas med ei klype salt. Jeg overdriver og setter ting på spissen. Humor er en individuell greie som det er vanskelig å måle. Eller sånn er det vel med det meste som skrives - det noen synes er rørende og dypt, synes andre er pjatt og patetisk, det noen synes er klokt og velskrevet, kan andre mene er selvfølgelig svada, og det som jeg mener er morsomt, kan andre se på som vemmelig vrøvl. 


Dette var egentlig en intro til et litt sånt ekte innlegg fra meg, der jeg ikke skal vrøvle, ei heller prøve å være så fryktelig morsom.


So here we go!



Jeg heter Pia, er 49 år gammel, kommer fra Indre Østfold, bor på Kongsberg, jobber som norsklærer, har fire barn (og nå blir jeg nesten utmattet av å være så privat, men jeg fortsetter...) Jeg liker å skrive, og jeg liker å leike med ord og formuleringer. Jeg har vel alltid likt å skrive. Og 22.oktober kommer boka mi, «Bare Bønna - en engasjert mors perspektiv» og det er jeg så innmari stolt av. (Og her trur jeg at jeg må over til å intervjue meg sjøl, ellers blir det for kleint)


Hvorfor gjør du dette nå?


Altså, jeg har jo skrevet her i Pias verden i mer enn 10 år. Brevene fra den fiktive Bønnas mor slo veldig an, særlig blant lærerstanden, og mange har ymta frempå om bok. Jeg har aldri turt. Jeg tenker som så mange andre at «nei, jeg ække bra nok» eller «Det blir bare pinlig» eller «Jeg vikke prakke orda mine på andre». Men så blir man klokere, da. Eller eldre. Mer trygg på seg sjøl. Får mer tillit og tru på sine egne greier. Så nå gjør jeg det. 


En engasjert mors perspektiv... Er det deg?


Nei! Absolutt ikke! Altså, jeg er engasjert, og jeg synes engasjerte foreldre er bra! Det må jeg få fram. Men det kan bli for mye av det gode. Og noen ganger engasjerer folk seg i litt feil ting. Og det prøver jeg å få fram i boka...



Ja, for det du skriver, kan jo oppleves som krenkende for noen? Du fleiper med en del ting som man vel egentlig ikke bør fleipe med?


Jeg mener at man må kunne spøke om greier uten at folk skriker opp om krenking. For meg er humor at man tør å tråkke litt utafor noen grenser. Satire og ironi kan være vanskelig å forstå.


For meg er det en selvfølge at man skal vise respekt, at alle er like mye verdt og at man skal oppføre seg ålreit. Men det blir kjedelig å skrive akkurat de orda. I boka om Bønna presenteres skolehverdagen gjennom en annen innfallsvinkel, og forhåpentligvis oppnår jeg at folk kan tenke, reflektere, samtidig som de trekker på smilebåndet.


Så du mener at «Bare Bønna» er ei dyp bok?


Nei! Eller jo! 

Altså, den er jo veldig lett skrevet, og som jeg skrev om humor i innledninga: humor er subjektivt, og dette blir en enten-eller-bok: Du kan hikste av latter, eller du kan himle oppgitt med øynene og tenke at «Dette her er da bare patetisk pjatt!». Det er den første gruppa jeg skriver for. Veldig mange synes det jeg skriver om Bønn er morsomt. De vil digge boka. Boka skildrer skolelivet på en humoristisk måte.

Ønsker man å reflektere litt over det jeg skriver, er det mye å tenke på som er mer «dypt». Krenking. Livsmestring. Krav. Oppførsel. Ansvar. Ikke legg skylda på alle andre, ta tak i deg sjøl først!


Synes du ikke det er ille at du harselerer over en sårbar gutt som tydelig sliter på skolen?


Du må nesten lese boka først. Jeg synes ikke Bønna er sårbar, jeg trur han er en kreativ og kul fyr som kommer til å klare seg bra! Eller det veit vi vel egentlig ikke? For alt i boka er jo sett gjennom moras øyne - det er hennes tolkninger og innspill, vi veit jo egentlig ikke hva Bønna mener og tenker. Den som det harseleres over i boka, er mora. Det er hun som kommer desidert dårligst ut. Hun kritiserer, sparker nedover, fordømmer, skylder på alt og alle.


Hvorfor fortsetter du ikke å blogge?


Som jeg sikkert har nevnt utallige ganger opp igjennom åra, er det liksom noe litt kleint ved å blogge. Å skrive er greit. Men blogging innebærer liksom noe mer, du må dele, utlevere deg sjøl på en måte som jeg ikke er komfortabel med. At jeg i dette innlegget er privat, er rett og slett fordi jeg føler at jeg skylder bokkjøperne mine det. Jeg har åpna for salg av boka mi, men vil folk kjøpe av noen de egentlig ikke aner hvem er? Derfor står jeg fram, sånn at dere kan få bli bittelitt kjent med meg.



Åssen er du, da, sånn ellers?


Hjelp, sånne spørsmål er vanskelige. Igjen, jeg er egentlig en privat person. Jeg liker ikke å dele så mye om meg sjøl. Skal jeg prøve å legge bort beskjedenheten, kan jeg si at jeg er smart, reflektert og raus. Kreativ, morsom og sterk. Blant folk er jeg ofte taus, lyttende. Faktisk litt sjenert? Og det kan være vanskelig for folk å tro, fordi jeg også kan framstå som trygg, selvsikker og «kul». (Og jeg er jo det også!) I sosiale settinger kan jeg noen ganger være usikker, og den usikkerheten kan kanskje lett oppfattes som arroganse? Æh, nå er jeg igang med selvransakelse og utlevering, så jeg trur jeg stopper her.


*De fine bildene av meg, er det dyktige Ann Sissel Holthe som har tatt*


onsdag 19. august 2020

Navnevalg. Et bokcover.

Jeg vil jo at denne boka skal være bra. Både innhold og utseende. Jeg innså at jeg ville trenge hjelp av en som er proff, så jeg hyra dyktige Borghild Fallberg til å lage bokomslaget mitt. (Hun tar seg også av oppsett på sidene i boka, pluss illustrasjoner.)

Det er alltid litt ekkelt å presentere noe du sjøl synes er bra, for man veit jo at det alltid finnes andre synspunkt. Det blir som når du vil dele hva barna dine skal hete, og du i god tro spør: «Hva synes dere om navnet Milly-Emilie?»,  «Synes dere Jan og Finn-Frode blir fine navn på tvillinger?» eller «Matcher Nora med Nelius?» 

Da ønsker du tilbakemeldinger som «Tøft!» eller «Kjør på!» eller «Wow, så nydelige navn!», men du kan like så godt få «Herregud! Styr unna!», «Grusomme navn!» eller «Hva med Kriss-Leon eller Sigmund?» 


Men, mine damer og herrer, her er forsida! Med tittel! Og her blir det ikke rom for innspill som «Jeg synes du burde endra fonten!» eller «De fargene gjorde seg ikke helt!», for forsida blir sånn som dette. 


Og bare vent til du får se baksida! Og ikke minst innsida! 


Boka «Bare Bønna» kommer 22.oktober.


tirsdag 18. august 2020

Hva skal boka hete? Og hvordan ser den ut?

Jeg la ut en liten facebook-status for å involvere leserne mine. 

«Gangen i bokutgivelse», lissom.

Det ble jo en enorm respons. 

Not. 

Og jeg tenker at «Herregud, Pia, hva er det du egentlig driver med??». 

Men har jeg sagt A og B og alt det der, ja, så er det vel bare å kjøre på. Boka skal ut. (Og...tada! Dere som leser her, får nå vite at det blir boklansering 22.oktober. Så hold av datoen!)


Ok. Jeg elsker jo quiz. Så da blir det quiz ang bokas forside og tittel.


Quizzen blir følgende: Hvilken av disse snasne bokforsidene tror du jeg har valgt?


1. Kvinne som står med ryggen til er jo alltid en innertier, sånn bokforsidemessig.

2. Som norsklærer burde jeg vel unngå skrivefeil på selveste forsiden? 

3. Nå snakker vi? Eller?
4. Lekre matbilder og oppskrifter selger som aldri før. En slik forside kunne kanskje gjort seg?


5. Igjen: en delikat forside som vi fenge kvinner som er opptatt av interiør og  kaffekopper. 
6. Ord som GRIPENDE er jo alltid...eh..gripende.


7. Før du bruker enormt mye tid på å granske disse bildene, har jeg faktisk enda en opsjon: Kanskje jeg heller har satt bort coverdesign til ei som faktisk kan dette, og at boka hverken ser ut eller heter det som dere ser i dette innlegget?


Jeg har brukt en app som heter Canva til å leike meg litt. Der finnes massevis av maler til det meste, også bokomslag. 


torsdag 30. juli 2020

Dumdristig? Og instabilder.

Fordi jeg gikk godt forberedt og velkledd til Trolltunga, klikka ordføreren i Stranda fordi folk tar dristige bilder ved Flydalsjuvet. «Ren idioti!» raser han, og mener at folk som ikke følger fjellvettreglene bør betale redningsaksjoner sjøl. Og jeg er helt enig. Hvis jeg skulle deise nedfor en skrent i Stranda fordi jeg går i flipflops og fokuserer på sminken min istedet for stien, så burde jeg betale for redningsaksjonen sjøl. Akkurat som jeg bør betale for min egen karantene hvis jeg gir blaffen i koronaråd og stikker til Spania på tampen av ferien, eller at jeg må betale bot hvis jeg feilparkerer med vilje. 

Noen uttrykker sin bekymring over mitt famøse hoppebilde fra Trolltunga. Mine fire barn kunne faktisk bli morløse hvis jeg av en eller annen grunn skulle omkomme der jeg svever tjue centimeter over fast grunn. Vel, tar du en titt på min insta-feed, finner du rimelig mye som er mer dumdristig enn det Trolltunga-bildet.

Her, for eksempel, svever jeg sikkert minst sytti meter over bakken mens jeg faktisk griper tak i sola. At jeg ikke svei av meg armene her, er jo et under. 

Her hopper jeg så glad og lett foran Kilimanjaro. I flipflops! Tenk på alle slanger, skorpioner og hyener som står klare til å kaste seg over meg når jeg lander. Jeg har sikkert ikke smurt meg heller, og er dømt til en alderdom med store hudproblemer.

Her hopper jeg, på skrått, uten bunadssko! Bunadspolitiet står klare til å sperre meg inne når jeg blir ferdig med å hoppe.

Og her synes det ikke en gang at jeg hopper! Her er jeg sikkert i gang med noe enda mer dumdristig enn hopping. Antageligvis er jeg på vei utfor fossen i ei tønne. Uten armringer og flytevest.

Og du? Utfordrer du skjebnen i det daglige? 

fredag 24. juli 2020

Ut på tur!

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et av mine vanlige, flåsete innlegg, denne gangen om fjellturer, der budskapet skulle være at det egentlig bare var å stikke opp på en eller annen snasen fjellformasjon, få tatt et spektakulært bilde, og så stikke ned igjen. Kakestykke, lissom. Merka som krevende løype inne hos DNT? Yeah, right. Når jeg kan gå opp dit, kan vel alle.

Men så kom jeg på at det ble litt feil. For du MÅ faktisk være litt forberedt før du legger ut på en eller annen fjelltur. Du må være godt og riktig kledd. Du må vite at du klarer å gå både langt og på ulendt terreng.

På sosiale medier kan man bli blenda av de kuleste bildene på de kuleste stedene, men husk at bak en perfekt fasade kan det skjule seg mye grums.

I sommer kan det se ut som om jeg sprekt og sporty har hoppa meg opp på diverse fjelltopper i Norge. Det er jo for så vidt sant, og jeg kunne godt ha sagt sånn som jeg pleier å si «Æh, Trolltunga! Det vakke SÅ ille, da! Alle kan gå dit!» Og på en måte er det sant. Det var ikke så ille som jeg hadde frykta. Men du må ha gode tursko. Du går på snø, gjennom bekker, på steiner og på grus. Du må ha gode klær. Du kan få sol, og et par timer seinere kan det snø og blåse. Du må drikke og spise og alt det derre der. Du må fikse å bli sliten og få vondt i beina. Og når du etter noen timer er våt av svette, kjenner at en tånegl er løs og higer etter en tur på et vanlig toalett, så må du klare å fokusere, tråkke riktig og gå videre. Vi hører stadig om folk som må reddes ned fra fjellheimen fordi de har ramla, vrikka beinet eller at de rett og slett er utmatta. 

Jeg er så heldig å ha en meget turvant mann med meg på turer.

Så når du nå ser mine spektakulære hoppebilder, så vit at det ligger en del svette mil, støle legger, vonde knær, sutring og løse tånegler bak. 




onsdag 10. juni 2020

Veien mot ei bok: intervju. Av og med meg selv.

Serr?? Går du all in og blir forfatter, lissom?

-Eh nei. Jeg er fortsatt lærer, og skal fortsette med det. Men for å gi ut boka om Bønna, er det visse lover og regler jeg må følge, og jeg måtte registrere meg som et enkeltpersonforetak (ENK) fordi jeg har tenkt til å selge boka. Pluss jeg måtte registrere meg som forlag, få et ISBN-nummer til boka, ja, hele pakka. Så da er jeg lissom forfatter. En stakket stund. 

Blir du forfatter, skal du vel fortsette å være det?

-Nei! Jeg skal gi ut denne ene boka! Det er målet mitt. 

Hvorfor gjør du dette nå?

-Hmmm? Kanskje av flere grunner. Jeg har skrevet i mer enn ti år. Jeg har faktisk en del gode tekster, og det hadde vært kjekt å få samla dem. Som bokelsker er det stas å skulle lage sin egen bok.
Mange har etterspurt Bønna i bokform. Jeg føyser jo ofte sånn skryt bort og tenker «lissom at du synes det!»,  men nå prøver jeg å ta det litt til meg. Det er såpass mange som har sagt noe positivt om Bønna-breva at det vel ligger en sannhet bak det de sier. 
Bloggen Pias verden går vel sakte, men sikkert, mot en stille død. Ei bok blir en flott og verdig avslutning!
(Og så blir jeg snart femti år. Jeg prøver å utfordre meg sjøl og prøve ting jeg tidligere ikke har turt...)

Er boka bare en samling av tekster fra bloggen?

-Nei! Eller litt, kanskje. I boka blir det 67 Bønna-brev. 10 av dem er helt nye. I tillegg har jeg ført på, endret og strøket, så mye vil oppleves som nytt. Det blir mange godbiter, for å si det sånn!

Blir boka sånn kjedelig «Bønna tuslet langs veien. Han så seg rundt. Angsten grep ham som en klo rundt hjertet. Hva ville lektor Monsen si i dag?...»?

-Nei! Det blir de vanlige breva! Til Else-Beth eller andre, fra Pia, og med et snasent PS til slutt. Boka blir morsom!

Fortell litt mer om boka, a!
  • Ja, siden du nå spør: I boka følger vi Bønna fra 1. til 10.klasse, altså gjennom hele grunnskolen. Jeg har prøvd å strukturere boka som årshjul, kapittel 1A blir i starten av første klasse, 1B blir neste brev. Andre klasse starter med 2A, så følger 2B, 2C osv. Og 9., for eksempel? Jo da, samma greia, 9A, 9B, 9C, osv. En liten IQ-test, det der. Men såpass forventer jeg av bokas lesere. De må klare å bla i ei bok.

Åssen blir det med salg, da?

-Jeg kommer til å opplyse om salg i bloggen og på Facebook når den tid kommer. Etter sommerferien kan vi kjøre på. Vi gjør det enkelt med vipps? Og så håper jeg at mange kjøper. Jeg har pusha minimalt med betakaroten, hårprodukter og implantater, så nå håper jeg at jeg får lov til å pushe litt mine egne tekster.

Kvaliteten på boka, da?
  • Det blir jo ikke et tungt, litterært storverk, det her. Og noen vil kanskje kalle det platt, patetisk og pinlig? Men jeg synes den blir underholdende, og jeg kan jo skrive. Det blir jo faktisk ei bok der jeg kunne ha kjørt reklamer som «Tusenvis av lærere kan ikke ta feil - Bønna ruler!» eller «Le med lærerstanden, les om Bønna!». Ellers blir det ei skikkelig bok, med hardt omslag og proft cover og til og med illustrasjoner. Jeg merker faktisk at det kribler litt både her og der, for jeg er så spent! Men dette blir bra!
Helt til slutt. Hvorfor har du noen strekavsnitt her og noen punktavsnitt? 
-Ja, det var et godt spørsmål. Og her endrer fonten seg også! Jøss! Jeg kan vel bare si at iPad ikke alltid er så egna til blogginnlegg. I tillegg er jeg ingen kløpper med design og oppsett, og har sørga for at andre skal ta seg av akkurat det i boka mi.

onsdag 3. juni 2020

Veien mot bok

Jeg var jo godt igang med boka om Bønna, ivrig og gira.

Så kom koronaukene, og skolehverdagen ble plutselig endra.
Bønna ble skjøvet litt bort, og da jeg endelig dro ham fram igjen, tenkte jeg at «Hmm, er dette så morsomt nå da?». Plutselig var jo verden litt dyster, og dessuten var det ikke lenger hysterisk med foreldre som overdrev med munnbind, avstand og hygiene. Det var blitt normalen, lissom.

Men jeg konkluderer med at JO! Brevene fra Bønnas mor ER morsomme! Og er det noe vi trenger, er det befriende fjas. 

Det blir 67 brev, der vi følger Bønna gjennom hele grunnskolen. 

Dere som har den samme humoren som meg, vil jo elske boka. Og jeg håper at dere vil støtte  meg og etter hvert tipse andre som vil være aktuelle lesere.

Jeg gruer meg litt til markedsføringsbiten, men jeg er jo nødt til å få spredd dette på en eller annen måte. Men jeg trur at vi klarer det sammen?

Boka kommer til høsten, og jeg skal la dere få følge meg på veien mot ei ferdig bok. 

Jeg gleder meg!


søndag 19. april 2020

Koronakaniner? Og frykt.

Jeg merker at jeg bare MÅ mene noe om Korona. Nå kan dere jo ta dette jeg skriver like lite seriøst som så mye annet bullshit dere leser på sosiale medier. Men jeg tenker CHILL!! Altså, ikke chill når det gjelder å følge myndigheters råd om håndvask og distansering og sånn. Men chill med all den frykten og ryktespredninga! 

Ja da, vi snakker pandemi og krise og seriøse saker her. Og nå har myndigehetene prøvd å oppdra oss. Du har sikkert fått med deg dette med håndvask? Og du har sett de hjelpelinjene inne i butikkene der de minner deg om å holde avstand? At vi skal unngå kontakt med folk i risikogruppa? At vi skal unngå store folkemengder? Du har sett at arrangementer og reiser og konserter er avlyst? Veldig mye er stengt? Alt dette blir gjort av en grunn. For å få kontroll og oversikt og begrense smittespredning.

Men så skjønner du kanskje også at et samfunn ikke kan stenges helt for evig og alltid? Vi er avhengige av at ting skal gå rundt. Vi må jobbe! 

Sjelden er jeg stoltere av å være norsk når jeg ser hvordan myndighetene står fram i kriser. Jeg ser trygge og tydelige ledere, som tar folk på alvor, som prøver å opplyse og trygge, men samtidig realitetsorientere. For dette er jo noe nytt. Ingen kan vite akkurat hvor mange som får Korona, hvor mange som dør, hvor lenge dette vil vare. Men så er det forskning og sånn da, og det er noen som veit mer og skjønner mer enn andre, og de må vi høre på og stole på.

Nå åpner barnehager og deretter 1.-4.klasse. Det er jo supert! Men jeg ser mange er livredde og skriver at barn er prøvekaniner og kastes ut i krigen og det som verre er.

Hør her. Jeg skjønner at du engstelig i visse tilfeller. Er du for eksempel en sengeliggende 87-åring bør du kanskje ikke sende toåringen din i barnehage. Har du en femåring med kreft, store cyster i lungene og som samtidig brygger på en kraftig forkjølelse, holdes jo barnet hjemme. Er du over 70 år, har Downs syndrom og jobber i barnehage, skjønner jeg at du ikke har så lyst til å gå tilbake til jobb akkurat i disse tider. Men det jeg nevnte nå, er jo spesielle tilfeller! Andre, som har ålreit helse og det meste er på stell, kan faktisk begynne på skolen eller i barnehagen. 

«Ja, men de kan jo smitte våre kjære syke og gamle!» roper da noen. «Ja, men, skjønner du», roper jeg tilbake, «det er nå all den derre håndvaskinga og distanseringa og sånn kommer inn i bildet, det vi har øvd oss på i noen uker nå!» HVIS nå barnet ditt skulle bli smitta, og HVIS du der hjemme skulle bli smitta via barnet ditt, så smitter ikke du dine hjertesyke foreldre. Hvorfor? Fordi du ikke oppsøker dem! Du skal jo holde deg unna folk i risikogruppa! Det har da vært et mantra hele tida! 

Du smitter heller ikke kollegaen din på kontoret fordi du holder avstand, du er nøye med håndhygiene og skulle du bli sjuk så drar du hjem! Skjønner du? Hvis en åtteåring skulle få Korona på skolen, så drar hun ikke direkte på håndballturnering med overnatting og smitter femti andre, fordi alt sånt er avlyst! Og dagens åtteåringer er ganske så opplyste når det gjelder smittevern, så de hverken nyser eller hoster på andre, og de vasker hender så det står etter og de veit at de ikke skal kaste seg rundt halsen på besteforeldrene sine akkurat nå. Nå kan vi slippe litt opp, fordi nå veit vi mer om hva vi kan gjøre for å forhindre smitte. 

«Men hvorfor åpner barnehager mens vi ikke kan få feire 17.mai som vanlig eller dra til Sverige på harryhandel?» spør noen og da tenker jeg at nå kverulerer du. Eller så er du litt dum.

Og ja da, det er alltid noen som vil bryte noen regler og det er alltid noen som vil bli smitta og det er alltid noen som vil dø, og sånn er lissom livet. Det er her mange kommer trekkende inn med hvor mange som dør av vanlig influensa og da blir noen provosert fordi at Korona er jo noe heeelt annet, og ja, det er det. Men dette med influensa eller trafikkulykker eller at 18 000 barn daglig dør i verden pga sult, trekkes inn for at vi skal få litt perspektiv på ting. Men jeg ser jo at det med perspektiv ikke helt funker for alle. De som er livredde for å sende sunne treåringer i barnehage, er merkelig nok ikke like livredde for å ta barna med på en biltur, la dem gå i trappa eller leike på kjøkkenet. Sannsynlighetsregning er ikke noe for alle. 

Folk må få føle frykt, for det er ikke så lett å styre følelsene sine. Men vi bor faktisk i et av verdens beste og tryggeste land. Jeg stoler på at myndighetene vil oss vel. Jeg veit at barnehager og skoler gjør sitt beste for å gjøre hverdagen så trygg og bra som mulig. 

Og husk at akkurat som man kan spre frykt og usikkerhet, kan man også spre trygghet. 


Lykke til med barnehage- og skolestart!

mandag 16. mars 2020

Bønna i Coronaens tid





Til Bønnas lærere.

Heisan!

Jeg er litt satt ut av alt som skjer nå.

Vi kom i helgen hjem fra en herlig, utvidet vinterferie i Kitzbühel. Allerede i ferien begynte det å hagle inn beskjeder om sykdom og virus, og jeg ble helt tappet for krefter og så meg nødt til å slå av mobilen. Man er tross alt på ferie for å hente seg inn.

Når vi nå kommer hjem, får vi beskjed om at vi må settes i karantene! Og at Bønna ikke skal på skolen! Hva er dette for noe tull? Mener du at vi skal være innesperret med en 16- åring døgnet rundt og i tillegg ha ansvar for hans skolegang? Aner dere hvor krevende det kan bli?

At alle skoler plutselig legges ned, er vel rimelig drastisk, men jeg er ikke forundret. Nok en gang velger dere lærere minste motstands vei, og lemper ansvaret over på oss foreldre. Hva skal dere gjøre de kommende ukene? Stå på verandaen og spille blokkfløyte til ære for alle som faktisk jobber i disse dager? 

Greit nok at dere sier dere skal holde kontakten med elevene via sosiale medier, men hvor arbeidskrevende er det? Jeg har tidligere fått refs på jobben pga min bruk av sosiale medier. Når dere lærere skal få leke dere i arbeidstida med sosiale medier, er det liksom greit. Er det rart at det skapes misunnelse og ufred i verden, spør nå jeg? Dessuten tipper jeg at Bønna vil blokkere dere lærere i samtlige kanaler, så ham må dere nok prøve å nå på andre måter. 

Jeg krever at dere tar det fulle ansvaret for min sønns skolegang. Dere er vel ikke alle syke? De som er friske kan fint komme og hente Bønna og ta ham med til et passende læringslokale, hvis det nå er slik at skolen er stengt. Hva med å tenke litt alternativt og kreativt? Her har dere lærere mye å lære av andre yrkesgrupper. Dere burde brette opp armer og bein og trå til for fellesskapet!

For meg er det greit å bli pålagt karantene. Neste uke skal vi arrangere Baywatch-fest med gode venner, men min faste frisør og skjønnhetsterapeut har tatt seg en toukers, og min ettervekst gjør at jeg kanskje blir nødt til å bytte tema. Jeg antar at det er et dårlig utvalg av fresht badetøy i butikkene nå, men jeg skal ta meg en shopping-runde og se hva jeg finner. Det kan godt hende vi blir nødt til å kjøre en mer ordinær fest som Cowboy eller Hippie, men jeg skal nok klare å komme i havn uansett! Jeg har stått i kriser før!

Apropos kriser - den pågående dorullkrisen slipper vi heldigvis, siden vi raust har støttet Bønnas russetid med innkjøp av åtte paller toalettpapir. 

Mvh Pia


P.S: Når jeg tenker etter, er vi vel i faresonen hvis vi skulle bli smittet av dette Corona-viruset. Bønnas glutenintoleranse og min irritable tarm plasserer oss i den mest sårbare gruppen. Derfor kunne vi tenkt oss å få kjørt opp diverse hjelpemidler og medisiner som vi kan ha stående sånn i tilfelle. Jeg prøver å ringe både fastlege, legevakt og 113, men det er skammelig lite respons, derfor ber jeg skolen om å ta denne saken videre. Det sitter tusentalls av passive lærere hjemme i disse tider, og dere burde for skams skyld anstrenge dere litt for å skåne oss som tilhører en risikogruppe. Jeg ber dere om å ta en ringerunde eller ev møte direkte opp på sykehuset for å få tak i munnbind, vernesko og en liten respirator. Fint om dere kan få tak i en respirator som kan passe i skiboksen - regner med at vi drar et par dager på hytta nå som det er meldt bra vær.

lørdag 1. februar 2020

Selskapskvinnen



Siden jeg nå har tenkt til å gi ut boka om Bønna, ønsker jeg å gjøre det sånn skikkelig. Å stå på kopirommet og smugkopiere tusen eksemplarer som jeg deretter stifter pent sammen og legger i ei plastmappe, var ikke helt det jeg hadde sett for meg. Det blir ei skikkelig bok. Sånn med stive permer og bokomslag og strekkode.
For å få til dette, må jeg jo benytte meg av visse tjenester. Og da må jeg være proff. Så jeg oppretta et enkeltmannsforetak sånn at jeg får et organisasjonsnummer.
Jeg tenkte at nå kunne jeg drive og flikke på denne boka i ro og mak.
Så ser jeg at det står i lokalavisen «Pia starter selskap!» og jeg, rampelysets stjerne, får litt nerver. Men hey! Har man sagt A får man komme seg gjennom resten av alfabetet også.
Og jeg skjønner at jeg må foreta en personlighetsendring fram mot høstens bokslipp. Som en klok person sa «Du får jo ikke solgt noen bøker hvis du ikke vil snakke om boka di». 
Derfor skriver jeg disse innleggene her. Dette er min promotering fram mot ferdig bok. 

Jeg ser med gru fram til boka skal selges sånn på ekte. At jeg kanskje må stå smilende og small talkende på det lokale kjøpesenteret, med ei kasse bøker og en velvillig signeringspenn. 
Den tid, den sorg.
skjermdump fra Lågendalsposten


Nyheten om Pias selskap var circa like stort som at en full mann har sovna på et fortau. Det er ikke på coronavirus-nivå, lissom.

torsdag 16. januar 2020

Veien mot Bønna-boka.


Erru gæærn? Harru gått fra vettet?
Sånn er det kanskje noen som tenker. 
Å gi ut ei bok helt på egen hånd er kanskje dristig. Men jeg vil prøve. 
De fleste tekstene har jeg jo allerede. Og folk har lest og ledd og likt. Så gjenstår det noen småtterier som å designe selve boka, å brekke om (jepp, jeg har lest meg opp på ord og begreper!), å få noen til å lage ei forside, skaffe noen som kan illustrere. Og ikke minst markedsføre, bokføre, selge, fakturere, regne, og skjønne hva moms og mva egentlig er.

Men jeg har lyst til å gjøre dette. Jeg øver meg på å bli modigere. De siste åra har jeg hoppa uti skumle ting som jeg har vært livredd for å gjøre, og det har gått bra. Jeg vil prøve ut ting. Jeg veit jeg kan. Jeg vil ikke plutselig forsvinne fra verden uten å ha gjort de tinga jeg kunne, burde eller skulle gjort.
Jeg har null ambisjoner om å bli en bestselgende forfatter. Jeg satser ikke på månedens hovedbok i bokklubben, ei heller på en klassiker som blir stående som en bauta i norsk litteraturhistorie. Dette blir ikke ei bok som får bokanmeldere til å klaske seg begeistra på lår og legger mens de skriker «For et originalt språk!» og «Wow! Dette var dypt!»


Jeg gir ut denne ene boka. Til dere som leser her, til dere som har backa meg opp, til dere som synes det er en fryd å lese om kravene Bønnas mor stiller til skolen. Det er til dere jeg lager boka. Og kanskje bittelitt til meg sjøl? For det er jo stas å fikse noe sjøl, lage noe, kreere noe. Om det så er en genser, et fotoalbum, ei kake, et barn. 
Eller ei bok. 

søndag 12. januar 2020

Bok om Bønna!

Det blir Bønna-bok! Helt på egen kappe. Som dere vel merker, er bloggen på vei ut i en evig dvale. Men det hadde vært kjekt med et håndfast Pias verden-minne. Siden det er brevene om Bønna som har slått best an, blir det de som får æren av å havne i ei bok. 
Jeg har blitt inspirert av Berre Kristin, som før jul tro til og ga ut sin egen diktsamling. Jeg må vel klare det samme? Ikke å gi ut dikt, men å lage ei bok?

Kanskje jeg tar meg vann over hodet, men når jeg nå skriver det her, føler jeg en forpliktelse. Det blir lissom som å stå fram og si at man skal gå ned 70 kilo i løpet av året, bygge ei hytte av negler og hår, eller fullføre Tokyo maraton. Er det publisert på sosiale medier, kan du lissom ikke feige ut...

Jeg kommer til å trenge hjelp, tips og råd. (Og kunder, når den tid kommer...)
Men la meg starte. Så går vi for bokslipp før jul. 


Hva skal boka hete, synes du?

torsdag 9. januar 2020

Store planer i 2020!

Godt nytt år, folkens!
Og for et år det skal bli!

Jeg digger jo kviss, finter og spekulasjoner, så her får dere noe å tenke på:
I år skal EN av følgende hendelser skje. Hva tror du er riktig?

  1. Jeg skal flytte til Spania! Bo der i to år, jobbe og nyte varmen.
  2. Jeg skal bestige Asias tre høyeste fjelltopper!
  3. Jeg skal utgi ei bok! Endelig kommer Bønna i bokformat!
  4. Jeg skal gifte meg!
  5. Jeg skal starte et dyrepensjonat! Jeg skal ha fokus på katter og hunder, men har også en lama i kundekretsen!
  6. Jeg har meldt meg på triathlon! I Stavanger!
  7. Jeg skal bli bestemor!
  8. Jeg skal arrangere mitt 50-årslag på en diger låve, og jeg skal invitere samtlige av mine Facebook-venner!
  9. Jeg skal åpne en butikk der jeg skal selge garn, makroner og hjemmelaga drops!
  10. Jeg har begynt å spille klarinett, og skal ha min debut-konsert i løpet av våren!


Jeg gjentar, i tilfelle noen av dere er av den mer tungnemme sorten: 
KUN ETT AV DE TI UTSAGNA ER RETT. 
Hvilket? Kjør debatt!
Related Posts with Thumbnails