tirsdag 13. august 2019

Villmarkskvinnen!

I sommer sendte jeg en snap av at jeg var på telttur. Og fikk svar fra noen venninner om at «Den så vi ikke komme!» Nei, den så heller ikke jeg komme. Til mitt forsvar var det snakk om kun EI natt i telt, jeg var godt mentalt forberedt, jeg hadde med meg boller, cola zero og et eksklusivt liggeunderlag. Så det gikk helt fint.

Grunnen til teltinga var at jeg skulle opp på Kjeragbolten. Jeg har i hele mitt voksne liv drømt om å komme meg opp på et sånt sted der man kan ta de nydeligste bilder. Og nå var tida inne. Neste år blir jeg femti, lissom. Da er det vel over og ut. Så Kjeragbolten måtte bestiges nå.

Greit. Telt for å være i nærheten av der stien til Kjeragbolten starta.  Vi satt opp teltet, vi sov litt (sykt mange hypre sauer med bjeller i området. Veldig irriterende!), vi våkna, vi begynte å gå oppover den bratte stien mot Kjeragbolten.
Sykt stolt kvinne!

Det var veldig bratt. Jeg pusta sånn astmaaktig med svært åpen munn. Turkameraten min, en meget sprek mann som jeg kanskje bør introdusere her en eller annen gang, gikk med lette skritt foran meg. Han pusta sikkert normalt gjennom nesa. Han smilte og hadde the time of his life, mens jeg holdt på å kollapse. Bak oss gikk et ungt, tysk par. Jeg tenkte at jeg bare fikk resignere, og stoppet opp for å slippe dem forbi meg.  Da fikk jeg en åpenbaring. Det unge, tyske paret pusta også tungt! De hadde også åpne munner! De var slitne! Dermed gikk jeg på. Og etter et par timer var vi ved den berømmelige bolten, og da gikk jeg brått fra den dypeste utmattelse til en sånn mer gira gledesrus.

Jeg hoppet lett og elegant ut på bolten, fikk tatt de mest vidunderlige bildene et menneske kan tenke seg, og så var det å komme seg nedover igjen.

Og alle var enige om at det hadde vært en bra tur.

Har du vært oppi der?


1 kommentar:

  1. Kommer ikke på tale. Har ikke sovet i telt siden 1994, og jeg får angst av sånne bilder.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails