tirsdag 31. juli 2018

Vil du ha en Personlig almanakk?

#annonse

Et av sommerens høydepunkter, kommer akkurat nå:

Jeg gir bort en personlig almanakk til en av dere! Hæ?! Får det blitt bedre, spør nå jeg.

Du skjønner greia, du kan gå inn på Personlig almanakk og designe din helt unike almanakk.

For meg holder det helt fint med de standardvalgene inne på siden, sånn at du velger forsidebilde, farger på sidene. fører inn bursdager, velger en snasen farge på strikken, osv. Sjekker du #personligalmanakk og #pasquad18 på instagram, ser du folk som designer de lekreste almanakker, og kanskje kan du stjele noen ideer?










Uansett, hvis du vil vinne et gavekort sånn at du kan lage din helt egen personlig almanakk, legger du bare igjen en kommentar her. Eller på bloggens facebookside.
Og jeg trekker en vinner om et par dager.

søndag 29. juli 2018

Escape room

Jeg har vært en tur i Kroatia, og hva var da mer naturlig enn å besøke et Escape room?
Broren min snakka varmt om sånne rom, der du da blir sperra inne i et rom og må løse diverse koder og oppgaver for å komme deg ut. Gutta mine tente umiddelbart, jeg måtte jo late som om jeg tente umiddelbart, og så dro vi. Siden jeg ikke skjønte noen ting av det broren min forklarte, trøsta jeg meg med at jeg sikkert kom til å skjønne noe når jeg kom inn i det rommet.

Det skjedde ikke. Jeg skjønte ingenting.

«Der er det periodiske systemet! og «Trekk fra fødselsdatoen til Da Vinci!» og «Legg sammen de talla under lyset på kartet!» ropte broren min, ungdommene var helt med, og jeg tenkte på om jeg kunne gå ned i solfaktor.

Jeg la merke til masse klær som hang på veggen. «Kanskje vi skal kle oss ut!!» skrek jeg ut med dobbelt så stor innlevelse som de andre når de ropte om de hersens kodene. Og broren min, den omtenksomme, empatiske fyren, som egentlig burde sagt «Eh, vi har rimelig mange koder å knekke, og du vil vi skal bruke tid på å kle oss ut?», sa faktisk «Eh, ja, det kan vi jo gjøre!»

Han visste nok at det var helt meningsløst, men for meg var det lissom en mulighet til å skinne. Kanskje når vi fikk på oss de klærne, så ville rommet bli flombelyst og en rekke koder ville åpenbare seg? Kanskje skuffene ville sprette opp hvis jeg tok en hatt på hodet? Kanskje vi ville høre en dyp, behagelig stemme si over høyttaleranlegget: «Dere har heldigvis med dere en vis kvinne som akkurat nå har løst et avansert oppdrag og satt ny rekord! Hun vil bli belønnet med fotmassasje ved utgangen.»

Men ingenting skjedde, de andre fortsatte med å løse den ene koden etter den andre, og jeg tusla rundt i mitt kostyme. Tok litt på vegger og stirra på en skuff. Prøvde å late som om jeg var en del av gjengen. Plutselig kom vi inn i et nytt rom, de andre fortsatte med kodeløsinga si, så fant de en hellig gral som vi måtte løpe ut med, og vips var opplevelsen over.

Ja ja, da har jeg fått blitt med på det også. Kan skryte av det etter ferien. Har vært i escape room, lissom. Og du?

fredag 27. juli 2018

Norway cup-bekymringer

Hva tenker du på? spør en av mine beste venner, nemlig facebook. Jo da, kan jeg svare, jeg tenker på Norway cup. Og hvilket helvete det er for en mor å sette seg inn i ulike baner og oppsett og kampsteder og tider. Og så må jeg huske på å sende med plaster. Drikkeflaske. Solkrem? Og alt sånn overnattingsgreier, men det får de ta ansvar for sjøl.
Jeg anser meg som rimelig oppegående, men sånne oppsett er faktisk ikke så lett å finne ut av. (Argh! Plutselig slår det meg, som en vedkubbe i magen: kanskje jeg ikke er rimelig oppegående? Herregud! Nå har jeg fått nok en ting å bekymre meg for. )

Livet ass.
Må også finne et passende outfit, tror jeg går for dette. Men jeg skjønner ikke helt det med den flaska. Pink, lissom? Er jeg fargeblind, eller er det en slags kode jeg ikke fatter? Eller er det rett og slett det jeg kunne fastslå for ca 1 minutt siden? #ikkedenskarpesteiskuffen.
I tillegg til dette oufittet, tar jeg også med meg en fotball som jeg skal kalle Wilson. I stedet for en liten fotballaktig hund, lissom.
Bilde lånt fra washingtonapparel.us

Skal du på Norway cup? Ses vi på bane 2LA9? 8 VA11? Eller kanskje rett og slett på 21EK7?
Koder ass.

torsdag 26. juli 2018

Dritt, drugs og diare. En studenttilværelse?

Nå skjer det som skulle skje:  eldstemann blir student og skal flytte på hybel.
Han fikk raskt svar og tilbud om studenthybel, og det aner meg at når noe går så lettvint, kan det være grunner til det.

Vi googler stedet han skal flytte til, og vi får følgende samtale.
Som da er mellom ung sønn som finner info på nettet, og erfaren mor som prøver å være positiv.

«Det står at det ligger midt i dritten!»  - Det betyr at det ligger midt i smørøyet, da er det kjempesentralt! 
«Diare i heisen...» - Herregud, du trenger da ikke å ta heisen!
« En del narkodealere..» - Det takler du fint! Bare unngå å handle, så går det helt fint. 
«Veggdyr..Hva er det? Og kakkerlakker?» - Dyr er bra! Da blir du ikke så ensom.
«Mye bråk fra legevakta..» - Ja men, det er jo bra med legevakt rett ved, da!
«Mamma, det har vært knivstikking og drap der!» - Herregud, sånt er det da over alt!
«Brannalarmen går ofte..det er mye bråk fra gatene...dealere banker på døra om natta...» - Du sover jo ganske tungt?
«Oppkast i inngangen..» - Da tar du bare et langt steg og kommer deg over.

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint, sjøl om jeg litt tenker at det nok ville vært annerledes med en trygg studenthybel i Sogndal eller Ørsta. Men pytt sann, de både dreper og driter der også.

Men seriøst, jeg er ikke nervøs, og det er ikke han heller. Jeg vet at jeg sender en forstandig, trygg fyr fra meg. Dessuten, skal du lære noe om verden, må du ut i den.

Farvel. Fra dølt interiør

mandag 2. juli 2018

Supersingelsommer!

Åssen er egentlig sommeren for en middelaldrende singel kvinne?
Oh, baby! Her skal du høre!
Jeg har fulle dager, rett og slett, med masse meningsfulle aktiviteter.

Jeg baker bagels og sylter bær hver morgen, mens jeg ler og slenger hodet kokett bakover og tar massevis av selfies.

Jeg løper mil etter mil oppover bratte bakker, gjerne med sånne traktordekk i tau bak meg. Det synes jeg bare er stas!

Hjemme springer jeg lett og ledig med nypedikyrte føtter over den velstelte, frodiggrønne plenen min. «Der har vi nabolagets pryd!» tenker nok naboene, både om meg og plenen. Jeg luker, planter stauder og ruller meg rundt i krydderhagen.

Morsrollen har jeg aldri taklet bedre. Tenåringsguttene tar seg mer enn gjerne en pause fra Fortnite mens de roper «Mor! Du flotte kvinne! Takk for alt du gjør for oss! Vi unner deg alt godt!» og så rydder de kjapt ut av oppvaskmaskinen og plukker opp håndklær fra badegulvet.

Og beilerne? De står i kø! Frode fra Fredrikstad, Morten fra Måløy, Hassan fra Homs, ja, det er bare å velge og vrake! Det plinges i sjekkeapper, blomsterhavet utenfor inngangsdøra blir større og større, og kjærlighetserklæringer renner inn. Her snakker vi sjekking og hooking på høyt nivå!

Om kvelden står jeg foran speilet og beundrer meg selv, tar bilder av thigh gap og byste, og deler på snap og insta.



Nei da. Ikke helt sannheten, det der. Men jeg har fått manikyr av et par åtteåringer, jeg har vaska klær,  og det er fotball-VM.  Og det er sommer og sol og fri. Det er slettes ikke verst.

Ha en strålende dag, med eller uten negler!
Related Posts with Thumbnails