fredag 25. mai 2018

Øvelseskjøring. En mors største lykke.

Noe som følger med det å ha tre tenåringer, er at det blir ganske mye øvelseskjøring.

Om vinteren tør jeg jo knapt å kjøre sjøl, så da blir det minimalt med øvelseskjøring. Da legger jeg vel opp til at ungene blir like glade i og trygge på vinterføre som mora...

Men med bare veier, ja, da blir det øvelseskjøring i hytt og pine! Med en trygg, rolig og behersket mor!

Not.

Jeg går opp i falsett i hver rundkjøring, jeg leter febrilsk etter bremser som ikke eksisterer på min side, og jeg holder meg krampeaktig fast i hver sving.

«Her må du passe deg!», «Har du sett i speilet!» og «Har du egentlig kontroll nå?» gjentas hyppig. Gjerne med litt høy og skingrende stemme.

Jeg roper «Iiiiiiiiii» gjennom sammenbitte tenner og ansiktet mitt lyser av frykt når vi møter busser eller trailere.

Når syttenåringen friskt begynte å rygge inn på en parkeringplass, ble det rent for mye for meg, og jeg brølte som om det var et ekspresstog vi holdt på å kjøre inn i.

«Mamma. Jeg ser i speilet. Og jeg har kontroll.» sier den rolige sønnen. Men jeg har ikke kontroll! Og jeg føler at øvelseskjøring også kommer på den ganske lange lista over «mammagreier som jeg ikke helt fikser».

Og du? Nyter hvert minste minutt med en uredd tenåring i bilen?


2 kommentarer:

  1. Ferdig med øvelseskjøring med 2 stk sønner, lappen i boks med neste. Jeg har sendt dem med bil til Nordnorge og på Norgesturne med instrumenter og full bil, avslappa? Nei! Men jeg unngikk øvelseskjøring det første året, skånet både dem og meg...og jeg er roligere nå... Tror jeg!

    SvarSlett
  2. Akkurat ferdig med øvelseskjøring med nr 1. Etter første gang fant vi begge ut at det var greit med noen kjøretimer med en "ordentlig" lærer før vi prøvde oss igjen. Etter det har det gått utrolig greit, og førerkortet er i boks. Pusteøvelser for ledsageren hjelper også ;).

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails