tirsdag 26. september 2017

Mye er som før

I mitt nye hjem, som jeg deler med fire barn og to katter, tenkte jeg å satse på en litt sånn trivelig og hjemmekoselig stil. På mitt lille kjøkken skulle jeg ha urter, sånn at når jeg lager mat, kunne jeg bare røske tak i litt basilikum eller knipe av litt koriander. Drysse det lett over den nydelige maten. Og alt ville blitt idyll.

Lissom at det funker. Alt visner. 
Ja ja, hvor ofte lager jeg egentlig mat med fersk basilikum? Det kan vel telles på en finger.

Men urtene står der fortsatt, klorer seg fast i vinduskarmen. Kanskje en dag vil de friskne til? Eller så går de døden AKA matavfallsposen i møte. 
 Grønne fingre har jeg aldri hatt. Den nydelige, lille hageflekken utafor er også min!


Ka du trur? Stay or go? 


søndag 24. september 2017

Holy chia-t!

Toppbloggere fråtser i sånne lukrative sponsoravtaler. Trenger de en snasen jacuzzi på verandaen? Coming up! Trenger de hjelp til å pusse opp huset? Ja, da, det fikses! Trenger de en luksusferie, en ny garderobe eller outfits til hele familien? Sånt er ikke et problem hvis du er en toppblogger!

Er du mer en bunnblogger, eller en litt sånn vanlig, liten blogger, renner det ikke inn med gode deals. Altså, noe renner inn i ny og ne, men mye er jo bare tull eller skit. Det er liksom grenser for hva man skal gidde å ta imot for siden å skulle rose det opp i skyene. «Denne syngende smokken kan jeg virkelig anbefale!» eller « Liker du å spille poker på nettet? Vel, jeg vet om den ultimate nettsiden for DEG!» er fraser som lissom ikke passer i bloggen min akkurat nå.



Men så fikk jeg forespørsel om noe matgreier. Bring it on, skrek jeg, selv om jeg ikke helt skjønte hva slags produkt det var snakk om. Chia et eller annet. Har aldri hørt det ordet.

Men nå har varene kommet. Vi snakker Chia Humara, som er det ultimate mellommåltidet, faktisk! Det står videre at Chia Humara er en naturlig kilde til protein, omega-3 og fiber, og det er 100% naturlig. Og slikt sluker jeg rått. 

Dette nydelige, lille mellommåltidet, eller drikken, kan du kjøpe på Deli De Luca. Eller så spanderer jeg ei flaske Chia Humara hvis du kommer på besøk. 


søndag 10. september 2017

Mat, mat, mat

Livet med tre tenåringsgutter merkes blant annet på matbudsjettet. 
«Hei gutter, jeg kjøpte akkurat to kilo nektariner!…åj, de var alt borte, ja..."
"Boys! Jeg har bakt herlige boller, vil dere smak....GLEFS!" Det var vel utopi å tro at et par boller kunne ligge igjen. 

Bananer tar man gjerne en tre, fire i samme slengen. Smøre seg ei skive? Hvorfor ikke seks, når man først er i gang? Og kjør på med alt vi har av pålegg og lag de diggeste ostesmørbrøda en gutt kan tenke seg. 

Hvor er kjøttdeigen som jeg hadde tenkt til å bruke til middag i dag? Den som jeg skulle fø alle på? Å, ja, den ble visst brukt til en enkel, liten lunsj til en av gutta. Hva med grandisen, som skulle ligge som en backup i fryseren til en ekstra hektisk ettermiddag? Den ble fortært en sen kveld som et lite kveldsmåltid. Hvor er rosinene? Yoghurten? Eplene? 

Potetgullposen som skulle finnes fram til helga er tom, det samme gjelder en kjekspakke. Eller, de passer på å la en liten smule ligge igjen, sånn at de skal slippe å kaste emballasjen. For sånt er sikkert sykt slitsomt. Bedre å la det ligge sånn at noen andre kan kaste posen.

Lider dere av matsvinn?

onsdag 6. september 2017

Boktips i sårbarhetens tid

Plutselig fikk jeg tid og lyst til å lese. Og jeg har hulka meg gjennom diverse bøker. Jeg tror at jeg hadde en slags innebygget kjærlighet-, smerte- og håp-radar da jeg tok et raid på biblioteket før sommerferien. Det var voldsomt så mange bøker av og for middelaldrende kvinner i livskrise jeg klarte å raske med meg. Nå var ikke alt jeg fant akkurat gull. Men jeg må få anbefale Sissel Grans bok "Det er slutt" . Der ble det mye hulking, hiksting og en del snørr, men også gjenkjennelse og trøst. Fraser som at man skiller seg for å redde sitt døende selv var jo svulstige ord som traff meg midt i hjerterota. Og jeg hiksta enda mer.

Etter andre mer eller mindre fengende bøker, endte jeg opp i slutten av ferien med Elizabeth Gilberts "Evig din", oppfølgeren til "Spis elsk lev". Her fikk jeg trua på at livet kan endre seg til det bedre, og at man til og med kan treffe sin sjelevenn, etter en skilsmisse.  Ja, jeg ble ganske så optimistisk, helt til jeg googla Elizabeth Gilbert og fant ut at hun var skilt på nytt. Nå hadde hun riktignok funnet den store lykken enda en gang, med sin beste venninne. Som var døende av kreft. Det var lissom ikke den happy endinga jeg var ute etter.

Men altså, Sissel Gran, folkens! Både for dere som skal skilles og dere som absolutt ikke skal det.

Ha en lesende kveld, med eller uten samlivsbrudd!

søndag 3. september 2017

Oppstarter

Nå er det i gang igjen. Og nå burde jeg være så rutinert at jeg setter på bokbind med den ene hånda mens jeg henger opp timeplaner med den andre. Jeg burde elegant ha kuttet opp sommerfuglformet polarbrød og skrevet GLAD I DEG med ruccola og spekeskinke. Men du bør lissom ha to armer når du holder på med det hersens bokbindet. Og ruccola egner seg dårlig til skriftforming. 

Jeg husker ikke om jeg allerede har bestilt både skolemelk og skolefrukt. Sitteunderlag og termoser har jeg kontroll på, mens forkle til mat og helse ikke er å oppdrive. Noen av ungene har sykler som fortsatt virker.  Og som en gledens overraskelse har jeg blitt plukka ut til å motta en ferdigsmurt matpakke fra Mills som skal dukke opp for første gang i morgen.  Åtteåringen gleder seg til matpakkene fra Nils skal dukke opp i postkassa, og jeg er takknemlig for hvert minste minutt jeg kan spare inn.

Det er hektisk med alle sånne oppstarter. Men ting går seg til. Det roer seg snart, før vi er i gang med førjulsstyret. Eller blir det bare en sånn glidende overgang, fra skolestart og bæng rett på adventskalender og julemarsipan? Ja, ja, bring it on! 

Har du fått satt på bokbind på alle bøker, navna alle matbokser, flasker og klær og har du ullundertøyet liggende klart? 
Related Posts with Thumbnails