søndag 6. november 2016

#happy foredrag!

Jeg har jo nevnt det flere ganger. At jeg skulle innover til Oslo for å holde et foredrag. På to timer. Noe humoristisk om skole-hjem-samarbeid. Nå er det over. Og her kommer debriefinga.

Jeg har grua meg noe enormt. Jeg har visst at jeg ville fikse det. Jeg er vant til å snakke foran folk. Og jeg liker å underholde. Men jeg ville at dette skulle bli bra. Og jeg har aldri før i livet holdt et underholdende totimers foredrag.

Jeg veit ikke helt hva folk tenker om meg. Kanskje trur folk at jeg er merkelig eller overlegen, mens jeg egentlig er klønete og usikker i mange sosiale sammenhenger. Jeg suger på small talk. Jeg fikser det ikke. Da står jeg heller for meg sjøl og lager grimaser.

Jeg er rar. Men jeg bryr meg om folk.
Jeg er sjølkritisk. Og små negative signaler kan jeg tolke som noe fryktelig. Jeg klarer ikke å overse småtterier og heller fokusere på helheten.

Så selv om jeg visste at jeg kom til å fikse det foredraget, har det plaga meg veldig om noen kom til å synes at alt ville være elendig. Kanskje folk ville synes at jeg virka stokk dum?

Lørdagen våknet jeg jo til et snøinferno, men det var bare toppers. Bring it on, tenkte jeg, og sladda innover mot Oslo, kjørte som en gud inn i sentrumstrafikken og parkerte i et parkeringshus som så ut som et åsted.

Jeg fant fram i Pilestredet, traska inn og spurte hvor jeg skulle. Jeg trur ingen skjønte at jeg var en foredragsholder, jeg framsto mer som en random mentalt ustabil kvinne dratt inn fra gata. Jeg sneik meg inn på handicap-toalettet, fiksa strømpebuksa og så var det bare å gyve løs. Jeg fant salen der jeg skulle være. Jeg skifta sko mens jeg sjangla og tenkte at nå klikker jeg.
Jeg roa også nervene med litt pepsi og et utsøkt rundstykke.

Men så skjer det noe med en som egentlig elsker å undervise. Når man får rigga seg til og nikka litt til de som sitter foran deg, så er man liksom i gang.

Jeg måtte debutere med sånn bøyle med liten mikrofon, og det kunne jo blitt min død hadde det ikke vært for et barmhjertig menneske på første rad som hjalp meg. Så takk til deg, og takk til ho ved siden av som kom med ei hårspenne til det fordømte håret som på død og liv ville slenge seg fram foran mikrofonen.

Jeg var klar. Og folk lo. Det gikk bra. Jeg veit at jeg burde ha stoppa litt mer opp, ikke snakka så fort til tider, og gud hjelpe meg for noen fakter jeg har. Men seriøst, jeg er fornøyd. Og det å få ros direkte fra folk betyr så mye mye mer enn en facebook-kommentar om at man er helskjønn.

Jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli foredragsholder. Og det har jeg ikke nå heller. Men jeg er veldig glad for at jeg utfordra meg sjøl og gjorde noe som på mange måter er utafor min komfortsone.

Og hvis noen av dere som var på foredraget leser dette, så vil jeg si takk for at dere kom og takk for at dere smilte og lo. Dere gjorde gårsdagen til en fin erfaring for meg.

1 kommentar:

  1. Hei ☺ jeg var der og synes du klarte deg bra. Merket at du var litt nervøs, men når jeg hørte at dette var ditt første foredrag var det veldig forståelig. Det eneste jeg kunne ønsket meg var at du fortalte litt om Bønna før quizen. Jeg og flere med meg hadde aldri hørt om han før, og det hadde både vært interessant og nyttig og fått litt info først ☺ men stå på, synes absolutt du skal fortsette med dette ☺

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails