Vi kvinner liker jo å fortelle/skryte av at vi har født uten smertestillende, at vi har trukket fire visdomstenner i en jafs og at vi kan lage middag, amme og bake cupcakes mens vi utfører yoga og har kraftig diare. Nairobi-flue-greiene synes jeg er i samme sjanger, og jeg viste villig fram armen på jobb mens jeg la ut om den vesle jævelen.
Etter noen dager var armen sånn...
...og så ble den sånn. Nå har jeg amputert den. (Neida)
"Å, har du fått psoriasis?" var det en som sa, og jeg bare himla med øya. Jeg får vel for flate ikke akutt psoriasis etter et besøk i tropene! (Eller kan man få det?) De unge mennene på jobb synes det så veldig tøft ut med den skada huden, og da var jeg veldig fornøyd.Da jeg kom hjem, fortalte jeg fjortenåringen at jeg hadde vist fram armen min til alle på jobb.
"Æsj, det er ekkelt!" svarer han.
"Nei, det er jo tøft!", sier jeg.
"Mamma, alle på din jobb ser på deg med avsky!" repliserer han alvorlig.
Noen ganger synes jeg at de ungene er frekke.
Herlig med ærlige barn :) Stikk er kjipt! PS: Håper det går bedre nå :)
SvarSlettDu har en kropp som viser at du har opplevd.
SvarSlett