Avskyelig flue

Jeg har jo vært i Tanzania nok en gang, og det jeg var mest opptatt av å vise fram da jeg kom hjem, var ikke mine nøttebrune legger eller mitt solblekede hår. Jeg hadde heftigere saker å presentere. Jeg har nemlig blitt skamfert av en liten satan ved navn Nairobi fly. Vi kunne jo gjort det mer personlig og kalt ham Freddy eller Geir. Men nei, det var en Nairobi-flue, som da ikke er noen flue, men en liten bille. Som da ramla ned på armen min og siden den lille djevelen visstnok er 15 ganger mer giftig enn en kobra, kan du jo ane åssen huden min ble etter at det vesle krapylet kun var nær armen min et brøkdels sekund. Så jeg har ikke blitt bitt, ei heller stukket. Vesle Freddy var så vidt bortpå armen min.

Vi kvinner liker jo å fortelle/skryte av at vi har født uten smertestillende, at vi har trukket fire visdomstenner i en jafs og at vi kan lage middag, amme og bake cupcakes mens vi utfører yoga og har kraftig diare. Nairobi-flue-greiene synes jeg er i samme sjanger, og jeg viste villig fram armen på jobb mens jeg la ut om den vesle jævelen.

Etter noen dager var armen sånn...

...og så ble den sånn. Nå har jeg amputert den. (Neida)

 



"Å, har du fått psoriasis?" var det en som sa, og jeg bare himla med øya. Jeg får vel for flate ikke akutt psoriasis etter et besøk i tropene! (Eller kan man få det?) De unge mennene på jobb synes det så veldig tøft ut med den skada huden, og da var jeg veldig fornøyd.

Da jeg kom hjem, fortalte jeg fjortenåringen at jeg hadde vist fram armen min til alle på jobb.
"Æsj, det er ekkelt!" svarer han.
"Nei, det er jo tøft!", sier jeg.
"Mamma, alle på din jobb ser på deg med avsky!" repliserer han alvorlig.

Noen ganger synes jeg at de ungene er frekke.