tirsdag 12. mai 2015

Hva er vanskelig med tenåringer?

Når en femåring er sint kan hun true med sanksjoner som at jeg aldri skal få komme i bursdagen eller hun river i stykker en tegning hun akkurat har gitt meg.
Jeg knekker ikke av den grunn. Det er den samme femåringen som påstår hun skal bli krokodille når hun blir voksen og hun tror oppriktig at jeg ikke kan finne henne når hun gjemmer seg under et håndkle. Ergo - jeg tar det hun sier med en klype salt.

Men når en tenåring er sint, sårer det mer. En tenåring er jo så klok og forstandig ellers, så hvorfor skal han ikke oppriktig mene den kritikken han slenger mot meg?
Jeg blir oppriktig lei meg når jeg får høre at jeg som mamma alltid er misfornøyd med barna mine. Det er jeg jo ikke! Eller at jeg alltid klager. Gjør jeg det? Klager jeg alltid?

Noe av grunnen til at sånt sårer, er jo at jeg synes det er urettferdig å bli kritisert for det jeg gjør. Jeg veit at jeg prøver å rose og å være oppmerksom og ålreit. Men at foreldre roser eller er ålreite, er noe tenåringene sjelden gir deg tilbakemelding på. "Mamma, du er verdens snilleste!" hører jeg støtt og stadig fra femåringen, mens de samme ordene kommer aldri fra tenåringenes munner. Derimot diskuteres og nevnes alle mine feil, mangler og tabber. Og det er lett som mamma å føle at egentlig alt jeg sier og gjør er dumt og unødvendig og teit.

Det er ikke alltid lett å være voksen og den som burde jenke seg og tåle alt, når den du diskuterer med også framstår som så veldig voksen, samtidig som han absolutt ikke vil jenke seg. En tenåring er vel egentlig veldig sårbar. Men veldig flink til å framstå som tøff og en som ikke bryr seg.

Jeg må bare fortsette å være sånn som jeg mener er en ålreit forelder, og så får jeg håpe at ungdommen om noen år forstår at mora ikke var så verst, tross alt.

Hva synes du er vanskeligst med tenåringer i huset?

10 kommentarer:

  1. Jeg har naturlig nok ingen erfaring med tenåringsbarn, men det høres ut som kloke ord.

    Cecilie

    SvarSlett
  2. Kjenner meg SÅ igjen! Heldigvis er de ok det meste av tiden. Tror det går veldig bra med dem og de ser at vi er ok om noen år, de har i alle fall fått gode verdier med seg på veien.

    SvarSlett
  3. Jeg har erfaring.... hatt 3 stk.... til trøst: Det går over :)

    SvarSlett
  4. Godt å høre til trøst...svarene over her... for jeg er også midt i den!!
    Her er det 16åringen som er mest irritabel om dagen og alt går ut over meg. Jeg vet det jo, innerst inne, at det er meg som er den trygge, den han tør å la det gå ut over, og jeg vet at det går over, men som du sier så er det innimellom så er det nesten så man tviler på det man holder på med:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det svinger veldig her, fra nesten idyll til nesten helvete... Men det går seg vel til..

      Slett
  5. Slapp helt av. Mamma var teitest i verden da jeg var tenåring, men nå er jeg 23 og får abstinenser når det går for mange dager mellom hver gang vi prater sammen. I går sto jeg sammen med 4 andre mennesker i begynnelsen av 20-årene på et utested og roste foreldrene våre opp i skyene med tårevåte øyne.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails