lørdag 28. februar 2015

Vil bli no? Og skolevalg

Mannen og jeg snakker ofte  (okei, ofte og ofte, Fru Blom, vi snakker vel ikke så ofte, men når vi snakker, så snakker vi noen ganger ) om ungene. Og framtida. Åssen blir de? Hva blir de? Vi er kanskje naive, men vi ser liksom ikke for oss at noen av dem ender opp med hvit trøye, sittende i et hjørne mens de klasker seg selv i hodet med for eksempel Aftenposten Junior og utroper gutturale skrik. Sånn skikkelig bloggskadd, liksom. Ødelagt av den tøffe og harde oppveksten som nesten utelukkende har pågått offentlig på nettet.

Nei, vi ser mer for oss fornuftige og oppegående voksne. Kanskje en av dem blir lærer? Eller musiker? En tipper vi blir ingeniør. Kommer de til å videreutvikle talentene de allerede har, eller kommer vi til å oppdage helt andre sider? Får de kjærester? Barn? Hvor kommer de til å bosette seg?

Det viktigste for oss er at de blir voksne som opplever mening med livet. At de får brukt de ressursene og talentene og evnene de har. At de får en fin gjeng rundt seg, som for eksempel venner, familie, kollegaer.

I disse dager har jeg tenkt ekstra mye på dette med framtida. Vårt eldste barn er snart ferdig med grunnskolen, og han søker nå på videregående skole. Det med videregående skole har forandra seg veldig fra da jeg gikk der. Nå har ungdommen massevis av flotte og spennende muligheter. Du kan velge naturbruk eller elektro, musikk eller idrett, medier og kommunikasjon eller design og håndverk.  Det finnes mange veier å gå fram mot det som blir det endelige målet. Og man får tid og veiledning til å finne ut hva som egentlig er målet. For det er jo ikke så lett å vite hva du vil bli når du er 16 år. 

Vår 16-åring vet vel ikke helt hva han skal bli når han blir voksen, men han vet hva han vil gjøre de kommende tre årene. Og jeg håper og tror at han får tre flotte, spennende år på videregående skole.

Lurer du på noe om videregående opplæring, kan du ta en titt på siden vilbli.no

6 kommentarer:

  1. Ja, videregående skole har endret seg mye på den siste generasjonen. Men det har alltid vært mange valgmuligheter, de var bare ikke så godt kjent. På et tidspunkt snakket man om gymnas og yrkesskole, uten å tenke på eller vite at yrkesskolen inneholdt opptil 150 valgmuligheter. Den store fordelen nå er at noen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene automatisk gir generell studiekompetanse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo mange flotte yrkesfaglige program nå - man har mange muligheter!

      Slett
  2. Dette er vanskelig ...for oss.. men jeg syns ungdommene selv har rimelig god peiling.. det som er så fint er som Åshild over her skriver at nå har du jo mulighet til å få generell studiekompetanse nesten uansett hva du går, du kan gå litt på kryss og tvers, samt påbygg og da har du nesten et par tre år til å bestemme deg på, før du evnt entrer høyskolen. Vi har nå fire ungdommer i den videregående opplæringen, der èn er i full gang som lærling- ferdig til våren. Han var aldri i tvil. Deretter har vi ei som nå er ferdig hudpleier, men som vil videre. De to neste er bygg og elektro gutter som er sånn nesten sikre på snekker og elektrikerfagene, men vi får se.. yngstemann som søker nå har helsefag på 2.valg så han er ikke helt sikker ennå. Det viktigste er som du sier at de finner noe som er riktig for seg. Jeg er også spent på kjærest, familie-situasjonen som nå sikkert danner seg de neste fem årene for mange av dem. Jeg føler at vi er trådd inn i en ny epoke.. spennende tider...:) lykke til!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror også at ungdommen har bedre oversikt enn oss foreldre. Lykke til med dine også - godt at de er i gang med noe!

      Slett
  3. Det er i hvert fall helt klart at Norge trenger flere håndverkere! Jeg merker på de jeg kjenner som har barn som definitivt går i den retningen at aksepten for det må opp. Man må ikke ha en master for å bidra i samfunnet - selv om noen later til å tro det.
    Selv har jeg en gutt som definitivt bør inn på realfag/forskerveien... men som Aspergere flest er skolevegring endel av hverdagen. Selv allerede ni på småskolen. Vi går for at det løser seg, så også han får et reelt valg når den tid kommer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange bra muligheter for de som er lei av skolen etter ti år. Man må absolutt ikke ha en master for å bidra i samfunnet, nei!

      Slett

Related Posts with Thumbnails