tirsdag 25. november 2014

Krav og forventninger til ungdom?

Noen ganger tenker jeg at jeg er ond som sender gutta mine av gårde på sykkelen i høstmørket og duskregnet, på vei til trening eller spilletime. Ofte har vi jo anledning til å kjøre dem.
Og så tenker jeg at det er dårlig gjort at de ikke får så mye som ei krone i godtgjøring for å gå ut med søpla, rydde ut av oppvaskmaskinen eller rense dokassa til katten.

Men jeg vil at ungene mine på sikt skal klare seg sjøl. De skal bli sterke, selvstendige voksne. De skal skjønne at det er naturlig å bidra med hjelp uten at de skal forvente belønning. De skal ikke la seg knekke fordi de ikke aner hvordan man steker et egg. De skal ikke få lyst til å holde seg hjemme i den varme senga i stedet for å stille på jobb eller studier. De skal ikke gi opp fordi de synes noe blir litt slitsomt eller tungvint. De skal få oppleve mestring. De skal fikse livet.

"Trening? Jepp, da sykler jeg dit!"
"Oppvaskmaskinen full? Ja, da skrur jeg den på!"
"Skolestart klokka åtte og jeg har litt vondt i halsen? Ja, da stiller jeg i tide på skolen. Med litt vondt i halsen!"
Sånn vil jeg at ungene mine skal tenke. Og sånn tror jeg at de tenker. Og sånne holdninger tror jeg vil hjelpe dem seinere i livet når de må klare seg på egen hånd.

Jeg synes mange foreldre i dag duller og styrer veldig mye. Det er vanskelig å kritisere dette, for den dullinga og det styret tror jeg gjøres av kjærlighet. Vi vil ungene det aller beste.

Men hvis du tenker litt fremover. Hva ønsker du egentlig for ungene dine? Vil du at de skal klare seg selv? Fikse livet? Da må de få prøve seg! De må ha noen oppgaver! De må møte litt motstand! De må streve litt!

Jeg snakker ikke om å herde dem ved å dyppe dem i isvann, eller la dem tusle barbeint i snøen eller svelge 20 chilli. Det er barnemishandling. Men når de allikevel skal på trening, gjør det vel ikke noe om de får de ekstra tjue minuttene med sykkeltrening? Og de kollapser vel ikke hvis de må gå til skolen selv om det regner? Og er det egentlig urimelig at de yter litt i det hjemmet de bor i?
Matboksrydding. Uten å bli applaudert eller betalt.

Å stille noen krav og ha noen forventninger til ungene dine, er viktig. Samtidig som du må vise dem anerkjennelse for det de er og du må være raus med ekte og ærlig ros. Klarer du en sånn kombinasjon, er du på god vei i foreldrerollen. Tenker nå jeg. Hva tenker du?

10 kommentarer:

  1. Husets tenåringer må hjelpe til, de blir ikke alltid kjørt dit de skal og de får ukelønn. Men ikke fordi de deltar hjemme, men fordi de trenger penger og fordi de sakl lære seg å disponere penger og prioritere pengebruken. Og de blir blakke, de jubler ikke alltid over oppgavene de skal gjøre og de kan ikke velge bort plikter.

    SvarSlett
  2. Amen!!
    - takk for innlegget. Jeg har trodd at det bare er jeg som har tenkt at selvstendighet ikke kommer dalende til de som blir båret på gullstol :)

    SvarSlett
  3. Jeg tenker at da jeg flytta hjemmefra følte jeg meg godt forberedt siden jeg allerede hadde laget middag og vasket klær siden jeg var 12. At det føles godt å klare voksenlivets utfordringer fordi jeg har fått god praktisk opplæring hjemmefra.

    SvarSlett
  4. Det er vel vi foreldre som skal gjøre barna våre i stand til å takle voksentilværelsen og barne- og ungdomsårene er en forberedelse til å bli voksen. Barna vokser på å få tillit og ansvar. At de lærer at bedriften "familien" går bra når alle bidrar -akkurat som på en arbeidsplass. Her i huset har både 6 og 8 åringen sine oppgaver. Alt fra å ta kattedo til å sette på middag. Og de mestrer det!

    SvarSlett
  5. Selvsagt skal vi skape trøbbel for ungene, ellers skaper de trøbbel for seg selv!

    SvarSlett
  6. Jeg har sagt det mange ganger før at mine unger måtte bidra masse gjennom hele oppveksten, og at de nå som voksne har god nytte av den kompetansen de fikk.

    SvarSlett
  7. Jeg er så enig, Pia. Alt annet er en stor bjørnetjeneste....

    SvarSlett
  8. Veldig, veldig enig! Trist å se 25-åringer som ikke klarer å sette på vaskemaskina. De aller fleste finner heldigvis ut av slike ting når de slippes løs og må klare seg på egenhånd.

    SvarSlett
  9. AMEN! 14-åringen min fikk følgende kommentar her om dagen på skolen: "Thea, du er i alle fall IKKE bortskjemt!" Da følte mor seg vellykket!!! Her må de selv rydde og vaske rom, bad og lage middag m/påfølgende rydding 1 gang i uken. I tillegg til div. fellesoppgaver som ikke er fast definert - men som oppstår og må løses.
    HippieHege

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails