Enjoying the small things

For en stund siden slo jeg til på en sånn Facebook-utfordring og skrev tre positive ting i tre dager. Og jeg merka at jeg sleit. For meg blir det ofte for voldsomt med svære greier som "Mine elskede barn hjertehjertehjerte" eller "Min aller kjæreste mann hjerteigjen". Det kan bli både skrytete og utleverende med statuser som "Sønnen best i klassen!" eller "Fikk masse ros på jobben i dag!"

Det som egentlig er de viktigste, positive greiene er sånne småting som sikkert oppleves som uvesentlige bagateller for andre. Men for meg, er egentlig lykke sånne små ting. Vet ikke om det riktige ordet for det jeg føler er lykke? Det er ikke sånn vill lykke at jeg blir mør inni meg, at jeg vil juble høyt, eller ta flikk-flakk bortover stuegulvet (akkurat det siste der ville vel ført til min død, og dermed absolutt ingen lykke)

Uansett om vi kaller det glede, lykke eller en grei og ålreit følelse - det er de små tinga som er fine.
Bagateller, men ålreite ting jeg har satt pris på i de siste:

• At kjøkkenbenken var rein en hel time.
• At ungene mine har greie venner.
• At jeg kan få gitt tenåringene mine en klem uten å bli dytta bort.
• At de to yngste kan leike fint sammen, og at de faktisk kan skrattle av fryd når jeg er tannbørste og de er Karius og Baktus.
• At jeg har fått sitte i fred på terrassen i sola og lest bøker.
• Og her merker jeg at det faktisk ikke var så vanskelig å finne på små gleder jeg setter pris på, men får kutte her før det blir for mye av det gode.

Bilde fra majalin

 

Klarer du å sette pris på små, ålreite hendelser? Er det sånne småting som egentlig er lykke?