tirsdag 3. juni 2014

Sosiale medier - følg med!

Med jevne mellomrom kommer det fram at barn blir mobba og sjikanert på sosiale medier. Er det et sted vi voksne faktisk har sjans til å følge med, er det nettopp på sosiale medier. Men vi må vite hva det er.

Jeg starta å blogge fordi jeg ville vite mer om den digitale verdenen. Og for å skjønne det, måtte jeg kaste meg uti det selv. Nå råder ikke jeg alle foreldre der ute til å sitte daglig og skrive fjaseinnlegg på sine blogger. Men et godt råd er faktisk å sette seg inn i hva blogg er. Hvordan fungerer Facebook og Instagram? Og hva er Snapchat?

Jeg har hørt foreldre si "Jeg er ikke på Facebook, og jeg har klart meg helt fint!"  Ja, man klarer seg godt uten Facebook-konto. Men har du barn, så bør du vite at når de kommer i tenåra, kommer de til å vanke på Facebook. Er du ikke der selv, er det mye du går glipp av. Foreldre har i årevis har vært natteravner og fulgt med på ungdommer ute på byen i helgene. Nå kan du følge med på mye via dataen din. Du ser hvordan dine egne barn ter seg - hva legger de ut, hva deler de, hva kommenterer de? Og du merker deg de som skriver ting som ikke er så ålreit.

En trettenåring som akkurat har fått seg Facebook-konto higer etter å få seg Facebook-venner. Og det er det bare å melke. Hvis min sønn ikke poster så mye, eller prøver å snike seg unna mora, så ser jeg hans aktiviteter hos andre. Han tagges av andre. Andre poster bilder av ham. Og mor får fulgt med. Ja, da, så går det ikke så lenge før de finner ut av dette med innstillinger og de kan gjøre ting litt mer usynlig for oss foreldre. Men innen den tid har du fått et ganske bra bilde - hvem er bare på Facebook for å spille spill, hvem skryter av døgning med PC-spill og ei kasse Red Bull, hvem strør om seg med kjærlige hjerter, hvem får hundre likes på sitt trutmunnbilde og hvem får to likes, fra mora si og tanta.

Nå er jo ungdommer på vei bort fra Facebook. På Instagram får du fortsatt fulgt bra med. De som har egen blogg linker gjerne til den fra Instagram. Og vips er du inne i bloggene til 11- og 12-åringer. Og jeg lærer ganske mye om mine barns klassekamerater.

Nå tror du kanskje at alt det jeg snoker på, er noe negativt og noe jeg fordømmer. Det er det absolutt ikke. Det aller meste av det jeg har sett på sosiale medier, er bra oppførsel. De barna jeg kjenner som legger ut bilder på Instagram, legger ut uskyldige, ufarlige bilder. Og bloggene jeg har vært innom er mest søte. Litt rosabloggerwannabe. Men søtt og uskyldig.

I de aller fleste tilfellene tror jeg at foreldrene vet og ser hva barna deres legger ut. Mens noen ganger er det nok ikke tilfelle. Noen få barn legger ut bilder og opplysninger de burde holdt for seg selv. Noen barn burde blitt forklart av foreldrene at de ikke har lov til å legge ut bilder av kompiser uten deres samtykke. Noen barn burde blitt fortalt at det ikke er så lurt å skrive akkurat det der eller legge ut akkurat et sånt bilde.

Det er tretten års aldersgrense både på Facebook og Instagram. Det er en grense det er greit å forholde seg til. Lar du barna hoppe uti den digitale verdenen før dette, bør du som forelder i hvert fall følge med. "Ja, men jeg ante ikke noe om at han var på Instagram!", sier noen. Det er derfor jeg råder deg til å være der selv - da oppdager du barna dine.

"Alle andre" får ikke være på Facebook før de fyller tretten, selv om det kan virke sånn. Mine to eldste fikk Facebook-konto da de hadde fylt tretten.

Det jeg synes er vanskeligst å få oversikten over, er Snapchat. Man tar et bilde og sender det til noen som du ville sendt en melding, men du kan bare se bildet noen sekunder før det forsvinner. Nettopp den vissheten om at bildet forsvinner, gjør kanskje at mange sender bilder av seg selv som de ikke vil at andre skal se. Men bildene kan enkelt lagres. Gutta mine gikk fort lei av både Facebook og Instagram, mens Snapchat ofte er i bruk. Der får jeg jo ikke fulgt så mye med. (Og det kan vel være grunnen til at mange unge foretrekker Snapchat...)

Mitt råd til foreldre: ikke vær redd for sosiale medier! Men følg med! Og gi råd. God oppførsel kan læres. Både på nett. Og ellers.

12 kommentarer:

  1. Gode råd! (Ikke dyre heller :-) )

    SvarSlett
  2. Jeg blir skremt av foreldre som ikke er på Facebook og som heller ikke vil være der eller bruke sosiale medier andre steder. Har sett unge som poster med identitet at de ikke vil foreldrene skal se det, men poster i full offentlighet. Det virker i overkant naivt på meg.

    Enig at det er viktig å følge med, men det er vanskelig! Selv vet jeg hva blogg er iallfall, bedre enn ingenting.

    Å ikke forstå meningen med SoMe er å aktivt velge seg vekk fra verden anno 2014. Kan vi egentlig tillate oss det når vi har barn? Vi trenger ikke være på for egen del, men for ungenes.

    SvarSlett
  3. Er så enig med deg!!! Jeg er både her og der.. og snapper vel opp ett å annet. Jeg er glad det finnes voksne rundt min datter som også er venn med henne - :) Mye som skjer blant de unge vi ellers ikke får med oss! Greit å vite hva de bedriver .. uten å overvåke dem hele tiden!

    SvarSlett
  4. Bare et lite men... De stenger deg ute fra det de ikke vil du skal se. Først når du ser profilen deres via en venn som har tilgang til alt, vet du hvordan de ter seg. Det er filter for det meste.

    SvarSlett
  5. Jeg er av dem som velger bort verden:) jeg er ikke på facebook, og jeg vil ikke være der. Som lammelåret spør; kan vi tillate oss det? ja jeg har gjort det. Jeg vil på selvstendig grunnlag ikke være på facebook, men jeg har nær familie og venner som er der og som følger med. Hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg kanskje vært mer betenkt.. Jeg mener absolutt at vi skal følge med barna våre, men jeg mener også at å gi dem gode holdninger og snakke med dem om verden, hvordan vi oppfører oss og hva som er skikk og bruk vil være godt nok. Nå har jeg aldri fått tilbakemeldinger om at mine oppfører seg uskikkelig på nett men jeg har selvfølgelig ingen garanti. Vi har mange samtaler og en god dialog i det daglige og gjennom å snakke med dem så kjenner jeg de fleste av deres holdninger, hva de spiller, hvem de er mest sammen med osv, selvfølgelig vet jeg ikke alt, langt ifra, men det skal jeg vel ikke heller? Jeg syns absolutt at aldersgrensen skal holdes, den er der for en grunn, men jeg syns også at de skal få lov til å bevege seg litt alene uten at jeg må overvåke dem i alt.
    Jeg skal aldri si at jeg ikke blir noen facebookvenn men inntil nå har jeg valgt å stå utenfor, mens jeg bruker både blogg og snapchat:)

    SvarSlett
  6. Jeg syns mange foreldre velger bort SoMe for at de ikke vil være den kjipe forelderen som spionerer på barna. Jeg mener de tikke bare handler om å spionere, men å følge opp og forstå den nye digitale hverdagen. Kanskje er barna dine drømmeeksemplarer, men det kan vel også være ok å følge med på hvordan klassemiljøet/tonen i vennegjengen er? Sjargongen endres også i takt med de nye mediene. Dette er også noe å følge med på.

    Jeg jobber med å få voksne mennesker i en arbeidssituasjon på sosiale medier og syns det er merkelig at folk ikek vil være tilstede der. Kunne man i dag sagt at "du, den der mailgreia... Den er ikke noe for meg. Jeg sender brev med posten i stedet jeg". Alle må ikke være på facebook, men å dette av lasset nå tror jeg gjør at det blir en tung vei å gå videre i denne digitale utviklingen som ikke kommer til å stoppe opp...

    SvarSlett
  7. http://www.side2.no/helse/likes-jaget-gjr-barn-og-unge-syke/8450767.html denne er skummel.

    Trompetmor: Jeg vet ikke om det er nok å snakke om vanlig høflighet og tro at samme tankegang kan brukes på nett. Det burde være slik, men nettet fungerer annerledes enn den fysiske virkeligheten. Ting spres mye raskere og varer evig. Foreldre bør sette seg inn i hva det innebærer slik at de kan snakke med ungene om det og ikke bare bli gjenfortalt hva som er skjedd. Det er viktigere å sørge for at ting ikke skjer. Tror det er trygt for ban å bli guidet og ikke bare trøstet om noe skjer. Ikke bare lære av egne erfaringer.

    SvarSlett
  8. Enig med mye, men samtidig er det også viktig at man som forelder tenker seg om når man trer inn i de sosiale mediene, og ikke poster hva som helst. Det er ikke gøy å være 13-åringen som poster feil ting på nett, men heller ikke å være 13-åringen som får opp morens fyllebilder og pinlige statuser...

    SvarSlett
  9. Det er utroilg mange ungdom som poster og sender ting på nettet som vi ikke ville tenkt på da vi var unge. Jeg kjenner mange foreldre som har fått totalt hakeslepp når de får telefon fra lærere eller andre foreldre med informasjon om hva deres "uskyldige små" gjør på nettet. Viktig innlegg - vi må følge med de plassene vi kan.

    SvarSlett
  10. Vi hadde et info-møte på skolen om sjikanerende meldinger på nett på 7. trinn. Her hvor vi bor har ikke de unge facebook. Det syns de er skikkelig teit, noe for "gamlinger". Det går i instagram, kik, snapchat osv. "Overvåking" av de unge på nett er jeg skeptisk til. Føler liksom at det blir som å sitte inne på rommet dems når de har besøk. Men å snakke om "nettvett" det mener jeg er viktig!!

    SvarSlett
  11. Godt innlegg! Jeg er av dem som har hatt litt sånn sosial medie-angst... Jeg kom meg på facebook først forrige sommer, og instagram og alt det andre har jeg ikke sett på en gang. Men jeg er helt enig med deg - digitalverdenen er kommet for å bli og det er bedre å sette seg inn i det og ha en viss kontroll enn å være helt utenfor. Når det gjelder denne bloggingen har jeg stadige angst-anfall og vurderer å legge ned hele greia, men så er det jo så himla gøy å skrive. Og så tror jeg jo at jeg hittil har klart å beholde integriteten... ;-)

    SvarSlett
  12. Dette er så bra! men, de unge er ikke på vei bort fra facebook, de synes bare ikke lenger - de er i lukkede samfunn og grupper og vi har ikke innsyn.
    Som en i nær omgangskrets sier - jeg ser hva mødrene til kompisene mine legger ut - tror du jeg vil legge ut noe så teit eller?

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails