onsdag 7. mai 2014

Pengegriske konfirmanter?

Da dagen for konfirmasjonen nærmet seg, snakka jeg og mannen om gave. Vi gikk jo ut fra at sønnen vår ville få gaver av gjestene. Men vi? Hva skulle vi gi? Var festen nok, lissom? Vi burde kanskje gi en gave også?

Etter et søk på internett, ble jeg litt satt ut. Dagens konfirmanter får i gjennomsnitt 40 000 kroner i gaverBlir rike på konfirmasjon! og Foreldre gir nær 15 000 i gave! var det jeg leste.

Hva skal en femtenåring med så mye penger? Spare til russebuss? Merkeklær? Svi av på tant og fjas? Greit nok hvis dere foreldre har en fet bunke med penger dere gjerne skulle blitt kvitt. Og ønsker man allerede nå å gi forskudd på arv eller å gi ungene en startkapital til når de en gang skal etablere seg, er jo det flott. Men bør vi prakke på ungdommen så store pengesummer? Skjønner en fjorten- femtenåring verdien av det han får, eller ville han sette mer pris på å få de pengene når han ble litt eldre? Når behovet virkelig er der? Og er det bra at niendeklassingene etter hvert faktisk forventer å få så mye penger etter en konfirmasjon? Har det blitt sånn at det er kjipt og stusslig for de stakkarene som kun sitter igjen med en ti-tolv tusen etter festen?

Jeg ønsker barna mine alt godt. Hadde jeg hatt noen millioner, hadde jeg gladelig satt inn digre summer på den ene kontoen etter den andre. Samtidig ønsker jeg at barna mine skal skjønne verdien av penger. Jeg ønsker at de skal lære at for å få noe, må man som regel gjøre en innsats først. Jeg innbiller meg at mine unger vil sette mer pris på å få en sum av oss foreldre når de en gang vil ta lappen, eller når de skal prøve å etablere seg på boligmarkedet. Om noen år har de forhåpentligvis fått litt erfaring fra arbeidslivet, og de har fått kjenne på dette med at penger ikke bare kommer fra en utømmelig kilde. Da tror jeg de vil sette mer pris på det de får.
Jeg mener ikke å være gnien, kjip eller sur. Jeg unner ungdommen gaver. Penger. Men må det være så voldsomt?

Jeg misliker sterkt alt fokus på pengegaver til konfirmasjoner, jeg humrer ikke når journalister avslutter en konfirmasjonsartikkel jovialt med "så er det hjem for å åpne konvoluttene med litt vekslepenger i..." og jeg himler med øynene når en sparegris blir brukt som symbol for konfirmasjon. Hvis det har blitt en allmenn kjensgjerning at det eneste positive konfirmasjonen fører med seg er gaver, kan vi vel droppe hele greia? Vi klarer vel fortsatt å forsvare konfirmasjonen som en ungdomsfeiring, som en markering av at ungdommen er på vei inn i de voksnes rekker? En festdag der man samler slekt og venner, setter ungdommen i fokus og får en minneverdig og høytidelig dag?

Nå skal ikke jeg legge ut om "utbyttet" fra vår sønns konfirmasjon. Vi foreldre satt inn en sum på sønnens konto, men det var et beløp som var langt under det som tydeligvis er gjennomsnittet.

Men jeg kan med hånden på hjertet si at vår sønn hadde en flott feiring, og vi hadde alle en god følelse da dagen var omme.

Hva synes du om pengepresset til konfirmasjoner? Kan det bli for mye?

27 kommentarer:

  1. Jeg syns så absolutt det blir for mye! Jeg var en av dem i min klasse som fikk minst til konfirmasjonen. Men jeg fikk både bunad og nesten ÅTTE TUSEN kroner. Det er jo vilt mye! Kjøpte meg sykkel og stereoannlegg, ellers husker jeg ikke hva pengene ble brukt til.

    Vi jobber her hjemme med å få barna til å forstå verdien av penger. Ikke barebare i disse fåfå tider der klassekameratene har både egen iphone og egen ipad, i 1.klasse!

    SvarSlett
  2. Mine unger fikk bunad av oss og sølvet av familien, Ellers var gavene absolutt bra, men innenfor rimelige grenser. Jeg synes det er spesielt ille når det ene besteforeldreparet overdriver. Forskudd på arv kan barn og barnebarn få når som helst.

    SvarSlett
  3. Har vore i nokre konf og sent igjen m ein uggen følelse. Dette blir jo dansen rundt gullkalven. Når vi ser på bakgrunnen til konf (opplæring i ei tid det ikkje var anna utdanningsmulighet) bør den eigentleg ha noko plass i dagens samfunn. Eg skulle ønske at kirka vakna og såg galskapen i ritualet og fann ein betre måte å bekrefte dåpen på, noko som ikkje sette gaver i sentrum.

    SvarSlett
  4. Ja, jeg synes det er helt borti gamperævva! Og når folk klager på at det er så dyrt å gå i konfirmasjon blir galskapen komplett. Jeg var i en konfirmasjon der ungdommen fikk bare penger, og et belte av kjæresten. Neste gang kjøper jeg en koffert eller noe. Kæsj.til moped? Nei, jeg er ikke med. Gavekort på InterRailbillett kanskje. Kom dere ut i verden og sitt ikke her og sutre med ei dyr veske på fanget eller hodetelefoner til 3000 kroner på hodet. Det er ikke bra, jeg vil heller si at det er skadelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig bra sagt - kom dere ut i verden!

      Slett
  5. Jeg syns helt ærlig det er ett vannvittig fokus på gavene og spesielt hvor mye penger hver enkelt får! Var flere i klassen min som ikke ønsket å konfirmere seg, men som ble overtalt/presset med hvor mye penger de ville få. Å vi snakker midten av 90-tallet, har ikke blitt mindre press med årene, men heldigvis mer "akseptabelt" med borgerlig konfirmasjon. Syns det virker som dere har ett fornuftig syn på dette. ��
    Ville definitivt heller sponset billappen/støttet med boligkjøp/høyere utdannelse.. ��

    SvarSlett
  6. Da jeg ble konfirmert, fikk jeg bunad av familien og cirka 5000 kroner i kontanter. For pengene kjøpte jeg bærbar radio med CD-spiller og kassettspiller. Jeg minnes at det ble diskutert den gang som nå, hvor vidt konfirmantene fikk for mange og for dyre gaver.

    Cecilie

    SvarSlett
  7. OMG! Jeg har ikke annet å si! :-O

    SvarSlett
  8. Barna mine fikk en gave resten var penger. Ganske mye da familien er stor. Konfirmantene fikk 3-4000 i "lommepenger" resten ble satt på konto som ble sperret frem til fylte 18. Det er eldstemann glad for da pengene kom godt med da han flytta hjemmefra. Nr to synes også det var en grei måte å gjøre det på. Ellers så jobber jo de fleste ungdommer i dag, så verdien i penger vet de nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sperra konto kan nok være lurt, ja.
      Men mener du at de fleste niendeklassinger har en jobb?

      Slett
  9. Ja, jeg synes det er helt latterlig - hinsides. Nå er det mange år siden jeg ble konfirmert, men det var helt andre forhold der og da. Idag har vi mange nieser og nevøer som er rundt konfirmasjonsalder, og vi gir kun gaver i form av ting ( ikke penger) - på rent prinsipp.

    SvarSlett
  10. Jeg er helt enig - det har tatt helt av. Det er ikke greit, for jeg vet at mange eldre synes det er vanskelig å være den beste-eller oldeforelderen som gir minst. Ikke så lett å bare gi et lavere beløp enn alle andre. Noen barn har store familier, og får mye fra mange. I enkelte skilte familier får ungdommen gaver fra to store familier, og det blir også da viktig å være den familien som gir mest. For ungdommen er det flaut å høre hva alle andre har fått, når alle andre har fått så mye mer enn dem selv.
    Det var litt sånn da jeg også ble konfirmert på 80-tallet, men nå er det sånn at jeg nesten ikke tror det er sant. Mange i landet vårt har jo så mye penger at de kan gi mye, men det betyr jo ikke at det er nødvendig å gjøre det til en slik "show-off" greie. Kjenner jeg gruer meg til mine skal konfirmeres ...

    SvarSlett
  11. Hos oss har ungene fått midt på treet med penger. Gutten litt mer enn jenta men hun fikk flere gaver. Begge to har sagt at pengene de har fått skal gå til reiser. Hun eldste har allerede reist endel for sine penger. Men ingen av dem har full råderett over pengene selv. Vi har satt dem inn på en konto og så må de bli enige med oss om hva de skal brukes til. Begge har syntes dette har vært ok.

    SvarSlett
  12. Da jeg jeg ble konfirmert for 5 år siden, tror jeg ikke at jeg tenkte over at det ville føre med seg gaver. Da jeg fikk 7000 i konfirmasjonsgaver var jeg overlykkelig helt til jeg kom på skolen... For jeg var den som hadde fått minst.
    Det er trist at det har blitt slik at man gruer seg til å delta
    i bryllup, dåp og konfirmasjon. For det blir fort dyrt.

    SvarSlett
  13. Hadde konfirmant i fjor, gutt, han fikk rundt 45.000,- tilsammen + noen flotte gaver. Far og jeg er skilt med nye partnere og han fikk 10.000,- fra hvert "foreldrepar".Pengene ble alle satt på en konto han foreløbig ikke har tilgang til. Han fikk selvfølgelig tilbud om å bruke litt av dem om det var noe han ønsket seg, men han ville heller se summen på kontoen stige. :o)

    Han vokste forøvrig en del på konfirmasjonsundervisningen (kirkelig), trivdes godt på alle samlingene og syntes de snakket om mye interessant og koste seg glugg fordervet på leiren - selv musicalen konfirmantene satte opp var stor stas selv om han "bare" var med på felles dansenumre. Og på selve konfirmasjonsdagen skinte han fra han sto opp til han sloknet rundt midnatt. Han holdt tale selv og var veldig glad for at så mange hadde anledning til å komme og feire sammen med ham og jeg skal love at mor og far var utrolig stolte! :o) Så jeg synes noen av dere er litt urettferdige og negative her altså - det er da ikke bare dårlige ting med en konfirmasjon? Det er ikke vår erfaring i alle fall.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anne Berit! Det er vel dette pengepresset mange reagerer på. Angående konfirmasjonen i sin helhet - les innlegget mitt her http://www.piasverden.com/2014/05/konfirmasjonen.html der jeg skreiv litt om hvordan konfirmasjonen ble. Dessuten har jeg skrevet om Camp Refugee http://www.piasverden.com/2014/02/camp-refugee.html som ble en sterk og bra opplevelse for sønnen min og hans medkonfirmanter.
      Sønnen vår holdt også tale i konfirmasjonen, og jeg skjønner deg veldig godt når du skriver at dere var stolte! Min opplevelse er også at konfirmasjonen ble en minnerik og god opplevelse:)

      Slett
    2. Hos oss ble det fra skolens side sagt i forkant at de ikke ønsket at ungdommene skulle sammenligne hvor mye de hadde fått i gaver etterpå, siden det alltid vil være noen som får en del mindre enn andre. Vi understreket dette for gutten også og jeg hørte aldri at det hadde vært noe problem. Men jeg tipper at de nærmeste kompisene kanskje snakket om det.

      Pengepresset er helt vanvittig forøvrig, men jeg synes nesten det har blitt enda verre på vanlige barnebursdager med spa og greier. *rister på hodet*

      Slett
    3. Ha ha, ja, jeg fikk med meg dette med spa-bursdager....

      Slett
  14. Vi skal i konfirmasjon til min eldste nevø på søndag. Har vrengt hue opp og ned for å komme på en gave han kan få! Vi endte opp med å kjøpe et ekte saueskinn fra Ølen. Og vi har "gravert" inn navn og dato. Håper det faller i smak (om noen år kanskje). Er det noen andre som har gode gavetips på lager!?! Spesielt til gutter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sønnen vår fikk koffert(er) og en ryggsekk. Sånt er jo alltid kjekt å ha. Vanskeligere å finne noe til gutta på en sånn dag...

      Slett
    2. Guttungen her fikk bl.a. kikkert, tur-wok, kredittkortholder, tollekniv, armbåndsur (fra stefar og meg, jeg ville gi noe mer varig i tillegg til penger) og mobiltelefon (fra far og bonusmor i tillegg til penger).

      Slett
  15. Veldig bra innlegg ! Trist at det er gavene som skal være fokus, og helt sprøtt hvor mye noen kan få i konfirmasjonen. Men eg håper selve konfirmasjonen også får bety noe for en del ungdommer hvertfall. Og hvis foreldre får ha litt kontroll med pengebruken, er det jo penger som vil kan komme godt med til feks. sertifikatet eller ekstrapenger i studietid. Men som du sier så er det jo et stykke frem i tid for konfirmantene. Men MÅ de spare de, ser de vel gjerne gevinsten med å spare senere i tid ;) Snart 20 år siden eg ble konfirmert (huff det hørtes lenge ut hehe), men husker eg fikk ikkje så mye penger. Var nok av de i klassen som fikk minst... Men eg fikk bunad med alt tilbehør av foreldrene mine, og veldig mye smykker og øredobber av slekt og venner. Det virker ikkje å være så vanlig nå lenger ?!

    SvarSlett
  16. Jeg er helt satt ut. Konfirmerte meg for 10 år siden og fikk åtte tusen tilsammen, noe jeg syns var mye penger. Min mamma hadde ikke anledning til å gi en gave ettersom hun betalte for hele festen - og det syns jeg var helt forståelig selv da. Jeg fikk bruke litt av summen på et kamera, som kanskje var det dyreste jeg noen gang hadde eid, men jeg forstod verdien av det ettersom sånt ikke var dagligdags hos oss.

    Om en skal gi sånne enorme summer så håper jeg i alle fall foreldrene har vett til å sette vekk pengene, hva skal en fjortenåring med masse ting som en sannsynligvis er lei av etter noen måneder? Dessuten syns jeg det er forferdelig trist at penger og materielle ting nærmest har blitt en pekepinn på hvor vellykket en er og hvor "fint" liv en har. Anbefaler heller å gi ting som opplevelser - tenk så fint å få en ferietur med noen familiemedlemmer f. eks.

    SvarSlett
  17. Og derfor er det så greit å få bunad til konfirmasjonen. Da kan foreldre spytte i en haug med penger på en verdifull gave, og besteforeldre og tanter og onkler og hvem som vil kan bidra med en sølje her og et par knapper der. Jeg ville ha bunad til konfirmasjonen, lillebror ønsket seg bunad til konfirmasjonen, og dermed fant mor ut at vi skulle få bunad alle fem. Så fikk vi like mye, og ingen følte at noe var urettferdig. Jeg har også vært borte i musikkinstrumenter som konfirmasjonsgave - det er kanskje ikke dumt i din familie? Skjønt - spiller den ene gitar og den andre tuba må du kanskje finne på noe lurt for å veie opp for den veldig ulike prisen.

    SvarSlett
  18. Vi nærmer oss første konfirmasjon i familien (neste år), og har snakka en del om dette gavehysteriet. Siden avleggeren vår er som mora, ikke av de tidligst utvikla, så er det bare dumt å kjøpe en bunad hun vokser ut av innen kort tid. Data, kamera, og annen elektronikk er jo nesten ment å kastes etter et år eller så, så det er liksom ingen varig gave, og finnes uansett til fri benyttelse i huset. Vi har da valgt at hun skal få en reise sammen med oss foreldre, uten søsken, til London. Vi har tidligere kun vært i Danmark, så jeg vet hun gjerne vil ut i den store verden. Minner er i alle fall en gave som varer...

    Matilda.

    SvarSlett
  19. Akkurat en sånn type gave vurderte vi også, Matilda. En glimrende ide, synes jeg:)

    SvarSlett
  20. Tror det er vanskelig å legge generelle føringer på dette, akkurat som hvilken konfirmasjon ungdommen skal velge, om de skal ha noen i det hele tatt(noen ungdommer gjennomskuer litt for mye, de ser hvor konforme vi voksne ønsker å være, når det kommer til stykket) hva og hvor mye de skal ha i bursdagsgave, hvilke ferier de skal ha, hvilke klær som skal kjøpes. Folk har ulike meninger, og de befinner seg til og med i samme familie og vennekrets. Som regel er de fleste av oss allikevel sørgelig like politisk, økonomisk og holdningsmessig med de fleste vi omgås, så gapene vil ikke bli for store når det gjelder likhet om hva som oppfattes som en"riktig" gave. Tror man skal være forsiktig med "kritikk" av gave/giver. Det meste er gitt med hjertet, etter hva de synes de ønsker å gi bort. Og selvfølgelig er dette avhengig av hvor nære man er konfirmanten, hva man oppfatter som "verdifullt", hva man har forstått at konfirmanten synes er verdifullt.. For noen har penger verdi(tilskudd til sykkel, moped) for noen en reise, for noen noe tradisjonsbærende, for andre en historisk bok, for noen noe moderne som fenger. Konfirmantene er uansett takknemlige, synes jeg, også over at vi som står dem nær,er med dem den dagen de er et midtpunkt.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails