tirsdag 27. mai 2014

Nær døden

For en stund siden hadde jeg noe jeg vil kalle en nær-døden-opplevelse. I et overivrig og glupsk øyeblikk, prøvde jeg å svelge en litt for stor kjøttbit.....OG DEN GIKK IKKE NED! Ei heller opp! Da jeg ikke klarte å svelge, merket jeg panikken bre seg. Jeg hostet, men biten satt fast. Jeg så ungene sitte rundt meg og stirre. Etter nok et svelg, kraftige blokkerte hikst og et megahost, fikk jeg kjøttbiten opp.

Ungene satt målløse, og så knakk de sammen i latter. "Du så helt SYK ut!" og "Du var skikkelig rar!" var noe av det de hikstet fram. (De hikstet da av latter, ikke av åndenød som jeg akkurat hadde gjort)

"Jeg kunne ha DØDD, altså!", sier jeg dramatisk og snurt, mens ungene fortsetter å herme etter min gisping og hosting. "Hva hadde dere gjort hvis jeg ikke hadde fått opp den biten?", spør jeg alvorlig.

"Slått deg hardt i ryggen sånn som du gjør med oss!" og "Ringt 113!" er gode forslag. Og jeg roer meg litt når jeg skjønner at de ville ha gjort noe annet enn kun å le meg inn i døden.

Det hadde vært forferdelig, da, å vandre heden ved middagsbordet. Ungene skrattler mens mitt hode deiser ned i bearnaisesausen. Og blir der.

10 kommentarer:

  1. Har opplevd det samme. På et foreldremøte. En litt for stor bit hvetebakst satt dønn fast. En gruppe tafatte voksne satt rundt og gjorde ikke noe. Bortsett fra en som sa at jeg skulle stikke fingeren i halsen. Jeg gjorde ikke det, men biten gled til slutt ned. Men jeg husker fortsatt panikken jeg hadde. Og utakknemligheten jeg følte for de som bare satt der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha! Og huff! Det er jo så ekkelt når sånt skjer - må være grusomt på et foreldremøte!

      Slett
    2. Det verste er nok hvis sånt skjer når man er helt alene! Men det er ikke så veldig mye bedre når ingen gjør noe kanskje? Kan hende at de hadde skjønt alvoret hvis jeg hadde falt om. Men sikker kan man jo ikke være... O_o

      Slett
  2. Det må ha vært en god middag, siden du var villig til å sette den til livs med livet som innsats. Bra er det at ungene vet hva de skal gjøre dersom ulykken virkelig er ute. Ellers blir det jo ingen flere Bønna-historier. ;-)

    Cecilie

    SvarSlett
  3. huffameg - det der er mitt verste mareritt.
    satt en eplebit i halsen på en busstur alene. satt og kava i strevde og lurte på om det kom til å ende der. pyton.
    godt det ordna seg

    <3

    SvarSlett
  4. Skremmende opplevelse, jeg har også erfaring med det der. Sukkertøy.... på busstur med en gjeng glade sangere... Heldigvis kom noen klatrende over setene og hjalp til. Men jeg var sikker på at mitt liv endte der oppe i fjella.. moro etterpå da, man må jo le av det da. Heldigvis!!!

    SvarSlett
  5. Uff....for en skremmende opplevelse. I alle fall håper jeg at barna og oss andre som leser dette, fikk noe å tenke på og ta lærdom av.

    SvarSlett
  6. Godt det gikk bra :-) Inmari irriterende å dø sånn rett før sommerferien og sånn:-))

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det passer litt dårlig akkurat nå. Men det passer vel alltid dårlig...

      Slett
  7. Bra du overlevde! Høres ut som ungene har arvet din sans for ironi da, om ikke annet. Hadde absolutt vært litt svart humor over et sånt bernaise-saus-dødsfall ;-)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails