Konfirmasjonen!

Man skulle jo tro at det var jeg som hadde blitt konfirmert, siden jeg er så opphengt i akkurat konfirmasjoner. Men det ble nå en veldig fin dag. Faktisk større og sterkere enn jeg hadde trodd.

Femtenåringen var så staselig og flott i farfars telemarksbunad.

Så var det bordet, da. Borddekor er jo ikke vårt største interesseområde, ei heller er det der vi har de store talentene. Så bordet ble ikke det som kan kalles elegant. Men det var fargerikt og festlig og flott, synes vi. Femtenåringen brettet servietter.

Etter mye grubling på og leting etter bordkort, falt valget på det enkleste enkle.

Jeg fikk denne dama til å skrive på kortene med en kul og flott skrift.

En lillebror tro til med The Rose i starten, og damene over seksti knakk sammen.

 (Fordi de ble rørt, altså. )

Mat slår jo alltid an.

Ingen fest uten fristende cupcakes! (Nei, har ikke bakt de selv, om noen skulle finne på å tro det. Ei som kaller seg @kakevraket på Instagram har æren for disse)

Noe av det jeg hadde lagt mest sjel i, var konfirmant-quizen. Alle gjestene ble delt inn i lag, og de fikk spørsmål om dagens hovedperson. Hovedpersonen selv var også med på quizen, men det var ikke hans lag som vant. For selv om det er din dag, vet du kanskje ikke hvilken ukedag du ble født på, hvor mange land du har vært i, eller hvorfor hjemturen etter din første sydentur ble et sant helvete?

 

Oppsummering: en bra dag. For oss foreldre, for gjestene og ikke minst for femtenåringen. At han var fornøyd, var det aller viktigste.