torsdag 27. mars 2014

Keiserens nye klær, konkurranser og håndskrift

I går så jeg at Fru Storlien hadde lagt ut et bilde av håndskrifta si på Instagram.  Hun hadde skrevet "Jeg skriver penere på julekort enn på handlelister.....Hva med deg?" Og så var det hashtaggen #minskrift.

Dette synes jeg var kult. Sånne hverdagsbildeutfordringer, der du skal poste så og så mange hverdagsbilder, synes jeg kan være pes, og jeg har styrt unna. Andre utfordringer holder jeg meg også stort sett unna. Men min skrift? Håndskrifter sånn generelt? Spennende! (Her er jeg ikke ironisk. Jeg liker språk. Skrift. Skriving. Som bevis kan jeg vise til innlegg som dette eller dette.)

Derfor skrev jeg en setning på en gul lapp. Og la ut på Instagram. Setningen på lappen var hverken morsom eller rar eller original. Jeg bare bidro med #minskrift. Og jeg synes det var morsomt (igjen, ikke ironi!) å se på andres skrifter. Noen skriver fantastisk vakkert og jevnt, mens andre skriver merkelig og særegent. At folk skriver, er topp!
 
Jeg fikk med meg at det var Aftenposten som hadde satt i gang dette håndskriftprosjektet. Men at det skulle være en slags konkurranse, ante jeg ikke. Derfor ble jeg paff da jeg fikk kommentaren "Du ble lesernes favoritt!". Jeg kvia meg faktisk for å gå inn og se hva som sto på Aftenpostens nettsider. Var jeg blitt et ufrivillig offer for rosa-raushet? Hadde min mildt sagt ganske så ordinære håndskrift utkonkurrert vakker kalligrafi, sirlig løkkeskrift eller solid skjønnskrift? Da hadde jeg faktisk blitt innmari flau. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at en del ros som kastes min vei, kanskje ikke alltid er like fortjent. "Du er så fantastisk!" kan noen skrive, og jeg tenker "Jo, takk, men jeg er vel egentlig bare helt vanlig." eller "Helt herlig og velskrevet blogg!" og jo, da, jeg kan ta det til meg, men tenker også "Okei, hvilke blogger sammenligner du meg egentlig med?"

Da jeg begynte å blogge, skrev jeg til tider godt og morsomt, men fikk minimalt med ros og oppmerksomhet. Men jeg visste at jeg skrev bedre enn mange andre som fikk mange flere kommentarer eller hadde mange flere følgere enn meg. Akkurat som jeg nå vet at det er mange der ute som er minst like vittige eller kloke eller dyktige som meg, men som må ta til takke med en skarve "like" eller to, et lite heiarop fra mora si, eller ingenting. Jeg vet at det er ikke mengden heiarop eller antall hjerter som avgjør hvor bra du er. Det er ikke alltid de fiiiineste er de med det lengste kommentarfeltet.

Nå viste det seg at jeg heldigvis ikke hadde vunnet noen vakker-håndskrift-pris. Ei heller ble jeg uthengt som landets verste håndskriver. Jeg ble rett og slett lesernes favoritt. (Og før dere begynner å Yeye! og Heye! og pøse på med gratulasjoner, tomler opp og hjerter, så må jeg få si at det var åttifire likes som ga meg denne æren. Sånn cirka like mange likes man kan få av å legge ut et bilde av en katt. Eller av en vaffel. Når man harden gleden av å være selveste Pias verden, som jevnt og trutt har bygget seg opp en leserskare.) (En leserskare jeg er glad for å ha, bare for å ha det sagt)

Her kan jeg jo enten spørre Har du en fin håndskrift ? eller Synes du alle kåringer på sosiale medier får et rettferdig resultat? eller Hva synes du om all denne heiinga og rosinga som foregår på sosiale medier?

Eller jeg kan bare ønske deg en fin kveld.

8 kommentarer:

  1. Sier bare hurra og vel fortjent jeg :) Fin, lesbar skrift har du - det er til sjuende og sist det viktigste! Og Aftenpoften ser jo nå at håndskrift fremdeles brukes, ikke bare tastatur - hurra for det også! Og denne gammeldagse mormora/farmora hadde ALDRI tenkt seg iPhone eller Instagram.... jaja.... sånn gikk det! Men håndskrifta mi er brukbar enda :)
    Fin kveld!

    SvarSlett
  2. Jeg synes du skriver godt om det med følgere og likes osv her. Jeg har tenkt litt på dette med hva som er viktigst av hva som sies eller hvem som sier det. Det er en filosof som snakket mye om dette, men jeg kommer ikke på hvem. Kanskje du husker? Du er jo en belest dame:-)

    Utover det kan jeg kan godt innrømme at jeg blir litt sliten av all den heiinga og rosingen. Men samtidig synes jeg klart det også har mange positive sider. Og jeg synes kritikken er overdrevet. For egen del har jeg måttet forsone meg med at jeg ikke er den mest overstrømmende personen i den virkelige verden, selv om jeg absolutt er positiv, og jeg smiler mye, altså, men jeg blir litt forvirra og sliten av mange imperativer og venter da bare på når vi skal komme frem til saken. Sånn føles det faktisk i den digitale verden også ... .

    Håndskriften min blir stadig dårligere ... .

    Fin kveld til deg!

    SvarSlett
  3. Jeg synes noen slike konkurranser er litt pes, men den der var jo litt morsom da og krevde i det minste et minimum av egeninnsats. Så gratulerer med seieren. :) Jeg har vel rimelig grei handskrift når jeg konsentrerer meg, og ganske uleselig når jeg ikke konsentrerer meg :)
    Likes og kommentarer og hjerter er en ulogisk sak synes jeg for det virker tilfeldig hvor og når de kommer. Synes ofte at innholdt og likes spriker i hver sin retning. Men slik er verden. Hva jeg mener om ros og hjerter og heiing på hverandre på sosiale medier. Alt med måte, fryktelig kjedelig svar, men det får så være. Litt kos og klem i fortjent retning, litt stå på du er god når man synes noen er det er vel på sin plass. Men "åhh du er SÅ flink" når man egentlig ikke har gjort mer enn å skrive overskrift og lagt ut et bilde blir litt i overkant..

    SvarSlett
  4. Jeg synes noen slike konkurranser er litt pes, men den der var jo litt morsom da og krevde i det minste et minimum av egeninnsats. Så gratulerer med seieren. :) Jeg har vel rimelig grei handskrift når jeg konsentrerer meg, og ganske uleselig når jeg ikke konsentrerer meg :)
    Likes og kommentarer og hjerter er en ulogisk sak synes jeg for det virker tilfeldig hvor og når de kommer. Synes ofte at innholdt og likes spriker i hver sin retning. Men slik er verden. Hva jeg mener om ros og hjerter og heiing på hverandre på sosiale medier. Alt med måte, fryktelig kjedelig svar, men det får så være. Litt kos og klem i fortjent retning, litt stå på du er god når man synes noen er det er vel på sin plass. Men "åhh du er SÅ flink" når man egentlig ikke har gjort mer enn å skrive overskrift og lagt ut et bilde blir litt i overkant..

    SvarSlett
  5. Gratulerer med seieren! Jeg likte bildet ditt først og fremst på grunn av innholdet! Hva hjelper det med den skjønneste handskrift hvis man ikke kan rettskriving og setningsoppbygging? Det blir faktisk et fint bilde på mennesket - ville du valgt den peneste eller den som kan tenke selv?

    SvarSlett
  6. Leste at du hadde fått flest likes, syns det var gøy at du var nevnt :) Jeg har jo skrevet ei hel avhandling om ros og raushet og alt det der, men er selv et rimelig blidt vesen så jeg heier gjerne :)

    Håndskrifta mi er angivelig pen. Den får i alle fall skryt når jeg leverer inn eksamener - den ene gangen ingen kommenterte noe ble jeg faktisk litt skuffet, så avhengig kan man visst bli av ros… - og jeg har opplevd to ganger at de søte, eldre eksamensvaktene har vist fram skrifta mi til hverandre. Stas. Men helt ærlig tror jeg jo de løfter brynene fordi sammenligningsgrunnlaget kan være noe tynt. Å skrive mest mulig på kortest mulig tid er liksom ikke drømmeramma for løkkeskrift… :)

    SvarSlett
  7. herlig å lese tankespinnet ditt, Pia
    godt å se at du har beina på jorda og penna i den rette hånda :)

    god helg til deg
    klem herfra

    SvarSlett
  8. he, he jeg synes absolutt ikke konkurranser i sosiale medier er mer rettferdig enn livet ellers, og lever godt med det :)
    - og håndskriften min er verken pen eller særegen, men den er helt og holdent min egen!! Jeg er fortsatt mest glad i å føre den inn i kladdebøker og med gode tusj, akkurat som jeg best av alt liker trykte bøker, (selv om jeg sluker mest bøker til og fra jobb på cder eller mp3 filer, men da får jeg i alle fall med meg de bøkene jeg hadde slukt tidligere i verden :) )

    go hælj fra Østfold

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails