torsdag 6. februar 2014

Boklanseringskvelden!

Så var kvelden endelig kommet. Boklanseringa. Mitt livs høydepunkt. Større enn både fødsler, feriereiser og samefolkets dag.

Jeg skred inn i lokalet i min nye, rosa kjole og med et lite, blinkende diadem på hodet, med en stor gullpenn i den ene hånden og en liten chihuahua i den andre. Jeg ble litt skuffa over at de ikke hadde holdt av et sånt VIP-område til meg og Kaluza, men jeg lot det bare fare - det skulle jo være en gledens kveld! Alle vi mammabloggerne sto litt sånn for oss selv mens vi viste fram utleverende bilder av barna våre, og så lo vi sånn krenkende og hånlig. Det var kjempegøy!

Så begynte alle å heie og rope, og jeg måtte selvfølgelig opp på scenen. Jeg strålte der jeg sto på podiet, og jeg leste mer enn gjerne side opp og ikke minst side ned fra mitt eget innlegg, med dyp og beveget røst, og jeg så alle i salen ble både rørt og provosert, slik man jo blir av denne typen bøker. Bokanmelderne var fra seg av begeistring, fansen klappet og skrek seg både blå og hese, og fotografer fra all slags nyhetsbyråer trengte seg frem. Det var en helt syk stemning, for å si det på forfatterspråket!

Jeg gikk rundt med gullpennen og signerte alle bøker og bryst som ble lagt fram foran meg (og det var ikke få, for å si det sånn!). Ellers holdt jeg meg mest sammen med Kaluza, drakk champagne, og prøvde å planlegge en felles ferie til Ibiza.

Nei, men sånn seriøst var det faktisk veldig ålreit. Jeg fikk treffe mange blogghelter i levende live - Carina var like søt og god som jeg hadde trodd, Stine var morsom og ufattelig glad, Gunn Beate var like flott som jeg hadde trodd. Selveste Susanne Kaluza var jo som en vakker og tøff alveprinsesse, Kaos-Marte med mann framsto absolutt ikke som ondskapens foreldre, men mer som et helt normalt og oppegående par som jeg gjerne skulle ha snakka mer med. Nann Karin har jeg hilst på en gang før og visste at hun var trygg og god og vennlig, så hun fryktet jeg ikke. Vakre Vigdis har jeg jo fulgt, sånn bloggmessig, i årevis, så da jeg så henne, var det litt merkelig å hilse på for første gang, for man føler jo at man allerede er kjent. Lille, elegante Jona klarte seg også bra, og det var veldig stas å se disse damene man jo føler at man kjenner. For de er sånn som man får inntrykk av via bloggene deres. Og det må vel bety at de skriver godt og personlig?
Bakerst der, ved siden av Vestlandets rose som hadde pyntet seg med en råtten banan på hodet, står altså jeg. Jeg er faktisk ganske høy, men jeg står nedenfor podiet. Her tror jeg faktisk at jeg veksler noen ord med den supertøffe Suzanne Aabel. På bildet er også tinteguri og iddemari.

Det var også veldig stas for meg at noen faktisk kom bort til meg og sa hei, noen ba meg om å signere boka, og noen ville til og med ta en selfie med meg.
Det var bra at dere våget å komme, Guri og Åshild og Ida og Hanna og Inga og Ann-Sissel og Anniken. Med flere. (Og tusen takk til mine kollegaer som fulgte meg hele veien, for jeg var dritnervøs. Helt til den uformelle festen startet. Da var alt bare gøy.)
Jeg er ikke så pen på ekte. Men det var jo hyggelig at det ble tatt et par fine bilder av meg. For jeg fikk se en del bilder der jeg mer så....skal vi si uheldig? ut.
 
Var du der? Hadde du hatt lyst, men turte ikke?

19 kommentarer:

  1. Gratulerer med vel overstått!!
    Jeg synes du er pen på alle bilder jeg, så tipper at det stemmer med virkeligheten! :o)
    Jeg fikk dessverre ikke vært der, men det hadde vært gøy. Da hadde jeg helt sikkert kommet bort for å hilse på. Kanskje vi ses ved en senere anledning?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, en eller annen gang må vi treffes:)

      Slett
  2. Jeg var der og hilste pent :-) Det var jo ikke så farlig, ikke sant - Pia :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det gikk da veldig bra! Glad for at du kom!

      Slett
  3. Gratulerer igjen - kjempestas og vel fortjent, Pia :)

    SvarSlett
  4. Jeg er ganske sikker på at det er de andre bildene som ikke stemmer, de uheldige altså :) Grattis og vel overstått, jeg har en følelse av at det gikk veldig fint. Når supermodellene går med råtne bananer på hodet liksom - da går det liksom greit.. Jeg ville selvfølgelig veldig gjerne ha vært der og fått signatur både i boka og på BHen, men det var visst ikke god nok grunn til en Oslo-tur med fra vakre nord....har jeg hørt..

    SvarSlett
  5. hahaha Pia jeg ler så jeg griner! Hva med å skrive en hel bok med mammabloggsatyre? Tror jeg må lære meg å le sånn hånlig og krenkende for å kunne leve opp til mammabloggertittelen. haha! Jeg har maskara ned på kinnene altså. Bare nevner det.

    Men åååh, det går jo ikke an å få skravlet nok med alle på en sånn "møt alle bloggdamene du digger, OG alle de fine leserne OG smugles boken i garderoben OG prøv å balansere på styltesko samtidig som du prøver å se forfatteraktig ut"-kveld. Det ble litt for mye av alt merket jeg. Utrolig altforgøy! Håper jeg får treffe deg igjen en dag!

    SvarSlett
  6. Tenk så lett det blir neste gang vi møtes! Nå er vi IJAFFAL gamle kjente! Det er fint å se at folk er som man tror :D

    Jeg snakket med mamma etterpå, og da hadde allerede lillesøsteren min ringt henne. Hun hadde sagt: "Jeg og Anita (storesøster) var stolte, og Gunn Beate var flau". Haha. Jeg må øve meg litt på sånn heder og fest. Blir veldig fnisete. Men moro var det! :D

    SvarSlett
  7. Fant nettopp ut at jeg er en fresende indignert gründer, i Dagsavisens anmeldelse av boken. Hehehe!

    SvarSlett
  8. Det var så artig å være der og snakke med deg og flere av de andre.

    SvarSlett
  9. Det var gøy å møte deg på ordentlig! Gleder meg til å lese bidraget ditt, jeg tror det er et bidraget som ikke bør leses på bussen i tilfelle jeg må sprute litt ut i latter:)

    SvarSlett
  10. Jeg hadde lyst, men turte ikke.. Gleder meg til å lese boka da! :)

    SvarSlett
  11. Ha ha ha! Fantastisk beskrivelse! Du var like funny som jeg trodde, også enda litt til. Også snakket du veldig mye når vi egentlig skulle være stille..sikker på at du er lærer? Nei men særr, det var veldig fint å møte deg! Og alle de andre! Den derre boks havnet liksom litt i bakhånd føler jeg, hehe.

    SvarSlett
  12. Gratuler så mye og velfortjent :-) Med din tekst innledningsvis så hadde jeg ventet å se deg liggene i front på scenen! Stilig du er på håret forresten - ren ungdom.

    Hilsen Gørill/oss5 som har fått orden på passord..

    SvarSlett
  13. Så gøy å møte deg, Pia! Og så sprøtt at vi hadde samme opplevelse med armbånd fra Tanzania. Lurer på om det et kjent fenomen...?

    SvarSlett
  14. Jeg ville være der, men pliktene kallet og da gikk jeg glipp av det. Men skullw svært gjerne vært der. Veldig glad for at det ble en hyggelig kveld :-)

    SvarSlett
  15. *hei igjen! før jeg møtte deg på ordentlig så jeg var ganske sikker på at du kom til å være morsom, men ikke så morsom som du faktisk var:) også så søt!! det var virkelig skikkelig fint å møre deg "in real life", pia. håper vi treffes igjen om ikke alt for lenge - enten i kongsberg eller oslo:)*klem v

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails