søndag 19. januar 2014

Konfirmasjon på gang

Jeg har alltid laget en sånn imaginær, liten sirkel med pekefingeren ved tinningen og tenkt "koko!" hver gang damer har pratet lett stresset om konfirmasjoner.
Big deal, lissom. Og hvor interessant og viktig er en konfirmasjon, lissom.

Når vår eldste sønn slo fast tidligere i år (eller det var vel i fjor, når jeg tenker meg bittelitt om) at konfirmasjon var jo egentlig bare tull, siden alle kun gjør det for å få gaver, ble jeg veldig stolt og tenkte "Yes, gutten min! Du har skjønt det!".

Så begynte vi å tenke mer. Konfirmasjon har liksom utspilt sin rolle, synes jeg. Hva skjer med en fjorten/femtenåring i mai? Ikke stort. "Det er jo en så koselig tradisjon!" sier mange. Jo da, men å krampaktig bevare tradisjoner kun fordi de er koselige og that's it - hva er greia med det? Bryllup er greit nok - da endres sivilstanden din. Og begravelse skjønner jeg også - da går du fra å være levende til å være mer dau. (Okei, du dør vel litt før begravelsen, men du skjønner greia)

Jeg unner sønnen min en dag der han får være i fokus. En dag som er hans. Det kan vi for så vidt fikse når som helst. Attenårsdagen hadde det jo vært en mening med. Men det kommer ikke til å bli det samme. Uansett hvor mye vi føyser det opp, kommer neppe halve slekta til å stille bunadskledde med godt humør og gavmilde hender hvis vi inviterer inn til attenårsdag. Eller et sweet sixteen-party. Men skal vi feire noe som inneholder ordet "konfirmasjon", ja, da snakker vi. Da våkner folk.
Nå har jeg hengt meg opp i kaker. Denne er fra Drømmekake.
 
Sjøl er jeg ikke konfirmert, og savner bittelitt det der å skulle ha hatt en egen dag der kun jeg ble gjort stas på. (Og selv om jeg gjerne kunne tenke meg å framstå som anti-grisk, er det jo bittelitt bittert å tenke på alle gaver man gikk glipp av...)

Jeg unner sønnen min en høytidsdag. Selv om kirka er et staselig og flott bygg, blir det feil for oss med konfirmasjon der siden ingen av oss er spesielt religiøse. Men jeg vet at en humanistisk konfirmasjonforberedelse byr på diskusjoner, refleksjon og gode opplevelser.

Så ja, det blir konfirmasjon. Til våren. Hva bør jeg begynne å bekymre meg over? Og kan man ha papptallerkner og engangsbestikk? (Nei, det kunne man visst ikke...)

14 kommentarer:

  1. Oh, mener du at vi, som ikke har døpt noen av ungene og som derfor egentlig synes borgelig konfirmasjon er noe tull (siden konfirmasjon betyr bekreftelse av dåpen), kommer til å endre mening. Jeg fant jo mening i den nest siste setningen der.....! *whaaaaat??*


    Pst. Skjønner godt at du ble spurt, jeg ble overrasket over at du ikke var blant de som skulle være, men skjønner jo at du har nok å drive med. ;)

    SvarSlett
  2. Du har rett i det - konfirmasjon betyr jo egentlig bekreftelse av dåpsløftet, så helt greit er det vel ikke å kalle en konfirmasjon for borgerlig... Men som en ungdomsseremoni synes jeg at borgerlig (eller humanistisk, som det visst nå heter) er et flott alternativ. Og jeg synes det er mye mer fair å gjøre det på denne måten når man ikke har noe ønske om å bekrefte noe dåpsløfte. (Nå er ingen av ungene våre døpt heller...)

    SvarSlett
  3. Hehe! Det som stressar mest med konfirmasjon er å høyre kor høgt alle legg lista, og kor tidleg dei startar planlegging. Her er dagen 4. Mai for siste mann ut, dvs jenta. Vi har tenkt å ha det enkelt, bare faddarar og oss til middag her heime. Eg orkar ikkje alt styret med full slekt på 60 personar. Ikkje har eg plass, og eg måtte ha brukt eingongsbestikk, -og eg er altfor seint ute med å bestille festlokale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så man kan bruke engangsbestikk? Uten å bli spytta på?

      Slett
  4. Du trenger ikke bekymre deg om noe! Bare eventuelt om du har stoler til alle i heimen. Hvis ikke må du finne et lokale bråfort! Flott at ungene får velge sjøl om de skal konfirmeres, enten kirkelig eller borgerlig. Det er deres valg, døpt eller ikke. Kjenner noen som døpte seg noen uker før konfirmasjonsdagen. Foreldra flira litt når de skulle i barndåp, men det er jo ungenes, eller ungdommens valg det også :) Lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det er kult med ungdom som tar et valg om at de ønsker å døpes sånn at de også kan konfirmeres i kirka - da tar de et standpunkt, og velger sjøl kristendommen.

      Slett
  5. Jeg tror det ble kalt borgerlig konfirmasjon da mine unger valgte det for 15-16 år siden. Nå heter det Humanetisk konfirmasjon. Jeg brukte Humanetisk ungdomsfest som begrep da vi inviterte. Jeg liker jo fest og forberedelser så noe alternativ var ikke aktuelt. Heldigvis klarte vi å dekke til drøyt 40 hjemme. Ta ungene med på arbeidet, det måtte de her - eller der vi bodde den gangen.

    «Ordet «konfirmasjon» kommer av et latinske confirmans, som betyr å styrke, å bekrefte. Og presten Karten Isachen mener at tolkingen bekreftelse er feil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Konfirmanten her har jo lyst til å lage en del av maten sjøl...Dine paier hadde han vel klart?

      Slett
    2. Ikke alle konfirmanter verken vil eller kan det. Han får vel til det meste. Viktig å tenke på logistikken - alt bør kunne lages dagen før. Han er jo hovedpersonen.

      Slett
  6. Ikke så mye å stresse for. Vi har tenkt at det er som en bursdag, men litt mer høytidelig. Vi har dermed hatt hvite duker og strøkne skjorter (absolutt ikke hverdagskost her i heimen!!), uformelle taler og ikke engangsbestikk (beklager der, Pia...). Maten har vi stått for selv (vi har hatt tapas), men bedt tanter og besteforeldre om å bidra med salater og kaker. Vi har også hatt det hjemme, og dermed lånt stoler og glass fra skolen.
    Gjester har vært familie og de aller nærmeste familievennene. I tillegg har konfirmanten fått invitere 2-3 av sine nærmeste kamerater, noe jeg synes - på hans vegne ;o) - har vært veldig hyggelig! Vi har heller ikke betalt for fotograf, men engasjert flinke gjester til å ta seg av fotografering både av familie, men også underveis i selskapet.
    Jeg synes konfirmasjonene vi har arrangert så langt (er faktisk halvveis i løpet!) har vært veldig koselige, og gleder meg allerede til neste gang om et par år. Men så har vi som sagt heller ikke stresset altfor mye med dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha ha, har vært flere som har fortalt meg at man ikke kan ha engangsbestikk. Så jeg får vel høre på det;)
      Konfirmanten har også lyst på tapas.

      Slett
  7. Konfirmasjon er en glitrende fin anledning til å sette den hpefulle i høysetet en dag. Og så er det ganske hyggelig å samle slekt og venner og ha det hyggelig.
    Vi konfirmerte eldstemann i høst, selskap hjemme med endel gjester. Endel mat laget vi, noe bestilte vi, noe hadde gjester med.
    Det du må huske er:
    Ha en liste over mat; hva vil du/dere lage, hva må dere kjøpe og hvem av gjestene kan lage hva. Og skriv opp på lista hvem som ordner det forskjellige.
    Skal dere leie bord og stoler? isåfall, kanskje har de duker, tallerkener, glass og bestikk også. ellers er IKEA billigere enn å leie…
    Send ut invitasjoner, i god tid. Be om tilbakemelding i god tid.
    Kos deg. Og dropp å vaske medisinskapet, det er det ingen som sjekker uansett...

    SvarSlett
  8. Vi hadde konfirmant i vår og det var var stor stas. :) Han satte stor pris på det selv og syntes det var en flott og høytidelig dag, holdt tale selv ved bordet og lillesøstra var toastmaster!

    Vi hadde hvite duker, enkel, men smakfull bordpynt (stoooor takk til bonusmora der!), kjøpte en del rimelig på Ikea (lysestaker og tallerkener) og skranglet ellers sammen hvitt servise fra sju prestegjeld. Engangsbestikk og papptallerkener er bannlyst! Synes jeg. Vi bestilte tårnkake og marsipankake (med bilde av konfirmanten!), ellers bakte gjestene kaker i lange baner! Lokale lånte vi gratis på jobben og vi var 45 stk tilsammen (sånn er det når konfirmanten har skilte foreldre og det ikke blir 2, men 4 slekter å be!) og det ble en flott dag!

    SvarSlett
  9. Har ikke hatt konfirmasjon ennå - men f.eks. tre dåpsfeiringer og en doktormiddag her i egen heim og med det vi rår over. Jeg synes det er viktig å gjøre ting på "egen måte". Det er ikke en fast konfirmasjonsmal som må følges. Det å be folk om å ta med en rett eller ei kake er en grei ordning. Vi har nok av servise etc til haugevis av folk, takket være loppis og ikea - men det vi eventuelt ikke har låner vi av naboer eller slekt. Feks kaffetrakter er greit hvis det er femti gjester. Eller nok termokanner til kaffen. Til doktormiddagen ba jeg alle gjester fra nabolaget ha med ei termokanne med ferdig kaffe. Telle antall stoler er lurt. Ellers går det meste helt fint på alle mulige slags måter. Det er ingen utenfra som skal vurdere dere - dere skal kose dere selv og gjøre stas på en staselig gutt.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails