lørdag 30. november 2013

Merkeklær?

Herregud! Snakk om å drite seg loddrett ut! Her trodde jeg at jeg hadde julekortbildene i boks, så går det opp for meg at ungene har på seg helt feil klær! Det er jo merkeklær som gjelder! Dyre, eksklusive merkeklær!

Altså, Vesla har jo på seg klær fra Polarn O Pyret, men det er vel ikke verdens mest eksklusive merke. Ofte kjøper jeg de klærne på salg også, og det blir vanskelig å komme opp i mer enn to nuller. Ellers ser jeg at gutta har på seg klær fra HM og Cubus, mens den morgenkåpa tror jeg er fra Dressmann. Tenk om det hadde kommet ut!

For jeg skjønner jo det nå, etter å ha lest en del kloke mødres uttalelser om merkeklær, at klær er viktig! Kvalitet og øko-merking og sånt er ikke så viktig, ei heller om klærne er sydd av en spinkel fjortenåring i Bangladesh (men sånt bryr man seg jo ikke om uansett), men merket må være rett! For barna er jo det mest dyrebare vi har, og derfor skal de kun ha det beste. Av klær. Sikkert av leker, mobiltelefoner og ipader også. Men la oss holde oss til klær nå.

Og jeg er jo helt enig. På stående fot kommer jeg faktisk ikke på en eneste ting som gjør deg til en bedre forelder enn det å kjøpe de dyreste merkeklærne til ungene dine. Småtterier som å være til stede, følge opp, lese, synge, tulle sammen, tenke sammen, planlegge sammen, spise sammen, fantasere sammen - det er jo ikke akkurat det som gjelder her i livet!

Gudskjelov tok jeg til vettet i tide, og sender selvfølgelig ikke ut skammelige julekort av de klesforsømte barna. Her skal det tas nye bilder! Med Gucci, Armani og Louis V. Og lille Stella McCartney på toppen der.

Men sånn seriøst - nå som det har vært så mye snakk om merkeklær - hva legger dere i begrepet merkeklær? (For alle klær har jo et merke...?) Jeg kjøper mest billige klær, men har også kjøpt inn litt dyrere kvalitetsklær som Reima, Nøstebarn, Devold, Vossatassar, PoP, men ikke noe av det ser jeg på som typiske merkeklær? Eller?

fredag 29. november 2013

Julepynt. Del 5

Det er ikke bare fargerikt som tiltrekker meg. I forrige julepyntinnlegg fant jeg en grå favoritt, og her kommer nok en fargeløs en.

Ferm Livings julekalender i svart og hvitt var jo utrolig stilig! Det er praktisk med sånne kalendre med små lommer som du bare kan putte et eller annet smått oppi. Den varianten kjører vi her i huset. Jeg gidder ikke å sitte og pakke inn masse dill. Eller dall. Her blir det en liten godbit i hver lomme, tenker jeg. (Og med godbit mener jeg da noe godteri. Burde vel løyet og sagt tørket frukt og mandler, for å være et godt forbilde. Men skal nok raide Nille i morra på jakt etter småsjokolader og en og annen slikkepinne.)

Heldigvis har vi allerede en kalender, ellers hadde jeg blitt frista til å kjøpe denne, og heldigvis er denne kalenderen utsolgt hos Nord Design, der jeg har rappa bildet fra.
Mens vi er inne på Ferm Living - denne juletrematta var også kul. Men vi har juletrematte også, og trenger strengt tatt ikke flere.
 
 
Har du kalenderen klar? 
 
Hvis Marianne som vant en personlig almanakk ikke melder seg i løpet av dagen, trekker jeg en ny vinner i morra. 


torsdag 28. november 2013

Hvem legger lista?

Det er stadig noe som folk opplever som et press. Det er et press om å være lykkelig nok, trene nok, ha dyre nok klær. Ha de fineste tinga, de beste ungene, den nyeste mobilen. Det beste livet.

Men hvem er det som presser oss? Vi lar vel ikke andre legge lista for oss? Jeg må vel sjøl få bestemme hva som er bra nok for meg?

Hvem bestemmer at akkurat du må ha Chanel-bukser eller Gant-genser? Du kan vel ikke skylde på andre?  "Jooo, men det er så ekkelt og vondt og vanskelig når alle andre har så mye fint, skjønner du!" Nei, det ække det, skjønner du! Det der velger du sjøl! For det første er det ikke sånn at absolutt alle andre har alt. Og skulle nå du være den eneste i vennegjengen UTEN en Lacoste-truse eller en iPhone5 - so what? Hva gjør de andre? Slår de deg? Gir de deg buksevann? Og hvis ja, hva slags venner er det egentlig? Er det ikke bedre å holde seg unna dem?

Vi har ganske fint og flott hus. Som vi har bygget oss etter vi passerte 40. Tror du jeg ser ned på folk som bor i ei rekkehusleilighet fra 80-tallet? Nei, jeg gjør ikke det! Akkurat som jeg ikke trur at noen spytter etter meg der jeg kjører rundt i min ganske så forfalne røde Citroen Berlingo med gaffateip og bulker. Ikledd klær fra Cubus. (Jeg, ikke bilen)

Jeg suger i høydehopp. Skulle jeg hele tida lagt lista på 1,50 hadde jeg aldri kommet meg videre. Jeg hadde holdt på og holdt på, blitt mer og mer sliten og oppgitt og frustrert. I stedet legger jeg lista på 40 cm, og kommer meg raskt videre til de neste hindrene. Er ikke poenget å klare seg og komme seg videre?

Noen ting man bare her i livet. Barn må på skolen, og de fleste voksne må jobbe. Der er det andre som legger lista for oss og som krever noe av oss. Sånn er det bare. Du må over noen hindre som er vanskelige å passere. Noen hindre krever stor innsats, konsentrasjon og viljestyrke. Sånn er livet. Du glir ikke gjennom alle dager uten et eneste problem, uten en eneste frustrasjon eller uten trøbbel. Noen hindre deiser plutselig ned foran deg. Noen ganger må du over et elefanthinder mens andre kan sprette over ei kongle. Ganske urettferdig. Men du må bare komme deg over. Enten helt aleine, eller ved å få hjelp av andre.

Men veldig mye i våre liv som gjelder akkurat for meg, kan jeg faktisk styre sjøl. Jeg kan sjøl bestemme å ikke bruke penger på en iPhone eller dyre merkeklær. Det gjør ikke noe om putene i sofaen ikke akkurat matcher hverandre. Selv om andre baker førti kakeslag før jul, kan jeg bestemme meg for å droppe akkurat det. At halvparten av mine facebook-venner bruker samtlige helger før jul på herlige vennemiddager og masse rødt i glasset, kan jeg egentlig bare drite i. For jeg vil slappe av hjemme.

Begynn å legge lista di sjøl!

tirsdag 26. november 2013

Julestressmestringstips!

Jeg vet at veldig mange leser bloggen min fordi de trenger hjelp til å senke skuldrene i en stresset hverdag. Derfor ønsker jeg å dele noen førjulstips med dere. Budskapet er at man kan gjøre det enkelt! Ikke legg lista for høyt!

Adventskalender: Her har jeg kjøpt ferdig innpakket. Jeg står kun for dekoren selv. Å pakke inn 96 kalendergaver er jo drepen. Jeg gjør det enkelt, og ungene får bare nyttige saker, som sokker, kinobilletter eller gavekort på klær. Dagene rett før jul får de større ting som ny mobil, et instrument eller en sydentur.

Mannen må heller ikke glemmes! Viktig å ta vare på forholdet, vet du! I mannens kalender er det stort sett småfrekke bilder av meg selv, med små, private kjærlighetserklæringer. På julaften får han hele meg, innsmurt i sesamolje, fjær og cellofan.

Julebakst: Hold deg til de viktigste småkakene! Hvorfor lage goro når du har bordstabelbakkels? Og du trenger ikke både kransekaker og strull!

Julerengjøring: Mitt beste tips er jo å vaske daglig for å holde det jevnt rent og pent. I begynnelsen av desember tar jeg et par avspaseringsdager som jeg vier fullt og helt til grønnsåpe, jif og klorin. Er et vindu alt for skittent, ja, så bytt det bare ut. Med god samvittighet.

Julebestikk: Jeg orker ikke å pusse sølvtøy år etter år. Mitt beste tips er å kjøpe nytt.

Julegaver: Begynn tidlig, gjerne året før. Ti-tolv gaver til hver holder, så lenge du kjøper kvalitet eller merkevarer. Så kan du heller spe på med små morogaver som lego, klesplagg og Xbox-spill.

Julemat: Jeg lager mye av maten selv, fordi jeg koser meg så veldig med det. Et tips er å invitere noen gode venninner på en helt vanlig ettermiddag, så kan dere sammen lage sylte, sennepssild, tomatsild, peppernøtter og filthjerter.

Vi kjøper gjerne halvannen gris i november, og da er jo både ribbe og julepølser i boks. Fisk luter jeg sammen med ungene, og surkål kan du lage i god tid før julaften og fryse ned. Pinnekjøtt og kalkun kjøper jeg bare - det er ingen skam!

Juleklær: Siden jeg både er en super mor og en veldig kjent blogger, vet jeg at kun det beste er godt nok for barna mine. Buksemerker synes ikke så godt på bilder, så der kan du kjøpe lavprisdrit. Men pass på at gensere og skjorter har store, synlige merker! Uten merkeklær i tusenkronersklassen, blir det liksom ikke skikkelig jul, synes jeg.

Julepynt: Her koser jeg meg faktisk glugg i hjel, og starter med pynting allerede i september. Hold deg til en fargeskala, få gjerne hjelp fra en ekspert for å få de riktige fargekodene. I år kjører vi Letthet, Skyfri Himmel og Gold, og så frisker jeg heller opp med små grønnblå detaljer.

Mer enn dette synes jeg faktisk ikke er nødvendig! Blås i å lage hjemmelaget røkelse, og dropp waldorfsalaten til kalkunen hvis du ønsker det! Og må du kjøpe adventslys på Nille, så er det helt greit! (Ville jo ikke hatt Nille-lys på julaften, da, men hvem vil vel det?)

Hva er dine beste førjulstips?

mandag 25. november 2013

Munch. Og almanakk-vinner

"Hva har dere gjort på skolen i dag, da?"

-"Hatt om Edvard Munch."

"Okei? Hva har dere lært om han, da?"

-"Det vanlige."

Okei. Jeg spør ikke mer. Det er liksom ikke måte på hva de vil dele fra skolehverdagen. Men hva er det vanlige man lærer om Edvard Munch? At han er på tusenlappen? At han har malt Skrik? Eller at han var nervesvak? Og hva er egentlig nervesvak?
Siden jeg ikke har noen tusenlapper liggende som jeg kan fotografere, og det er heller skralt med Munch-litografier her i huset, så vi bruker noe helt annet som illustrasjon. Dette bildet fra Javier Perez var jo veldig søtt. Det har ikke noe med hverken juleforberedelser, merkeklær eller fotballfrues fødsel å gjøre, så det er jo et helt nøytralt og uprovoserende bilde.

Er du opptatt av Edvard Munch? Ofte på Munch-museet? Glad i druer?

Vinneren av en Personlig Almanakk ble kommentar nummer 47, en anonym Marianne. Jeg ba om et nummer inne på bloggens facebook-side, og nummer 47 var tallet jeg fikk først. Marianne med nummer 47 - ta kontakt med meg!

søndag 24. november 2013

Smult is in the house!

I dag har jeg gjort noe jeg aldri ville trodd jeg skulle få oppleve i hele min levetid. Fantastiske Åshild åpnet hjemmet for meg og et par andre stakkarslige husmorkløner, og satte oss i gang med å steke smultringer. Åshild tok seg av små bagateller som å lage smultringdeig, fikse med smultkjeler, kjevle ut deigen, og rengjøring, mens vi andre tok grovarbeidet.
 
Jeg fikk en fantastisk følelse av mestring da jeg klarte å legge sånne ustekte smultringer oppi smultgryta, etter først å ha kløna det veldig til med ei kjevle, noe mel og en klissete deig.
 
Utstyrt med fulle smultringposer, dro jeg lykkelig og lettet hjemover. Nå kan førjulsstria bare komme! Jeg er klar! 
Her står vi, fire flotte og fikse kvinner, iført merkeklær og med en Gucci-veske på hver hånd,  mens vi stolte fotograferer herlighetene. Det var nesten samme følelse som å få være med på en fødsel.
 
##########
I morra kveld trekker jeg en kalendervinner. Det kan se ut som et par av dere har kapra dere akkurat det samme nummeret - sjekk det, og er det tilfelle, får du ta et nytt nummer. Har du ikke blitt med ennå, er det bare å prøve lykken!

Kule julegaver! Julegavetips for større gutter. Og menn.

Inne hos Cool Stuff har de mye kult. Kanskje ikke så mye nyttig. Men det er gøy med morsomme gaver! Jeg vet ikke om du finner så veldig mange typiske venninnegaver her, ei heller noe særlig som svigermor ville trykket til sitt hjerte. Men mannen min synes denne siden er glimrende, og jeg har funnet mange ting som jeg vet gutta mine ville satt pris på.

Her har jeg rett og slett slått til med en collage. Nå ble du nok sykt imponert. Men jeg prøver å få vist fram så mange saker som mulig.
Vi starter øverst, og så går vi bortover, lissom:
  1. Tenk å få et helt brett med Jellybeans! All slags smaker!
  2. Minecraft-sverd!
  3. Det der så veldig kult ut - en sånn dings som du kan skrelle grønnsaker med. Eller skjære. Eller lage sånne spiralremser.
  4. Brettspillet Idiotkunnskap
  5. Spisepinner som ligner på lyssabler! Noe for en Star Wars-fan.
  6. Dogolf. Vet ikke om det egentlig var så veldig artig, men mannen min synes det så veldig morsomt ut.
  7. Den kakerørefordeleren hadde vært praktisk her. Når jeg lager muffins, kliner jeg noe aldeles forferdelig når jeg bruker skje for å fordele røra i formene.
  8. Softis-maskin! Jeg er litt skeptisk til ismaskiner - føler ofte at de fort blir noe som mest opptar skap-plass. Men for et barn ville jo dette være stas.
  9. Wilson! Har du sett Cast Away, smelter du umiddelbart. Hvis ikke, skjønner du ingenting.

Så må jeg bare trekke fram enda noen favoritter. Gidder ikke å lage flere collager.
Tenk så kult å lage 3D-pepperkaker! I tillegg til disse dyra, har Cool Stuff også dinosaurus-former.

Lærere liker jo stempler. En blomst eller et smilefjes gjør jo dagens elever så lykkelige. Hva med å bruke symboler som kidsa skjønner? Blomst, lissom? Koko!

Ha ha, denne dusjsåpa hadde slått an hos oss!

Polaroid-kamera hadde jeg en gang i tida.

Noe for enhver blogger! Cupcake-tannkrem!

Alt med Ringenes Herre er populært i en viss alder.

Darth Vader-morgenkåpe. Tenk deg din bedre halvdel sprade rundt i en sånn en.
Og nå må jeg gi meg, for her kunne jeg ha fortsatt i det uendelige.
 
For at min troverdighet ikke skal synke, føler jeg at jeg bør opplyse om dette:
a) Jeg får et par produkter (les to) av Cool Stuff fordi jeg blogger om dem.
b) Den bloggeren som "får solgt" mest fra denne nettsiden, vinner et gavekort. Dette kan du jo ta hensyn til. Eller ikke. Det hadde vært stas for meg å vinne det gavekortet, men jeg går ikke over lik for å klare det.
c) Alt jeg har skrevet, er helt fra eget engasjement og eget hjerte. Jeg kommer seriøst til å handle noen julegaver herfra.
 
Hva er din favoritt fra Cool Stuff?

lørdag 23. november 2013

Teatertur!

En eller annen gang før jul prøver jeg å få til en teatertur med et eller annet barn. Nationaltheateret pleier hvert år å sette opp en forestilling som passer for både barn og voksne. I fjor var jeg og vesla på "Folk og Røvere i Kardemommeby", i år dro vi for å se "Ronja Røverdatter". Mens Kardemommeby passer for de aller yngste, anbefales Ronja fra skolealder. Jeg trodde kanskje at stykket skulle være for skummelt for vår fireåring, men det gikk helt fint. Vi har sett Ronja på TV, og det er skumlere.

Fireåringen synes det var merkelig at Skalle-Per skulle dø og at det var morsomt med en rumpenisse som yppet til bråk. Jeg ble imponert over spreke skuespillere. Og et par ganger ble jeg rørt over forholdet mellom Ronja og foreldrene. Ellers er det jo stas å få se sånne kjente skuespillere.

Bare det å ta med barnet ditt på et skikkelig teater er en opplevelse i seg selv. Som min datter sa da vi satt oss i salen og hun tittet opp i taket : "Her er det finere enn....enn ALT!"

Man har jo ikke lov til å fotografere under forestillingen, så hvis du vil se bilder, må du inn på Nationaltheaterets sider. Men jeg har laget er flott collage med nydelige bilder.
  • Bilde nummer 1: Pausen varer i 25 minutter, og da må alle ut av salen. Her slapper vi av på en komfortabel sofa. Legg merke til en flott søppelkurv.
  • Bilde nummer 2: Her poseres det utenfor teateret, ved nok en søppelkurv. I papirposen er det en nydelig pepperkakekone som vi kjøpte hos bakeren rett over gata for 32 kroner. Den var veldig fint pynta, men jeg rakk ikke å ta bilde av pepperkaka, så her får du bare bruke fantasien.
  • Bilde nummer 3: Også utenfor teateret. Mor må bruke sine beste fortellerevner og fortelle om både Ibsen og Bjørnson. Det gikk ganske bra - noe kan jeg tross alt. Men så var det enda en statue, litt sånn på siden, av en Johan Halvorsen, og der var jeg ganske blanko. Men fireåringen krevde å få vite, så jeg fant bare på noe svada om at Johan var helt gæærn og vill etter eplekaker (og jeg beklager til Johan Halvorsens slektninger over at jeg trakk hans navn ned i søla på den måten. Men jeg ble liksom tvunget til å si noe)
  • Bilde nummer 4: En obligatorisk selfie før vi gikk på Hard Rock Cafe for å spise. Av prinsipp nektet jeg å gå på McDonalds, men etter å ha opplevd ventinga, maten og prisene på HRC, angrer jeg på at vi ikke tok mækkern.
Tar du med barnet ditt på teater?

fredag 22. november 2013

Vil du ha en personlig almanakk?

Jeg har tidligere fått gi bort en personlig almanakk, og nå gjør jeg det igjen. Jeg synes det er en fin julegaveide til kanskje små og helt sikkert til store.

Jeg skrev om min kalender her, og trenger jo ikke å skrive det samme en gang til. Jeg er fornøyd med min, men ser jo at andre lager sånne stilige collager på forsiden. Det tror jeg at jeg også vil prøve når jeg lager meg ny almanakk for 2014.

Det som er fint med en sånn kalender, er at du enkelt velger ut farger, mønstre, oppsett og bilder, og vips har du en almanakk. En personlig en.

Jeg spør bare enkelt og greit: Vil du ha en sånn personlig almanakk?

For å gjøre det enkelt for meg å trekke på en lettvint måte, hadde det vært supert om du skreiv et nummer i kommentaren din - den første som kommenterer skriver 1, den neste skriver 2, osv. Sånt kan jo lett bli kaos, men vi prøver.

Klar ferdig GÅ!

Jeg trekker en vinner mandag 25.november.

Personlig almanakk finner du på både på Facebook og på Instagram.

torsdag 21. november 2013

Hvor har de det fra?

Mannen og jeg er litt uenige om hvorfra ungene har arvet visse talenter og egenskaper.
Når vi brøler og utviser en heller merkelig adferd, rister mannen på hodet og mumler at ungene er skremmende like meg. Og det bestrider jeg ikke.

Men musikaliteten? Den mener jeg er fra meg. Mens mannen mener det er han som står for alt det der. Fotballtaklinger kan være fra oss begge, mens kanonball er nok mest mannens område. Kokketalent aner jeg ikke hvem av oss som bør krediteres for. Roting og glemming og mye sånt negativt er definitivt fra mannen. Mens skoleflinkhet og lesehastighet og sånne bra greier må jo være fra meg.

Nå er det jo tross alt jeg som skriver dette, og mannen min er kanskje ikke helt enig i alt jeg lirer ut av meg akkurat nå. Jeg skal være såpass at jeg kan innrømme at noen ikke fullt så sjarmerende trekk sikkert kan komme fra meg. Det å sitte mutt og stille med ei bok, litt sånn isolert fra alle andre, for eksempel. Der kjenner jeg meg litt igjen.
Det er ungene våre er hyggelige og greie og godt likt vil jeg veldig gjerne skal være fra meg. Men jeg får la mannen ta en stor del av æren der. Alle liker lissom han. Han er mer sånn normal og trivelig. Jeg er mer sånn...eh...rar. Men noen må jo være det og.

Ser du hva barna dine har fra deg? Fra faren?

tirsdag 19. november 2013

Jo og Odd og Adil.

Noen ganger blir jeg nesten forelska. Det blir kanskje feil å bruke akkurat det ordet. For det er ikke den samme følelsen jeg hadde i tenåra da jeg var forelska i ...kremt...Michael Jackson. Og Michael George. Og gutta i Drama. (Jeg håper ikke jeg var forelska i Boy George? Huff. Jeg husker ikke.)

Uansett. Nå er jeg godt gift og fortsatt fornøyd med han jeg har. Men det er nå noen menn som får meg til å smile. Noen menn som får meg til å tenke "Han er nå en riktig going, da". Og så tenker jeg gjerne et "smelt" eller "sukk" etter det igjen.

Du har jo Jo. Som ikke er en typisk going, men en flott og ikke minst talentfull type.
Odd er en going. Det må jeg bare si.
Og nå i det siste har jeg falt for Adil. Flate, for en flott fyr!


Har du noen favoritter?

Jeg glemte Jens. Ylvis-gutta. Og Barack.

mandag 18. november 2013

Unge mødre. Eller ganske mye eldre?

"Unge mødre" har liksom blitt en hit og har rullet over skjermen i årevis. Hva med "Eldre mødre"? Er ikke det like fengende? Og er det egentlig veldig stor forskjell på unge og eldre mødre? Når er man egentlig ung mor, og når er man gammel?

Skal man være fordomsfull og sette i bås, slik man jo liker å gjøre, tenker jeg at unge mødre er litt mer ubekymra - du får en kid, lizm, no big deal! Du bor sikkert sammen med eller nær mora di, og hun kan ta ungen når du er utpå og fester og lever livet. Unge mødre er kule og energiske og leker masse med barna sine. Men de er ikke så nøye med amming og bøker og sånn - unger vokser da opp og klarer seg! Og når ungene er store og forlater redet, er man jo fortsatt rimelig ung, og har masse tid til å realisere seg sjøl.
Bilder lånt herfra

Eldre mødre er mer stressa. Og nevrotiske. Og hysteriske. Det er ikke måte på hva som kan gå galt med deres elskede lille avkom. Eldre mødre steller og stimulerer og styrer. Her skal alt gjøres rett! Men gæmlisene blir fort slitne. De orker ikke så mye ståk og bråk. Og var de eldre mødrene gamle da de fikk en baby, er de nærmest i grava når ungen blir myndig.

Eller kjenner du deg ikke helt igjen? Jeg kjenner meg litt igjen som styrete og stimulerende mor, samtidig som jeg anser meg sjøl som laidback og leken. Jeg har møtt tjueåringer som er stressa og overbeskyttende, og som er gamle til sinns, for å si det sånn.

Hva kjennetegner ei ung mor? Når er du ei eldre mor? Hvor plasserer du deg sjøl - blant de yngre eller eldre? Og når er det egentlig best å få barn?

søndag 17. november 2013

Julepynt. Del 4

Nå må jeg komme med noe som er heilnorsk.
Sne Design (Okei, der røyk det heilnorske. Men det er et norsk firma. Eller ei norsk dame. Eller noe sånt) har ei kjempeflott julestrømpe som må bli del fire i julepyntserien.

Nå skal det sies at denne strømpa er grå. Det ser dere vel kanskje også. Men kjekt å påpeke det. Grått er absolutt ikke min favorittfarge. Eller favorittnyanse. Hadde denne strømpa kommet i lilla eller noe annet sprekt, hadde jeg kjøpt den.

Men strømpa er fin, den. Jeg liker det enkle designet. Eller den enkle, naivistiske dekoren. Og nå hørtes jeg plutselig veldig seriøs ut og folk kan lett tro at jeg vet hva jeg snakker om. Så da gir jeg meg. Og lar dere sitte igjen med ei julestrømpe på netthinna.

Ha en god dag.

lørdag 16. november 2013

Ja, kan han egentlig det?

Til deg som har googlet "Kan Furby dø?" og havnet inne i bloggen min, vil jeg bare si at jeg noen ganger lurer på det samme selv.

Og vi får jo bare håpe at det er mulig at selv en Furby kan bli trøtt av livet. Altså, jeg har ikke noe i mot vesenet. Men noen ganger... Ja, jeg skal ikke komme med ufinheter.

Men et tips er å sperre ham inne i en eske. Da blir det stille.

Bare for å presisere : Furby er ikke navnet på noen av barna mine. Vi snakker et kosedyr. En slags leke.

fredag 15. november 2013

Bitterrrhet

Min enorme entusiasme over å oppdage at jeg ble nevnt blant sånne kjendiser inne hos FORUT, dalte litt forleden. For det dukka opp nok en FORUT-ambassadør, som skjøv meg litt ned på lista. Jeg synes det så veldig pent ut med meg, Maj Britt Andersen og han derre Håvard Tjora på rekke og rad. Det var flott og veldig estetisk vakkert.

Geirr Lystrup, lissom. Hvorfor skulle han blande seg inn? Og Geirr?  Med to r-er? Hello?!

Hvem blir den neste de klarer å hanke inn, undrer nå jeg? Justin Bieber? Michelle Obama? Eller en tidligere Farmen-deltager? Uansett hvem det blir, frykter jeg at jeg bare er på en vei, og det er den som går nedover. Men en vei er jo bedre enn ingen vei! Så jeg er ikke bitter!

Og har du blitt FORUT-fadder? Hadde ikke det vært litt kjekt, da, sånn i førjulsstria? Vips tar de deg med på studietur. Sammen med Geirrrr. Eller Pia.

Eller a Maj Britt. Som faktisk har bursdag i dag. Her går hun og klimprer og nynner på ei gladlåt.


Sorry at jeg ofte skriver fjasete angående FORUT. Men de har humor, altså! Da vi var i India, hadde vi det gøy. Uten å gå mer i detalj. Men sånn seriøst - FORUT er en traust og solid organisasjon, og man støtter virkelig en god sak ved å bli fadder.

Ha en fredelig fredag!

torsdag 14. november 2013

WTF?

Kjære Else-Beth!

Håper du har hatt det bra i Italia på "studietur";) Vi i arbeidslivet kaller nå en planke for en planke, og innrømmer at det er avspasering vi tar. Men greit nok, jeg skjønner at du vil at elevene skal tro at du og noen andre lærere har vært på "studietur" for å "utveksle ideer" sammen med noen "italienske lærere". Jeg holder tett, vettu!

Vi holdt jo like så godt Bønna hjemme disse dagene du var borte. Av erfaring holdes det ikke ekte skole når skolen setter inn vikar, og Bønna hadde større utbytte av å ha noen avslappende dager hjemme. Han har dessuten vært hardt angrepet av fotsopp i det siste, og måtte rett og slett kaste inn håndkleet. (Apropos fotsopp, hvordan er renholdsrutinene i guttegarderoben? Det hadde vært interessant å få tilsendt en oversikt over når og ikke minst hvordan det vaskes i dusjområdet)

Så må jeg bare få si at det IKKE stemmer at Bønna har opptrådd krenkende og uvørent på facebook - det hele dreier seg om en stor misforståelse! Bønna så at assistentlærer Bodil endelig fikk facebook-konto, og han ville jo bare legge igjen en hyggelig hilsen på siden hennes. (Til din info betyr WTF faktisk Welcome To Facebook - jeg forstår at du er en godt voksen lærer, men når man jobber med barn, burde det vel være et minstekrav å sette seg litt inn i barne- og ungdomskulturen?) Jeg forstår at det kan se ut som Bønna har kalt Bodil for Bitch, men her var det autokorrekturen som spilte oss et puss! Kan tro Bønna ble fortvilet da han oppdaget hva han hadde postet! (Men veldig merkelig reaksjon på denne Bodil? Å sladre til rektor med påstander om støtende og krenkende ordbruk hører ingen steds hjemme! Hun må da slite med litt av hvert? Ille at slike mennesker får jobbe med barn...)

En liten ide fra meg: Når jeg leverer Bønna om morgenen, legger jeg merke til en lærer som rusler rundt på måfå oppe ved ballbingen. Hva med å bruke denne læreren til noe mer nyttig? For eksempel å tilby trøtte foreldre en kaffekopp? Og et lite stykke kringle, kanskje? Det hadde vært en koselig gest overfor oss trøtte foreldre som er på vei til en lang og slitsom arbeidsdag der vi er nødt til å holde oss opplagte og våkne.

Ha en super dag, Else-Beth!

Mvh Pia

onsdag 13. november 2013

Julepynt. Del 3

En trofast og god leser skrev at jeg hadde utvist svært dårlig skjønn da jeg begynte å skrive om jul allerede i oktober. For i oktober begynte jeg faktisk så friskt og fint med min julepyntføljetong, som lissom skulle bli en så flott og fengende og gripende julepyntføljetong som bloggverdenen sjelden hadde sett maken til.  Men etter to tips sto jeg lissom bom fast. Men nå har det løsna igjen! Her kommer DEL TRE i serien om julepynt.

Nå er det ikke akkurat så mye julestemning over denne pynten. Men den var jo kul, da! Tenk å ha en Harry Potter hengende på juletreet! Eller en Batman!

Nok en gang er etsy kilden, og butikken heter Creative Butterfly. (Og der har jeg også lånt disse bildene)

Jeg ser at dette ikke en julepynt for alle og en hver, og lover deg at det kommer noe mer tradisjonelt i del fire. Så her er det bare å følge med!

Takk til alle gode kommentarer i forrige innlegg og inne på bloggens facebookside. Jeg har diskutert litt med kritikeren i kommentarfeltet her, og nå er jeg ferdig med det. Og jeg må bare si at det er bra med konstruktiv kritikk, og jeg forventer ikke at alle skal digge meg/bloggen og det tror jeg absolutt ikke er tilfellet heller. Hadde jeg ikke blogga selv, og kommet over en blogg som min, hadde jeg vel sikkert himla med øynene til tider, jeg også.  For eksempel akkurat nå himler jeg veldig, merker jeg, og må gå og ta meg et glass pepsi max.

Ha en toppers kveld!

tirsdag 12. november 2013

Svært dårlig skjønn?

Jeg hadde opprinnelig et innlegg om nettvett liggende, men det får vike. For nå har jeg fått en kommentar fra noen som mener at jeg utleverer egne barn. Ei lita gruppe på Facebook som er veldig opptatt av nettvett og det å "bruke hue", skriver blant annet om min blogg:

"Vår mening er at bloggen er en sammenhengende utlevering av egne barn, bl.a. ved... ukritisk bildebruk og at hun viser svært dårlig skjønn. I dette blogginnlegget utleverer hun en historie der den ene sønnen prøver å fortelle sin mor at hun har gjort ham flau. Vi spør: Med hvilken rett mener Pia hun har til å gjøre dette?"

Blogginnlegget de har hengt seg mest opp i, er dette.
Der har jeg følgende å si: personen som omtales i blogginnlegget, fikk selvfølgelig lese og godkjenne innlegget på forhånd. I det innlegget var jo poenget at det var JEG som dreit meg ut og JEG som burde vært flau. Han var ikke flau. Han brydde seg ikke. Men det kom kanskje ikke godt nok fram.

Ungene mine er særdeles oppegående, reflekterte, modne og robuste. De tåler at jeg smører litt på. De har humor. De synes det er gøy. Skulle jeg ha sluppet dem løs her i bloggen, kunne det lett ha blitt baluba. Da ville dere fått sett ukritisk bildebruk...

Det neste punktet jeg vil poengtere, er: Ta det du leser i blogger med ei klype salt! I en perfekt blogg, er det ikke sikkert at alt er så perfekt. I en kaos-blogg, er nok ikke alt bare kaos. Jeg trekker fra, legger til, og i en del innlegg juger jeg så det renner. (Og mens jeg skriver dette, tenker jeg at "Herregud! De har vel ikke tatt Bønna-innleggene på alvor?!" For da er jeg enig at vi snakker utlevering og dårlig skjønn, ja...)

Ukritisk bildebruk? Er det grimasebilder du/dere sikter til?
Og at jeg viser svært dårlig skjønn? Hva menes her? Hadde jeg skrevet det ene krenkende innlegget etter det andre, er jeg enig i at dårlig skjønn utvises. Men hva når de rundt meg ikke oppfatter innleggende som krenkende? Det er vel det som gjelder? Du kan vel ikke oppleve noe som krenkende på andres vegne? Tør du stole på at jeg faktisk er såpass oppegående og reflektert at jeg skjønner det jeg skriver? Og at jeg har tenkt gjennom eventuelle konsekvenser? Selv om jeg kan late som om jeg har en stor og viktig blogg, kan jeg love deg at bloggen IKKE er en snakkis i mine sønners klasser.

Og som svar til spørsmålet deres: Jeg har ingen rett til å gjøre barna mine flaue på nettet. Derfor unngår jeg det som ville gjort dem flaue. Jeg kjenner ungene mine. Jeg legger ikke ut utfordrende bilder av meg sjøl, og jeg sitter ikke berusa med sløret blikk og kysser inn i kameraet.  Det verste ungene mine kan komme på, er om jeg klipper håret sånn at det er kort på den ene siden og langt på den andre. Det kommer jeg ikke til å gjøre.

Noen ganger blir ungene flaue av oss foreldre. Sånn i virkeligheten. Sånt skjer. Jeg unngår å blogge om de kleine tinga. Altså, det som er kleint for oss. Det kan godt hende det er kleint for noen av dere lesere. Vi er alle forskjellige og vi har ulike grenser for hva vi tåler og synes er greit.

Jeg synes det er bra at nettvett diskuteres, og jeg setter pris på saklig kritikk. Jeg tar selvfølgelig til etterretning at noen føler at jeg utleverer egne barn. Men jeg gidder liksom ikke å skrive etter hvert innlegg at "Her har jeg funnet på litt!" eller "Det var vel ikke akkurat helt slik det skjedde..." eller "Her prøver jeg å være ironisk".

Hvis ungene mine plutselig begynner å bli hetsa på skolen eller i korpset eller på fotballtrening, enten på grunn av moras blogging eller av helt andre grunner, stoler jeg på folka rundt meg. Til nå har det gått helt fint.

Gremmes du når du leser bloggen  min? Og du som kjenner barna mine - synes du synd på dem?

Her har jeg prøvd å være alvorlig.

mandag 11. november 2013

Vær så god! Lego!

Med tre gutter, har vi hauger av Lego. Jeg overdriver ikke. Lego har vært en flott fritidssyssel i mange år, men nå dabber Lego-interessen av. Men fireåringen har begynt å bygge, og hun kan se fram mot mange herlige stunder med Ninjago, Chima, Star Wars, City og hva det nå heter.
Uenigheter om hva slags Lego som egentlig er best...
 
Vi fikk tilsendt noen esker med Lego. Siden vi har rimelig mye Lego, velger jeg å gi noe bort.
Derfor spør jeg deg. Min kjære: Vil du ha en legoboks som foran deg ligger? Og hvilken vil du ha? (LEGO Friends adventskalender er allerede tinget bort. Til vår fireåring)
Vil du ha en Lego City? Eller en Lego Technic?
Trekning førstkommende fredag.
Vinneren ble Grete, og hun er kontaktet.

søndag 10. november 2013

Julekortfotografering. Og kvinnen som aldri gir seg

Jeg er vel til tider en sta kvinne. Jeg kan gyve løs på de tøffeste oppgaver. Selv om jeg veit at det kan bli et helvete. Og så synes jeg i ettertid at det gikk ganske greit.

Nok et år slo jeg til med julekortfotografering. Jeg tro til en helgemorgen. En tid på døgnet hvor ingen har rukket å bli trøtte, kranglete eller sure. Det gjelder å benytte sjansen mens de viser et snev av positivitet, og jeg dro de med meg. Outfits fikk vi bare blåse i, så her var det morgenkåper, treningstøy og Pippi-klær. Litt hårstell kunne jo ha gjort seg, men man kan ikke fikse alt. Her prioriterte jeg å få tatt et bilde av alle fire. Gjerne mens de så inn i kameraet. Kunne de utstråle lykke og harmoni, ville jo det være en stor bonus.

Juleeffekter, nisser og alt annet juledall har jeg droppa for lengst. Det får være julete nok at vi skriver GOD JUL på kortet.
Jeg hadde på forhånd rigga til en veldig flott bakgrunn med en sånn hvit plysj-duk fra Jysk. Bakgrunnen ble dessverre veldig populær blant kattene. Og fireåringen skulle leke hytte. Sammen med kattene.
Så fikk jeg endelig rigga dem på plass. Fire barn. Mor med kameraet. Og far ved siden av mor. Han skulle holde barna fokusert, konsentrert og glade.
Katter rev ned bakgrunnen gang på gang. Gutta elsket å komme "tilfeldig" borti bakgrunnen med beina sånn at duken ramla ned. Og ingen var spesielt opptatte av å ta noe julekort. Men de synes det er fryktelig stas at mora blir mer og mer irritert over at de ikke kan se inn i kameraet.
Far prøver å heise fireåring ned, og det ble jo fryktelig vellykka. Julestemninga kom sånn helt akutt akkurat der, synes jeg.

 Så får de ta grimasene sine, da. Det liker de.

"Men fikk du tatt noe julekortbilde, da, Pia?" Ja da! Det er jo bare å holde knappen inne og knipse som en gal, så treffer man jo på et av hundre. Men det ene legger jeg ikke ut nå.

Har du julekortbildet i boks? Eller driter du i hele julekortstyret?


10 år. Og noen favoritter

Det kan vel kanskje virke som om vi har hele Polarn O Pyrets kolleksjon her i huset. Det er ikke helt riktig. Men en del klær har det blitt.

Vi har plukka ut to favoritter akkurat nå.

Sirkus-klærne er morsomme! Du kan mikse og trikse, og fireåringen elsker å snurre rundt med skjørtet sitt.
Klærne er såpass viltre at det ikke spiller noen rolle om fireåringen setter på seg ulike sokker eller kjører crazy fargemiks. Vår fireåring liker å stå for stajlinga sjøl, og med disse klærne er det jo bare å kjøre på. Alt funker, liksom!
Takk til Florisa som tipsa meg om de hårbånda!
 
En annen favoritt er superundertøyet. Flere av ungene våre mener at all ull klør, derfor er det ålreit med undertøy som er laget av noe annet enn ull. Dette undertøyet er laget av økologisk polyester, faktisk, og det klør ikke.

Siden Polarn O Pyret feirer 10 år i Norge, kjører de 30 -70 % rabatt på ALT i nettbutikken i dag! Store muligheter til å gjøre noen kupp nå før jul.

En del av klærne har vi fått fra Polarn O Pyret, og en del har vi kjøpt sjøl. Sånt er jo viktig å informere om.

Gir du klær i julegave?

lørdag 9. november 2013

Uheldig foreldreoppførsel. Og utdriting?

Når man er sammen med sine egne barn, driter man seg jo ikke ut. De er vant til at jeg er som jeg er. Så er det jo tilfeller der andre overser eller overhører det som egentlig var ment kun innad i familien. Det er ikke alltid så heldig.

For eksempel en dag jeg kommer hjem fra jobb og blir rasende fordi jeg oppdager noe som skulle vært gjort, men som ikke har blitt gjort. Og jeg roper og freser. Med ganske så høy og rasende stemme. Gutta der nede skjønner alvoret, er tause og flaue, og jeg dundrer opp i stua. Der sitter nok en sønn. Også han helt stille. Ved siden av ham sitter en kompis...

Og det virker jo helt teit å gå fra fly forbanna til smiskende smørblid på et sekund, så jeg bare mumlet "hei" og forsvant inn på badet. Der blir man stående og se seg sjøl i speilet og tenke "Flott Pia! Det var første gangen den kompisen var på besøk, og nå har du sørga for at det ble siste. Godt gjort!"

I går hadde jeg fri. Noen timer. Og jeg ville høre på musikk. Jeg og fjortenåringen har felles Spotify-konto. Han var på skolen. Dermed var musikken min. Bare min. Men musikken ble hele tiden avbrutt og det kom fram beskjed om at noen andre brukte kontoen. Jeg ga meg ikke. Jeg SKULLE høre på musikk! Jeg hadde noen dyrebare minutter helt for meg sjøl, jeg kunne spille akkurat den musikken jeg ville, akkurat så høyt jeg ville og jeg kunne til og med synge med. Men jeg ble hele tiden avbrutt! Jeg avbrøt ham, han avbrøt meg. Jeg var hjemme, han var på skolen. Han kunne da bare gi seg - så viktig var det vel ikke å høre på musikk på mobilen i et friminutt? Men han ga seg jo ikke! Etter flere minutters kamp om kontroll, sendte jeg en melding. Og fikk svar. Og dette skjermbildet taler vel for seg, og jeg tør aldri mer å konversere med min sønn mens han er på skolen.
Men hvis mine meldinger ble blåst opp direkte på storskjerm i niende klasses norsktimer, er jeg egentlig glad for at jeg ikke skrev noe verre. Det kunne lett ha skjedd...

Har du gjort ting foran dine barns venner som du er flau over?

fredag 8. november 2013

Hvorfor gidde å amme?

Selv om jeg av noen defineres som en mammablogger, er jeg vel ferdig med den heftigste småbarnsperioden. Jeg er jo fortsatt både mamma og blogger, men jeg har liksom ikke så mange innlegg om amming og bleier og babysvømming og sånn lenger.

En mammablogger som jeg ville ha fulgt med på hvis jeg var noen år yngre og hadde yngre barn, er Jona med bloggen Mammalivet. Hun har mye vettugt å komme med når det gjelder mammarollen og livet med små barn.

Hun skrev nylig et innlegg om dette med å amme større barn. (Og bare for å ha sagt det - når vi skriver et større barn, mener vi et barn som er 1-3 år gammelt. Vi snakker ikke et skolebarn.) En ting som ofte kommer opp når man skriver om slikt, er noe à la "Jeg tror nok at de som ammer en toåring mer gjør det for sin egen del enn for ungens!" Og da vil jeg rope ut "Trur ikke det, nei!" Jeg amma mye og lenge, men det var jo ikke fordi jeg synes det var så himla vidunderlig?! Altså, den nærheten du får med barnet ditt når du ammer, er skjønn. Man er så nære. Dag og natt.  Men selv jeg synes jo ikke at det var kjempegøy å amme hele natta gjennom til barnet var passert et år? Jeg kasta meg ikke over toåringen og tvangspuppa fordi jeg synes det var herlig?

"Hvorfor i all verden amma du ungene dine til de var to år og vel så det, da?"
Fordi barnet ville det. Fordi det anbefales. Fordi det er sunt. Det var praktisk. Og det funket alltid. Hadde du en trøtt smårolling, en syk unge eller en trist liten tass, så hjalp det alltid med pupp.

Så til deg som ammer: stå på! Det kan være slitsomt, det kan være himla vondt de første ukene, og det tar mye tid. Men amming er fint.

Dette innlegget blir vel av noen oppfattet som moraliserende eller som et ammepoliti. Sånn blir det ofte når man skriver noe som er for amming. Hvis du leser innlegget en gang til, ser du at jeg ikke hetser de som er mot amming, jeg ser ikke ned på folk som gir flaske og jeg vet om mange som av ulike grunner ikke har fått til amminga. Jeg skriver ikke at det er det supreste i verden å amme og at det kun er gjennom amming du får vist at du er en enestående mor. Jeg skriver bare at jeg er for amming.

Hvorfor er temaet amming ofte så provoserende?

torsdag 7. november 2013

Felles middag?

Det er ikke lett å gjøre alle til lags. Av prinsipp lager vi en type middag til alle i familien, og jeg sender all min medfølelse til de veike foreldre som har gått i en av mange foreldrefeller og startet med å lage middager tilpasset de ulike familiemedlemmene: Mor skal ha ristet ørret, far skal ha kjøttpølser med poteter, sønn skal ha pasta med wienerpølser og datter skal ha grillpølser med potetmos.  For eksempel.
Nei, vi kjører felles middag.
Og der er det ikke lett å gjøre alle til lags. En gnåler om frossenpizza. Han største drøm er frossenpizza, og han har googlet barns rettigheter for å finne ut om barn kan kreve å få Big One minst en dag i uka.

En vil ha kremet blomkålsuppe. Eller kremet sopp. Eller kremet gulrotsuppe. Egentlig samma hva han får, bare det er kremet. Jeg skjønner jo ikke helt hva kremet betyr, så jeg ber ham kutte ut kremmaset. En synes det er urettferdig at vi aldri bestiller sushi. Og en synes havregryn med melk er en himmelsk matopplevelse.

Har alle i din familie noen retter som alle bare elsker? Eller veksler dere på å være misfornøyde?

mandag 4. november 2013

Virkelig blant fiffen!

Du store min! Ska sei! Nå snakker vi!

Dere må klikke dere inn hit for å skjønne hva jeg babler om. (Ta det med ro - det er ikke noe lumsk virus jeg skal prakke på dere, ei heller et ubrytelig abonnement på et eller annet nyhetsbrev. Bare klikk deg inn og se!)

Har du gjort det?

Okei, da kan vi sammen si "Nå står ikke væla tel påske!"

Der var det liksom tre kjendiser. Og meg! Litt sånn malplassert sammen med super-Håvard og synge-Maj-Britt troner jeg. Fjase-Pia. Okei, jeg troner kanskje ikke. Men jeg er nå der.

FORUT hadde opprinnelig et veldig lekkert godslig bilde av meg, med et meget rundt, svett og rosa ansikt.  "Kan dere ikke bruke noe annet, a?" ba jeg. Og skal si de hadde massevis av flotte portrettbilder å velge mellom! Han Håvard oser av trygghet og vennlighet. Han er jo en helt. Maj Britt er vakker og talentfull, og de urbane totningene er litt sånn urbane. Og kule. Selv om de kommer fra Toten. Mens jeg er mer...merkelig.

Uansett, jeg synes det er en ære å bli kalt ambassadør. Dette var stas.

Og så burde jeg vel også skrevet noe gripende og flott om det å bli FORUT-fadder, men det får vi ta en annen gang.

(Men bli gjerne FORUT-fadder! Det er skikkelige saker! Ikke noe fjas og tull!)

fredag 1. november 2013

Rabatter! Og outfits

Jeg er jo ytterst dårlig på sånne outfitsbilder. Jeg har prøvd, litt sånn småseriøst, foran speilet på badet. Men det blir ikke særlig heldige bilder, for å si det mildt.

Jeg vet at jeg kunne lagt litt mer sjel i valg av location, slått til med litt sminke og kanskje brukt noe annet enn en mobil i halvmørket. Men det gidder jeg ikke.

Nå måtte jeg bare slå til med en outfit. Da jeg hadde den Lilleba-giveawayen, sa Kathrine fra Tre Hjerter at hun skulle sende meg en Lilleba-pysj. Jeg trodde jo at det skulle bli et barneplagg. Men så fikk jeg en pysj til meg selv! Og da ble jeg i ekstase. Fikk nesten lyst til å pakke inn pysjen og gi den til meg selv til jul. Men det er jo så lenge til.
Fireåringen er fotograf og tar ganske uskarpe bilder som egentlig blir ganske fine. Det kan se ut som jeg har på meg en slags onepiece. Det er ikke tilfelle. Jeg har på meg en nattkjole som heter Gjertrud og ei bukse som også heter Gjertrud. På lomma er det et utdrag fra diktet "Det syng" av Arne Garborg, og det hadde ikke jeg fått med meg hvis jeg ikke hadde lest inne på Tre Hjerters nettsider, for det var rimelig liten skrift på den lomma.
 
I dag har Tre Hjerter-Kathrine bursdag og feirer med å gi 25% rabatt på Lilleba-produkter. (Bruk koden HURRA)

Er du ute etter mer farger, kan jeg tipse om Polarn O Pyrets tiårsjubileum. Der finner du massevis av flotte klær på salg akkurat nå, for eksempel pysjer. Og sirkus-klær. Eller Pippi-klær, som vi synes det minner om.

(Dette innlegget merker jeg med "sponset innhold", siden jeg har fått noen av klærne på bildene. "Sponset innhold" betyr ikke at jeg får betalt for å skrive dette, og dette er ikke annonselinker der jeg kan tjene penger hvis noen eventuelt klikker seg inn for å handle. Bare til info. Jeg kommer bare med tips:)

Ha en fabelaktig fredag!
Related Posts with Thumbnails