mandag 18. november 2013

Unge mødre. Eller ganske mye eldre?

"Unge mødre" har liksom blitt en hit og har rullet over skjermen i årevis. Hva med "Eldre mødre"? Er ikke det like fengende? Og er det egentlig veldig stor forskjell på unge og eldre mødre? Når er man egentlig ung mor, og når er man gammel?

Skal man være fordomsfull og sette i bås, slik man jo liker å gjøre, tenker jeg at unge mødre er litt mer ubekymra - du får en kid, lizm, no big deal! Du bor sikkert sammen med eller nær mora di, og hun kan ta ungen når du er utpå og fester og lever livet. Unge mødre er kule og energiske og leker masse med barna sine. Men de er ikke så nøye med amming og bøker og sånn - unger vokser da opp og klarer seg! Og når ungene er store og forlater redet, er man jo fortsatt rimelig ung, og har masse tid til å realisere seg sjøl.
Bilder lånt herfra

Eldre mødre er mer stressa. Og nevrotiske. Og hysteriske. Det er ikke måte på hva som kan gå galt med deres elskede lille avkom. Eldre mødre steller og stimulerer og styrer. Her skal alt gjøres rett! Men gæmlisene blir fort slitne. De orker ikke så mye ståk og bråk. Og var de eldre mødrene gamle da de fikk en baby, er de nærmest i grava når ungen blir myndig.

Eller kjenner du deg ikke helt igjen? Jeg kjenner meg litt igjen som styrete og stimulerende mor, samtidig som jeg anser meg sjøl som laidback og leken. Jeg har møtt tjueåringer som er stressa og overbeskyttende, og som er gamle til sinns, for å si det sånn.

Hva kjennetegner ei ung mor? Når er du ei eldre mor? Hvor plasserer du deg sjøl - blant de yngre eller eldre? Og når er det egentlig best å få barn?

21 kommentarer:

  1. he, he her kommer en tilbakemelding av ei avslappa og lite stressende gammel mamma. Faktisk eldgammel! - og med ro og takknemlighet til å nyte gleden og opplevelsene i hverdagene. Vi har lite å prestere og vi bruker enegien på å være :)

    SvarSlett
  2. Jeg ble mamma for første gang den dager før jeg fylte 28 år. Da var jeg nærmest først i vennegjengen, og yngst av alle på barselhotellet på Ullevål. Jeg følte meg rett og slett som en ung mor, hehe. Men var vel sånn ganske midt på treet;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var også 28 (og en måned). Synes jeg var veldig ung, men var vel helt gjennomsnittlig.

      Slett
    2. Jeg fikk nr 3 rett før jeg fylte 28...;) Følte da at jeg endelig ikke var "for" ung - i andres øyne. Var 23 da førstemann kom. Nå tenker jeg at jeg jo var ganske ung da, men ikke for ung. Jeg merket ihvertfall stor forskjell på alderen da jeg ble gravid fjerde gang i en alder av 35. Ja, jeg er blitt mer erfaren og voksen med tiden, men må si jeg savner overskuddet og lettvintheten jeg hadde i tjueårene...

      Slett
  3. Er rimelig sikker på at jeg havner i kategorien ung mor....hadde jo 2 før jeg fylte 20 år. Det var riktignok dårlig med TV-dekning den gangen :-) Alle 3 flyttet hjemmefra da jeg var ca. 40. Den ideelle alderen for å få barn er nok ikke 18 - 19 år, tror de fleste er for unge da. Var utålmodig og veldig streng, ung mor. - men har ammet i 3 - 4 år totalt, og leste massevis bøker om barn og barneoppdragelse. Det som kjennetegner unge mødre? Kanskje at de regner med at alt kommer til å gå bra? :-)

    SvarSlett
  4. Jeg tror at det passer best å få barn den dagen både du og partneren din tenker: YES - nå hiver vi oss til! Om man er 20 eller 35 trenger jo ikke å ha så mye å si, verken for modning eller for økonomi. Men at begge foreldrene faktisk går inn i nattevåk og trass med så åpne øyne som mulig - det har jeg tro på. Man kan jo aldri være godt nok forberedt, så jeg tror innstillinga har alt å si.
    Jeg ble mamma to dager før jeg fylte 28 :-)

    SvarSlett
  5. Som ei som ble mamma i en alder av 19 kjenner jeg at jeg blir skikelig irretert når folk setter meg i "bås" med de unge mødrene på tv. Jeg tror ikje om du er ung eller eldre har noe å si, det det handler om er hvilken personlighet du har og hvordan du er som person. Jeg selv har taklet kjempe bra og få barn i en alder av 19 men jeg vet om mange som hadde slit skikelig å som nok hadde lignet mer på de man ser på tv. Det kommer helt an på hvem man er å hvem man har rundt seg. Jeg plasserer nok meg selv som ung mor men jeg godtar ikke stereo typen rundt det =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Unge mødre får nok litt pepper på grunn av Tv-serien...Men jeg har jo sett oppegående mødre selv i den serien;) Du har rett i at personligheten avgjør hva slags mor du blir, ikke alder.
      Jeg er glad jeg ikke ble mamma så veldig ung - jeg var 28 første gang, og det var perfekt:)

      Slett
  6. Jeg fikk førstemann den sommeren jeg ble 22. Han var planlagt og vi var forberedte. Da jeg ble 25 hadde jeg 3-var ikke helt planen at det skulle komme to på en gang men.. Ser at jeg er en av de yngste mammaene både på skolen og i barnehagen, men føler meg ofte mer ansvarlig enn noen av de 'gamle'. Så det kan nok gå begge veier :-)

    SvarSlett
  7. Jeg er midtpåtreet mamma tror jeg.. Fikk første når jeg var akkurat fyllt 25 år og nr 2 når jeg var 27..

    SvarSlett
  8. Jeg venter nr 1 om cirka en måned og jeg er 30 år, så det gjør meg vel i hvert fall ikke til en ung mor, men jeg ser ikke på meg selv som en eldre mor heller - selv om unge mødre sikkert vil kategorisere meg som det... Jeg er uansett enig med de andre over her som sier at det ikke er alderen som bestemmer hvilken type mamma man blir. Også er mannen min "bare" 24, så han er vel relativt ung.. :-)

    SvarSlett
  9. Ja hvis det er slik at man en "eldre" mor hvis man er stressa og litt overbeskyttende så er jeg 26 going on 60.. Nervetroll nr 1 med to uredde barn løpende med sakser ;)

    SvarSlett
  10. Jeg skulle gjerne vært hakket yngre før jeg fikk min første. Jeg tror kanskje den største fordelen med å være ung mor, er at du har energien til å holde det gående i større grad. Men, ung mor for meg, er ca 25, om du skjønner. Ikke 16. 16-åringer bør bruke prevensjon og gjøre ferdig videregående før de setter i gang med arvinger.

    SvarSlett
  11. Jeg var 27 da jeg fikk den første,31 da jeg fikk nr to og 43 da jeg fikk nr tre (som er to nå) . Alle tre har vært etterlengtet og ønsket,men kan med hånda på hjertet si at jeg er mer avslappa og greier å kose meg mer med atpåklatten enn med de to andre.Tror dette er veldig individuelt og avhengig av mange flere faktorer enn alder.Hvorfor må alt settes i bås?

    SvarSlett
  12. Ung mor på 43 her. Var 38 når jeg fikk mitt eneste barn. Nogenlunde avslappet.

    SvarSlett
  13. Tja... er vel verken ung eller gammel - fikk første da jeg var 30 og de to neste innen jeg var 32. Er vel verken heeelt laidback eller kjempestresset. Kjenner igjen mytene om ung versus gammel mor, og kanskje det er noe i det, men jeg tror vel det handler mer om forskjeller i personlighet!

    Når er det best å få barn? Vel, for å være helt ærlig tror jeg det hadde vært en fordel for mange å få barn litt tidligere, selv om jeg selv er i den kategorien som skulle ha utdannelse, bodd i utlandet, fått leilighet, jobbet en stund og hele pakka før jeg ble gravid.
    Mange erfarer jo at ungene ikke nødvendigvis kommer akkurat når man bestiller dem... og så er det jo fint å ha noen gode, spreke år foran seg når ungene er voksne, da! :-)

    SvarSlett
  14. Fikk min lille når jeg var 21 år. Synes tiden har gått uendelig sakte og jeg har blitt uendelig mye eldre selv om det bare har gått fire år. Har hatt fokus på at lille ikke er en hindring og han har vært med på litt av hvert. For meg var 21 år helt perfekt og jeg ville aldri i verden vært ham foruten. Det skal være plass til barn i samfunnet vårt, og i livene våre. Puste dypt med magen og fokusere på de gode tingene:)

    SvarSlett
  15. Mottar barnetrygd til jeg er 58, hehe. Tenker at skulle jeg gjort noe om igjen så ville jeg ikke vært så redd for å få barn tidlig!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails