lørdag 9. november 2013

Uheldig foreldreoppførsel. Og utdriting?

Når man er sammen med sine egne barn, driter man seg jo ikke ut. De er vant til at jeg er som jeg er. Så er det jo tilfeller der andre overser eller overhører det som egentlig var ment kun innad i familien. Det er ikke alltid så heldig.

For eksempel en dag jeg kommer hjem fra jobb og blir rasende fordi jeg oppdager noe som skulle vært gjort, men som ikke har blitt gjort. Og jeg roper og freser. Med ganske så høy og rasende stemme. Gutta der nede skjønner alvoret, er tause og flaue, og jeg dundrer opp i stua. Der sitter nok en sønn. Også han helt stille. Ved siden av ham sitter en kompis...

Og det virker jo helt teit å gå fra fly forbanna til smiskende smørblid på et sekund, så jeg bare mumlet "hei" og forsvant inn på badet. Der blir man stående og se seg sjøl i speilet og tenke "Flott Pia! Det var første gangen den kompisen var på besøk, og nå har du sørga for at det ble siste. Godt gjort!"

I går hadde jeg fri. Noen timer. Og jeg ville høre på musikk. Jeg og fjortenåringen har felles Spotify-konto. Han var på skolen. Dermed var musikken min. Bare min. Men musikken ble hele tiden avbrutt og det kom fram beskjed om at noen andre brukte kontoen. Jeg ga meg ikke. Jeg SKULLE høre på musikk! Jeg hadde noen dyrebare minutter helt for meg sjøl, jeg kunne spille akkurat den musikken jeg ville, akkurat så høyt jeg ville og jeg kunne til og med synge med. Men jeg ble hele tiden avbrutt! Jeg avbrøt ham, han avbrøt meg. Jeg var hjemme, han var på skolen. Han kunne da bare gi seg - så viktig var det vel ikke å høre på musikk på mobilen i et friminutt? Men han ga seg jo ikke! Etter flere minutters kamp om kontroll, sendte jeg en melding. Og fikk svar. Og dette skjermbildet taler vel for seg, og jeg tør aldri mer å konversere med min sønn mens han er på skolen.
Men hvis mine meldinger ble blåst opp direkte på storskjerm i niende klasses norsktimer, er jeg egentlig glad for at jeg ikke skrev noe verre. Det kunne lett ha skjedd...

Har du gjort ting foran dine barns venner som du er flau over?

18 kommentarer:

  1. Hohoho! Ler godt av den siste der. Til det fyrste kan eg berre seie; been there, done that! Skikkeleg flaut.

    SvarSlett
  2. Haha! :D

    Mitt aller laveste øyeblikk som mor, hadde jeg på Gardermoen, den gangen jeg nekta Sara å sitte på bagasjetrilla, fordi hun kom til å "henge igjen" i gulvet med gummisålene på skoene, og dermed få vondt. Ivar hadde som vanlig truffet noen kjente, så han sto et annet sted og snakket og snakket og snakket. Jeg var sulten, sliten og lei - så jeg gikk med ungene mot nærmeste restaurant. Sara maste seg til å likevel sitte på bagasjetrilla, og jeg sa med min mest iskalde stemme, at jeg ikke skulle høre et eneste knyst når hun fikk vondt! Ikke en tåre! Forstått!!? Jada. Så fikk hun vondt da, og ville gråte (hun var 3,5 år) - jeg minnet henne hjerteløst på advarselen min i forkant, og hun tørket tårene og tok seg sammen. Så satte vi oss på restauranten. Idet jeg tok av Sara jakken, så jeg store klaser av hår som løsnet fra hodet hennes. Hjertet mitt stoppet. Jeg trodde ungen var syk, jeg kunne løfte av hele felt med hår. Herregud, jeg fikk helt panikk! Det viste seg at hun på et eller annet vis hadde fått håret inn i hjulet på bagasjetrilla, og det hadde lugget henne så mye idet det vikla seg rundt hjulet at en sjokkerende mengde hår var blitt rykket ut med rota. :/ Jeg har aldri følt meg mindre i hele mitt liv, verdens verste samvittighet, har enda ikke glemt det :/

    SvarSlett
    Svar
    1. Huff! Vi sendte en gang en toåring i barnehagen med brukket arm.... hadde nok den samme følelsen som deg da...

      Slett
  3. Hva sies om å sitte naken på kanten av badekaret og file hard hud på føttene - glemt å låse døra og bli overrasket av kameraten til sønnen sin. Har aldri vært så flau. Kameraten har fått traume resten av sitt liv

    SvarSlett
  4. Jeg tenker jeg emigrerer ettellerannetsted når guttene blir så store at de tar med venner hjem... :)

    SvarSlett
  5. Hahahaha! Ser eg har mykje kjekt i vente.....

    SvarSlett
  6. Syns du tross alt formulerte deg ganske så snilt jeg :-) De gangene elevene mine logger på Spotify, og vi ser at det er ei mor eller en far som prøver å spille fra lista, så ber jeg eleven logge av med en gang - vi har aldri fått noen mld som dette ;-)

    Litjtupp syns det er flaut at jeg snakker med "alle" - f.eks en mann i fruktdisken, eller ei dame på bussholdeplassen osv. Den gangen eldstetøtta virkelig ble flau, det var den gangen jeg ble så utrolig irritert og provosert over jentene som lot hunden sin gjøre fra seg foran huset vårt uten å ta opp etter seg....og jeg løp etter dem med en Remapose (vi har jo ikke hund, så jeg hadde ingen annen pose å tilby), og fikk dem til å komme tilbake og ta opp etter seg. DA skjemtes hun da!

    God søndag - klem Siv

    SvarSlett
  7. Hei. Vi i Samfunnsredaksjonen har tidligere satt søkelys på dette med eksponering av egne barn på nettet. Vi fikk et tips om denne bloggen og har sjekket den ut litt. I dette blogginnlegget er det den voksne som beklager seg over at ungdommen har ment at han har blitt flau av en av foreldrenes oppførsel. Senere utleverer bloggeren hele historien for hele verden - til evig tid. Etter vår mening et klassisk eksempel på hva "Bruk hue"-kampanjen og Barnevakten.no advarer ungdommene mot å gjøre. Med slike eksempler er det muligens ikke rart at ungdommene sliter litt med å "bruke hue". Samfunnsredaksjonen lenker til bloggen og vi ber våre lesere om å diskutere saken. Vår oppfordring til "Pias verden" er: Vis nettvett og la være å utlevere egne barn på denne måten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan! Selvfølgelig er dette innlegget lest og godkjent av han det gjelder:) I dette innlegget var poenget at det var JEG som ble flau over egen oppførsel, sønnen brydde seg ikke i det hele tatt. Jeg ville selvfølgelig ikke ha skrevet noe som barna mine ville opplevd som krenkende. Hvis du har lest bloggen min en stund, finner du ut at du må ta det som skrives med ei klype salt;)

      Slett
    2. Hei. Vi har fulgt denne bloggen med stor interesse en relativt lang periode. Den har fått en god del oppmerksomhet i media og den brukes hyppig blant lærere som referanse - og ikke minst humoristiske innslag på lærer-rom ut over landet. Vi er også av den oppfatning at den er velskrevet, interessant og ikke minst så har den stort sett holdt seg innenfor gode, etiske rammer også når det gjelder utlevering av egne barn. Det har kommet noen reaksjoner på vår fb-side og det er flott. Noen mener vi er helt på jordet og at dette er en mønsterblogg. Vi er av den oppfatning at denne bloggen nå dessverre utvikler seg i en mye mer utleverende art, bl.a. også med rene, kommersielle innlegg der også barna brukes på en lite heldig måte.

      Vårt utgangspunkt er: En administrator av en blogg som hevder å være satt i gang for å veilede egne barn i den digitale verden bør være rimelig nøye med å ikke utlevere dem unødig. Vi har derfor følgende spørsmål:

      Hva kommer det av at det er mer enn dobbelt så mange bilder av det yngste barnet enn de andre tre til sammen? I hvilken grad kan hun avgjøre hvorvidt hun synes dette er ok eller ikke?

      Treåringen brukes også som reklamemodell bl.a. for barneklær i denne bloggen. Hvordan samsvarer det med intensjonen om å veilede barna i den digitale verden?

      Hvilken hensikt har egentlig julekortbilder og strandbilder av fire mindreårige barn i denne bloggen?

      Mvh
      Samfunnsredaksjonen (en fb-side med et kritisk søkelys på samfunnsdebatt, medier og blogger)

      Slett
    3. Heisan, dere i Samfunnsredaksjonen! Vi får bare innse at vi har ulikt syn på hva som er krenkende. En treåring kan ikke avgjøre hvorvidt hun synes det er greit eller ikke å være med på "mer enn dobbelt så mange bilder enn de andre tre til sammen" (Driver dere og teller, altså?) Vi tar avgjørelser på hennes vegne. Takk for at dere er opptatt av hennes vel og ve, men jeg kan love deg at hun er i de beste hender.
      Hensikten med julekortbildene var at jeg skrev et innlegg om julekortfotografering. Og hensikten med de fire mindreårige barna på ei strand var sikkert fordi vi var på ei strand.
      Jeg mener på ingen måte at jeg skriver en mønsterblogg - jeg starta å blogge fordi jeg ville lære mer om fenomenet blogging. Det begynner jeg å få grep på nå. Jeg ser at det er ganske så ufarlig og greit, men at man må være klar over at det finnes noen som leser bloggen og gjerne vil kritisere. Jeg hadde satt pris på om dere tok kontakt på mail hvis dere har ytterligere spørsmål om utforminga av bloggen, det hadde jo vært interessant å få vite mer om arbeidet deres.
      Uansett, takk for påminning om nettvett, jeg lover dere at jeg ikke skal bevege meg enda mer ut på "utleveringssida". Mvh Pia

      Slett
    4. Wow, er dette blogglovens voktere, eller?
      Enkelte har for lite å drive med! Stå på, Pia :) Digger bloggen din.
      Eva

      Slett
  8. Hahahah jeg ler meg halvt i hjel! Stakkars deg, du må ha blitt skikkelig flau her ja :/ Heldigvis var den jo hyggelig den sms din da ;)

    SvarSlett
  9. Jeg spør som SAMFUNNSREDAKSJONEN: Hvilken hensikt har EGENTLIG julekortbilder av fire barn i denne bloggen?!?!?!?!?!?
    Vi er jo ikke kommet lenger enn til 13. november, og så viser du et utvalg av det som var tenkt til JULEkortbilder. Makan!!! Sjokkert jeg!
    Hi, hi.
    Digger bloggen din :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. MOHAHAHA...Tenk om det ikke var julekort i det hele tatt vi drev med?... (Ja da, det var det. Og jeg fikk tatt et flott bilde som kommer til å bli sendt sånn gammaldags via posten til venner og familie.)
      Takk for ros, Bjørg:)

      Slett
  10. Pia - dr** i hele samfunnsredaksjonen !! Bloggen din er suveren !! You go girl ::))))

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails