lørdag 30. november 2013

Merkeklær?

Herregud! Snakk om å drite seg loddrett ut! Her trodde jeg at jeg hadde julekortbildene i boks, så går det opp for meg at ungene har på seg helt feil klær! Det er jo merkeklær som gjelder! Dyre, eksklusive merkeklær!

Altså, Vesla har jo på seg klær fra Polarn O Pyret, men det er vel ikke verdens mest eksklusive merke. Ofte kjøper jeg de klærne på salg også, og det blir vanskelig å komme opp i mer enn to nuller. Ellers ser jeg at gutta har på seg klær fra HM og Cubus, mens den morgenkåpa tror jeg er fra Dressmann. Tenk om det hadde kommet ut!

For jeg skjønner jo det nå, etter å ha lest en del kloke mødres uttalelser om merkeklær, at klær er viktig! Kvalitet og øko-merking og sånt er ikke så viktig, ei heller om klærne er sydd av en spinkel fjortenåring i Bangladesh (men sånt bryr man seg jo ikke om uansett), men merket må være rett! For barna er jo det mest dyrebare vi har, og derfor skal de kun ha det beste. Av klær. Sikkert av leker, mobiltelefoner og ipader også. Men la oss holde oss til klær nå.

Og jeg er jo helt enig. På stående fot kommer jeg faktisk ikke på en eneste ting som gjør deg til en bedre forelder enn det å kjøpe de dyreste merkeklærne til ungene dine. Småtterier som å være til stede, følge opp, lese, synge, tulle sammen, tenke sammen, planlegge sammen, spise sammen, fantasere sammen - det er jo ikke akkurat det som gjelder her i livet!

Gudskjelov tok jeg til vettet i tide, og sender selvfølgelig ikke ut skammelige julekort av de klesforsømte barna. Her skal det tas nye bilder! Med Gucci, Armani og Louis V. Og lille Stella McCartney på toppen der.

Men sånn seriøst - nå som det har vært så mye snakk om merkeklær - hva legger dere i begrepet merkeklær? (For alle klær har jo et merke...?) Jeg kjøper mest billige klær, men har også kjøpt inn litt dyrere kvalitetsklær som Reima, Nøstebarn, Devold, Vossatassar, PoP, men ikke noe av det ser jeg på som typiske merkeklær? Eller?

17 kommentarer:

  1. Takk, Pia, for at du setter ord på dette!
    Det kan synes som om de som bruker mest penger på merkeklær til barn, er de som ikke har så mye penger heller - de vil bare skape seg en fasade. Her kommer aldri Armani og Gucci i hus - de pengene kan brukes på veldig mye annet hyggelig sammen med barna :-)

    SvarSlett
  2. Mine barn har merkeklær, det er arvet, kjøpt på salg eller i utlandet. Jeg kjøper det av den enkle grunn at jeg liker utseende og kvaliteten. Men hva er egentlig et merkeklær? Ralph Lauren gensere du kjøper i New York til 200 kr stykket eller en genser fra Polarn O. Pyret til samme pris...

    Om jeg er en god forelder eller ei, det syns jeg ikke har noe med denne diskusjonen å gjøre. Men jeg leker med barna mine daglig, ruller meg rundt på gulvet med dem og barna får så klart komme hjem med superskitten Burberry bukse om det er det som gjør dem fornøyde ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg synes også diskusjonen er for lite nyansert. For meg er merkeklær faktisk de fra PoP, vossatassar, nøstebarn osv, og det blir i de fleste tilfeller for dyrt for økonomien vår, men jeg skjønner godt foreldre som kjøper slikt. Det er dyrt å være fattig, men vi trenger mer enn en ullbody så da blir det heller to fra coop'en på tilbud istedet for en fra nøstebarn! Slike klær har bedre kvalitet i de fleste tilfeller og mange av de er mer etisk produsert, men det er ikke alltid man kan velge kule merkeklær fra danmark når man står der og trenger flere gensere. Vi har litt slikt klær hos oss også, men det er ikke jeg som har kjøpt det for å si det sånn (om det da ikke er på salg).

    Uansett.. når diskusjonen blander PoP med Gucci får jeg vondt i meg. Det er da ikke det samme! Når jeg sier at jeg er enig at barn ikke bør ha merkeklær mener jeg klesplagg til flerfolding tusen i klesskapet som de både vokser ut av kjempefort og ikke får leke i, ikke kvalitetsull eller en ordentlig økologisk bomullgenser. Jaja, sånn går nu dagan.

    SvarSlett
  4. Som jeg ser diskusjonen, er vel poenget at foreldre kjøper svindyre klær til barn allerede i barnehagen! Og jeg har hørt argumenter som er så tåpelige at jeg får vondt i magen. En av bloggerne klarte å lirke av seg at hun MÅTTE kjøpe dyre dresser til ungene for de var det eneste som holdt! Hallo, jeg har hatt 3 barn (nå voksne) og disse var altså så møkkete da de ble hentet i barnehagen at jeg nesten måtte løfte de i hempa!: Og klærne (til noen få hundrelapper, holdt vask etter vask etter vask.... Kjøper IKKE det argumentet. Og hva slags verdier gir vi barna våre, når det viktigste er at de har merkeklær? Og hvis de starter med dette i barnehage, hva slags "krav" vil disse ungene få i ungdomstiden!? Vi som foreldre må tørre å stå i mot! Vi lager jo kjøpemonstre. Nei hos oss er det andre verdier som betyr noe, og vi har fått 3 kjekke, omtenksommer jenter som bryr seg om andre ikke bare tenker på seg selv. Ha en fin førjulstid alle sammen.

    SvarSlett
  5. Vi arver, og bruker klær til dens opprinnelige form nesten ikke er til å kjenne igjen. Det må skje noe drastisk på kontoen (og med ryggraden min) dersom bloggen skal handle om barnas outfit. Samtidig er jeg veldig opptatt av at barna skal ha varme, funksjonelle klær på seg, særlig når vi er ute. Votter til 50 kroner blir gjerne våte bare en av ungene gråter en krokodilletåre eller to før vi skal ut, så da styrer jeg unna. Hva som funker, eller ikke, kommer med erfaring eller ved å gjøre litt undersøkelser i forkant. Sånn sett er kanskje enkelte bloggere ikke så dumt å besøke? Men det er kanskje er sidespor i debatten. Dessuten; det jeg egentlig skulle inn og skrive; for noen nydelige unger du har!! De ser rett og slett så sunne, flotte og fornøyde ut, mistenker at mammaen (og pappaen) er ganske flotte folk.. :) Ha en fin lørdagskveld!

    SvarSlett
  6. Vet du hva... Her går det i vossatassar, dæhlie, ulvang, devold, skogstad osv, men den største grunnen til det er at det ikke er mer enn to butikker å handle klær til unger på her ute på øya vår. Den ene selger Name It klær, joha ol, mens det andre er en sportsbutikk som leverer de nevnet merkene. Ungene må jo ha klær, å da må vi kjøpe det som finnes. Men vi har en del ulltøy fra pierre robert også, fordi det finnes her ute ;) I og med at dette er utvalget her ute har jeg vel aldri tenkt på det som merkeklær, men det er kanskje det...? Er vi i mer sentrale strøk kjøper vi klær vi synes er fine, de handles helst på HM, Lindex eller Kappahl...

    SvarSlett
  7. Hahaha du skriver bare så morsomt Pia! Knallbra!

    Ser vi har gått og tenkt på det samme i det siste :) Jeg har hatt mitt innlegg om merkeklær ferdig skrevet siden torsdag, men ikke turt å publisere det. Hadde faktisk bestemt meg for å bare droppe det. For tenk om jeg blir oppfattet som den merkesnobben??? hehe. Men så nå når jeg leste dette innlegget ditt så tenkte jeg; shit au, la gå.

    Tror nok vi er ganske så enige ;)

    SvarSlett
  8. jeg deler barneklær i tre kategorier: 1. billige klær (h&m foreksempel) 2. kvalitetsklær (de merkene du nevner + alle de gode danske merkene (f.eks katvig) 3. merkeklær og dillete luksusklær (f.eks burbetty) - kategori 1 prøver jeg å unngå fordi jeg er i tvil om produksjonforholdene + kvaliteten er ikke bra nok, kategori 3 unngår jeg fordi jeg synes det er jålete, dillete og konsumorientert å drive på med slike klær, og da gjenstår kategori 3, der jeg ser etter kvalitet så god at klærne kan arves, og kan føle meg mer sikker på at klærne ikke er sydd av barn, og er det bomull må den være økologisk

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, jeg tenker også sånn som deg. Det er vel de dillete luksusklærne som er tullete?

      Slett
  9. Så enig så enig;);) Her brukes penger på klær som trengs! Som du nevner devold, vossatasser , reima m.m Gode klær til barnehage. Ellers har de klær fra HM, cubus, Lindex, Name it... jo da de har noe Tommy Hilfigher og Ralph Lauren MEN de klærna har IKKE jeg kjøpt;);)
    Jeg tviler på mine barn blir lykkeligere i Armani bukser enn ei bukse fra Nameit;)

    SvarSlett
  10. Du har forstått det! Jeg sliter ille selv med å velge mellom YSL og BabyChanel for mine små til jul....!!! Har kastet et alle bøker så nå er det mer plass til merker! YEY!

    Ha en flott førjulstid! God advendtsklem fra meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har bare designerbøker, mest fra Dolce og Gabana.

      Slett
  11. For meg er merkeklær klær som er berømt kun basert på navn, ikke på kvalitet. Ofte er det kjente catwalk-designere som står bak, og som casher inn på at anorektiske modeller sprader rundt og viser dem frem.

    Mine unger elsker merkeklær - lillebror på fire vil ha merker (eller bare bilder, Så nøye er det ikke) med spiderman, dinosaurer eller annet tøft og stilig. Storesøster vil ha merker med bling og paljetter - sjuåringer liker sånt. Ellers har de også klær med merker som mamma har sydd på - mest på knærne. Det funker også bra, særlig om det er favorittbuksene som får nytt liv

    SvarSlett
  12. Arver mye til eldstesnupp på 10...men kjører mer enn gjerne på Cubus/H&M/SparKjøp/Ellos ....tvillingene på 7 arver nok til en ....men må jo kjøpe alt til en til iom de bruker samme str igjen det blir ofte kjedebutikker for å å budsjettet til å gå rundt.....NameIt synes jeg også blir dyrt til tider sammenlignet liksom..... interesser har jeg kjøpt på Europris og SparKjøp i mange år og det har gått såååååå fint....ingen frostbitt/ingen forfrysninger ...så egentlig er det dårlig med merkeklær her....juleslips/sløyfe til guttene i år er fra ebay.....sier vel litt det da..?? .hehe

    SvarSlett
  13. Trodde aldri jeg skulle hive meg på denne debatten. Man definerer merkeklær forskjellig, for noen er det utseende på klærne, for andre er det selve merke, kvalitet teller osv - som du selv skriver. Jeg handler noe Jean Paul - fordi jeg elsker kvaliteten og klærne, de går i arv til fetter og fetter nr 2. Men vi bruker fra alle kjeder generelt.

    Pia, vi fikk jo noen billetter til Bjørneparken, nå er det min tur å tilby. Vi kjøpte noe skiutstyr og fikk med noen gavekort på billetter til Kiel (4 pers pr gavekort) gjelder frem til April tror jeg. Si fra hvis du vil ha med familien, mor og far ol, så kan du gjerne få noen gavekort av meg.

    Gørill/Ossifamilien

    SvarSlett
  14. En vis blogg, er enig i at det er vanskelig å la være å mene noe her. Jeg er også enig i at kategori 3 er det som er "merkeklær" for meg, dvs. klær der man helt klart har betalt en premium over et annet likeverdig kvalitetsplagg pga. merket alene.

    Det er ikke at det er noe galt i dyre klær som sådanne (mitt barn har bare Ecco-sko fordi jeg har en nær venninne som er barnefysio og skuler på meg hvis de ikke går barbeint inne og i Ecco ute.. jeg gir etter for presset), men jeg får ofte inntrykk av at noen foreldre som velger disse plaggene ikke har en reflektert holdning til hva de implisitt sier til barna om verdiene i livet ved å kle dem sånn. Dette handler både om hvordan barna møtes (det er *stor* forskjell på hvordan omverdenen hilser vår søte datter kledd i Wheat-tyllskjørt og hvit glitterbody, eller i arvet gutteboblejakke av ukjent opprinnelse -har testet dette flere ganger da jeg er forsker av yrke og natur!) og hva man impliserer at må til for å føle seg vel med seg selv. Selv med snakk om look og kvalitet er det som jeg ser det risiko for at man lager ett av de barna (sann historie) som møter en i barnehagen med type "vi har en båt og to hytter på fjellet og en ved sjøen, hva har dere.. (...) Hva, har dere bare en hytte dere? Våre er kjempestore".

    Det viktigste aspektet med barneklær og forbruk generelt for meg er gjenbruk -å arve av andre og sende videre det vi ikke bruker lenger er for meg en viktig verdi å videreformidle til mitt barn -at det kan være kjekt med nye klær men at de ikke trenger å være ubrukte for å være fine. Utvaskede klær inneholder også færre miljøgifter for barnet ;) Mht. sweatshop-produksjon så er man faktisk ikke garantert mot dette selv om man kjøper dyre klær, så jeg finner det vanskelig å ta hensyn til da jeg ikke har råd eller motivasjon til å kjøpe alt på American Apparel eller Uno.

    Jeg er faktisk for å kjøpe skikkelig fine ting til skikkelig fine anledninger -hvis mitt barn vil ha en spesiell kjole når hun skal feire femårsdagen sin med barn fra barnehagen på besøk for første gang, så skal jeg ikke si nei. Overgangsritualer er viktige livshendelser som fortjener markering (brudekjolen min kostet 1.5 månedslønner og var håndsydd i vesten av ekte silke..)! Men jeg tar ikke min datter med inn på Engler når hun skal få velge femårskjolen, hvis du skjønner.. Ble oppdratt til å ha andre verdier enn dyre klær selv, og har hatt stor glede av ikke å føle på behovet for å ha det alle andre har. Ønsker å videreføre det til mine egne barn.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails