fredag 8. november 2013

Hvorfor gidde å amme?

Selv om jeg av noen defineres som en mammablogger, er jeg vel ferdig med den heftigste småbarnsperioden. Jeg er jo fortsatt både mamma og blogger, men jeg har liksom ikke så mange innlegg om amming og bleier og babysvømming og sånn lenger.

En mammablogger som jeg ville ha fulgt med på hvis jeg var noen år yngre og hadde yngre barn, er Jona med bloggen Mammalivet. Hun har mye vettugt å komme med når det gjelder mammarollen og livet med små barn.

Hun skrev nylig et innlegg om dette med å amme større barn. (Og bare for å ha sagt det - når vi skriver et større barn, mener vi et barn som er 1-3 år gammelt. Vi snakker ikke et skolebarn.) En ting som ofte kommer opp når man skriver om slikt, er noe à la "Jeg tror nok at de som ammer en toåring mer gjør det for sin egen del enn for ungens!" Og da vil jeg rope ut "Trur ikke det, nei!" Jeg amma mye og lenge, men det var jo ikke fordi jeg synes det var så himla vidunderlig?! Altså, den nærheten du får med barnet ditt når du ammer, er skjønn. Man er så nære. Dag og natt.  Men selv jeg synes jo ikke at det var kjempegøy å amme hele natta gjennom til barnet var passert et år? Jeg kasta meg ikke over toåringen og tvangspuppa fordi jeg synes det var herlig?

"Hvorfor i all verden amma du ungene dine til de var to år og vel så det, da?"
Fordi barnet ville det. Fordi det anbefales. Fordi det er sunt. Det var praktisk. Og det funket alltid. Hadde du en trøtt smårolling, en syk unge eller en trist liten tass, så hjalp det alltid med pupp.

Så til deg som ammer: stå på! Det kan være slitsomt, det kan være himla vondt de første ukene, og det tar mye tid. Men amming er fint.

Dette innlegget blir vel av noen oppfattet som moraliserende eller som et ammepoliti. Sånn blir det ofte når man skriver noe som er for amming. Hvis du leser innlegget en gang til, ser du at jeg ikke hetser de som er mot amming, jeg ser ikke ned på folk som gir flaske og jeg vet om mange som av ulike grunner ikke har fått til amminga. Jeg skriver ikke at det er det supreste i verden å amme og at det kun er gjennom amming du får vist at du er en enestående mor. Jeg skriver bare at jeg er for amming.

Hvorfor er temaet amming ofte så provoserende?

23 kommentarer:

  1. Heia amming.
    Jo - det er provoserende på linje med matpakkesmøring, Halloweengresskar, samsoving, adventskalendre, godteposer eller ei i bursdag og alt det andre - fordi vi alle vil være så inmari gode foreldre og gjerne vil at det skal være BARE EN oppskrift på gode foreldre og det skal være den som bekrefter oss selv - og da er det som ikke går så greit for akkurat oss eller vi ikke får til noe vi føler et behov for å markere avstand fra eller rakke ned på - igjen for å bevare dette bildet av oss selv som en som greier det som er nødvendig.
    Blæh.
    Jeg går veldig på dette mantraet med at det er mange måter å leve skikkelige og ansvarlige liv på. Kan vi ikke være litt rausere med hverandre - og med oss selv!
    Og da må det gå an å skrive og lese noe bra om amming - uten at folk blir så sinte.
    Jeg har ammet og ammet - og det har vel gått ganske bra - og det var sikkert bra for ungene. Og nå er det lenge siden. Og hadde de ikke fått morsmelk så hadde vi nok berget dem da også.
    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  2. Hehe, du garderte deg på slutten der.. smart!;)
    ...Au jeg er så hårsår, ikke skriv at du er for eller not noe, for da kan det være at jeg spammer ned hele kommentarfeltet ditt i negative ordelag.
    Jeg er for amming. Og jeg er for at de som ikke ammer må få lov til det. Men jeg er veldig i mot hårsårhet. Kan ikke alle bare innse at alle er forskjellige, og har forskjellige meninger!? År 2013 og alt liksom!? Jeg har ammet/ammer vel og lenge.. og jeg er så lei av alle fordømmende blikk og pekefingre! Fra hårsåre. Sånn, nå ble det litt spam fra en.. litt hårsår.. her i kommentarfeltet ditt.. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan det være at Hårsårhet er Jantelovens ukjente barn? :P Jeg merker det i hvertfall at når jeg blir hårsår, så er det fordi at jeg hører Jantes giftige ord snike seg inn i den ellers så Jantefrie hjernen min. Ja til mer aksept og mangfold. Ja til pupp og heia alle mammaer. Flaske eller amming av toåringer, det må være lov å snakke om ting uten at folk blir hårsåre. Godt sagt Stine! Du får meg alltid til å flire ;) <3

      Slett
    2. Hehe - ad janteloven - da må jeg reklamere for mitt jantelovsinnlegg i dag. Nemlig. Les hvis dere vil...God kveld og god helg.

      Slett
  3. Jepp! Du vet jeg er totalt enig i alt!! :o)

    SvarSlett
  4. Amming er topp!!Beste barna kan få:)Så jeg føler meg veldig heldig som har og har hatt masse å gi:)Ikke alle verken vil eller får til å amme, og det er jo veldig synd, men vi er alle forskjellige..jeg dømmer ingen,og forventer at ingen dømmer noen som ammer ungene sine!

    SvarSlett
  5. Du vet at vi er veldig enige om det her. Ærlig talt syns jeg det aldri kan skrives nok innlegg som det her, amming er viktig, og det å amme barn lenge viser seg å være mye viktigere enn vi har vært klar over.

    Jeg mener det er viktig å følge anbefalingene du viser til her, og også se på behovet til barnet. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville sagt til en dame som slutta å amme/lot vær å amme en unge under ett år, at ho gjorde det "for sin egen del". Det hadde vært innmari frekt av meg og noe jeg ikke har noe med. Så sånt vrøvl om at mødre ammer barn over 1 år gjør det "for sin egen del" kjenner jeg at jeg ikke gidder å bry meg om.

    SvarSlett
  6. Hurra!
    Jeg kan skrive under på alt du skriver! Takk takk takk!

    SvarSlett
  7. Ein driv no ikkje med natteamming når ungen nærmar seg året, då skal ein sove;) Eg amma te ca 10mnd, for då va det tomt :p.
    Men eg synes det blir " i meste laget " når ungen kan gå, og brette opp genseren og forsyne seg sjøl.
    Om ein skal tenke på kva som er sunt og bra for ungen sin helse, så er det viktigare med sein start i barnehagen (2-3år) enn amming...

    God helg:)

    Trultemor

    SvarSlett
  8. Ammet første barnet i to måneder, men hadde da hatt fire brystbetennelser og fire ulike antibiotikakurer, barnet hadde ekstrem kolikk, min far døde en uke før barnet ble født, så det var det verste helvete jeg noen ganger har opplevd. Jeg kasta inn håndkleet, og tanken på å amme gjør meg den dag i dag kvalm.MEN - jeg er allikevel for amming og tror helt klart at det er det beste for barnet - når mammaen får det til. Folk må amme så mye de bare orker, sier nå jeg :) :)

    SvarSlett
  9. I det siste snakker man veldig mye om "ammepress" og om ikke "tvinge" mødre til å amme. Ville vært fint om det var i hvert fall like mye om hvor viktig det er faktisk å amme og hvordan få det til. Vil ikke dømme noen, men har en følelse av at noen kanskje gir opp for fort ("det fikk vi ikke til", "det var tomt") når man kunne ha gjort en ekstra innsats. Synes det er litt trist.
    Selv ammet jeg Greta i nesten tre år, dag og natt, selv om jeg jobbet og hun gikk i barnehagen fra hun var ett år. Helt til hun selv sluttet da hun var klar. Helt klart er jeg uenig med de som sa at jeg gjorde det for min egen del (jep, har hørt det), for det kan være slitsomt.
    Så hvorfor gidder man å amme? Kunne si at det er det beste, men det høres kanskje provoserende? Da sier jeg at det er det naturlige. Sånn er det ment at det skal være, og i tillegg er jo det bra og koselig osv. Og de som snakker nedsettende om amming (og amming av store barn) bør jo allerede forstå at det er de selv det er noe galt med og ikke den ammende kvinnen.
    Takk for et godt innlegg.

    SvarSlett
  10. Godeste Pia! Takk for et strålende innlegg, festlig humor, demonstring av sunt vett og attpåtil linking!
    Jeg elsker hele innlegget (såklart) men det beste poenget for meg var at vi *jager* faktisk ikke barna med puppen ute og tvangsammer dem. "gjør det for sin egen del" halloo i luken! Prøv å amme en toåring å se om du har lyst til å fortsette "for din egen skyld." Nei, jeg bøyer meg i støvet. Her fikk du sagt det! Takk!

    SvarSlett
  11. Jeg syns alt som har med babyer, barn og generelt å være småbarnsmamma egner til å provosere. Dette er antagelig fordi vi selv syns vi er eksperter på å være mamma, men glemmer at vi kun er eksperter på våre egne barn. Og fordi våre egne barn er så viktige for oss, og fordi vi går ut fra at andres barn er like viktige for DEM - så syns vi at alle burde gjøre slik som vi gjør med sine egne barn - for VI gjør jo ALT rett SJØL med VÅRE EGNE barn!!

    Hm, jeg vet ikke om det ble forståelig eller ikke.

    SvarSlett
  12. Alt som handler om pupper er vel mer eller mindre provoserende...? ;)

    SvarSlett
  13. Jeg har ufrivilling endt opp med to flaskebarn, og kjenner at dette temaet (både amming og ammepress) engasjerer. Amming er fantastisk og jeg har ikke noe å utsette verken på hyppighet, tid på døgnet eller hvor lenge man velger å amme barnet. Det er en privatsak, og hver familie bør stå fritt til å velge det som fungerer best for dem.

    Men man skal ikke amme for en hver pris, og hvor man setter grensen for hva man orker og tåler er også en privatsak. I slike tilfeller bør man også stå fritt til å velge det man selv mener er best for sin familie, uten å risikere moralske pekefingre.

    Men kommentarene av typen "Hun gjør det for sin egen del" som flere av dere har blitt utsatt for, stusser jeg litt over. Hva ønsker man å kommunisere med en slik kommentar? Hvilke verdier er det som ligger bak? Er det som mor ikke stuereint å gjøre noe (her: tilby nærhet og næring) fordi vi utelukkende setter pris på det? Fordi vi finner glede i det, eller (i verste fall) nyter det?

    - cathrine (kunne skrevet et laaangt innlegg, men velger å la være) lea
    ps. liker konseptet og sammensetning av innhold i bloggen din pia.

    SvarSlett
  14. Jeg ammer ennå, han er et og et halvt år, og jeg kan skrive under på at det IKKE er for min egen del...

    SvarSlett
  15. Hei,

    Amma til de var 14 og 19 måneder gamle. Jeg hadde MYE melk. Amming skal jo beskytte mot det meste for barnet heter det seg. Vel vel ho som ble amma lengst har nå slitt med tarmproblemer fra 9 måneders alder til 11 årsalderen. Og husk amming er slankende.

    Hilsen H

    SvarSlett
  16. Har kosa meg med bloggen men kjenner eg er skuffa her. Så lenge ein skriv at amming anbefalast så er det eit ammepress. Ammepolitiet har makta i Norge. Har slite m amming på to. Med andre mann ville eg starte m flaske m ein gong på Barsel men det vart avvist. Amming er best. Vi endte opp med underernært jente og fare for forlenga opphald. Heldigvis stod vi på vårt og hadde ei flott helsesøster som støtta oss. Begge barna er flaskebarn og er omtrent aldri sjuke. Statistikk kan alltid snues til den fordelen ein vil. Så dere som ammer lenge-flere år. Slutt å si at det er det beste for barna. Det sårer oss som har hatt ein kamp mot ammepolitiet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kommer nok alltid til å mene at amming er bra:) Men det er jo bare en av tusenvis av bra ting man kan gjøre. (Jeg er flaska opp på nypesaft, i følge mora mi. Og det gikk også bra;)

      Slett
  17. Heia, Pia! :)
    Vet nesten ikke om du husker meg lenger, for nå har jeg vært borte fra bloggefronten så lenge, men du pleide å følge bloggen min "My So Called Life" til jeg avsluttet den i 2011 :)
    Selv endte jeg opp med å amme lille Murmel i nesten 2,5 år. Veldig fornøyd med det og det tror jeg hun også er :) Pupp er gull! :)
    Følger deg stadig og digger bloggen din!

    Cathrine

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Cathrine! Selvfølgelig husker jeg deg:)

      Slett
  18. Jeg har ammet tre barn i 2,5 år hver, og kan skrive under på at det ikke er mulig å tvangsamme en toåring.
    Her har det bare blitt sånn. Etter en forferdelig tøff start med eldstemann (måtte bli igjen et ekstra døgn på sykehuset for det gikk ikke av seg selv, jeg trengte massevis av hjelp, jeg fikk etter hjemkomst store sår med stafylokokkinfeksjoner, gråt mange tårer, pumping og mating med morsmelk på skje, og en svært dårlig vektøkning på babyen en periode i begynnelsen) - kom vi oss over kneika, og fikk en fantastisk fortsettelse på ammingen. Riktignok måtte han ammes i mørket på soverommet fra han var 5 mnd til han var ett år for å unngå å bli distrahert (ikke si at jeg satt der kun for min egen skyld...), og han ba om pupp om natten til han var to.
    De to neste barna var mer fornuftige;) . Yngstemann klarte til og med å bevise for meg at det er mulig å unngå å nattamme en baby etter to mnd alder, og allikevel ha nok melk i over to år.

    Når jeg tenker på hvor utrolig fortvilet jeg var da jeg trodde jeg ikke skulle få til å amme førstemann, forstår jeg veldig godt at det må føles sårt å ikke ha fått det til og samtidig høre om at amming er det beste for babyen. Så jeg har ikke snakket så mye om ammingen, og har heldigvis ikke fått så mange spørsmål heller. Fikk vel litt kommentarer med eldstemann, men folk rundt meg var vel forberedt på at jeg kom til å amme de to neste like lenge.
    Når langtidsamming blir nevnt, forteller gjerne andre at de også har ammet lenge - gjerne 15 mnd eller sånn. Og det høres lenge ut, så jeg kan nesten ikke tro det selv at jeg har ammet hvert barn dobbelt så lenge som det!
    Det har bare blitt sånn, og det har vært kjempeherlig. Jeg er utrolig glad for at jeg har hatt ammingen å ty til når barnet har vært sykt for eksempel. Og amming er en koselig måte å avslutte dagen på for en liten tass. Hud mot hud med mamman sin. Jeg koser massemasse med dem nå etter at ammetiden er over også, men ingenting slår amming, så det hender jeg savner det bittelitt - samtidig som det er godt å være ferdig med det.

    SvarSlett
  19. Godt skrevet, Pia! Og bra UNDERVEIS! Det er mange måter å være et bra menneske på, og det er mange veier til Rom. Fasitene er mange, og det er lett å utvise nedlatenhet i mange av oppdragerspørsmålene. Synes dere, Pia og Jona, stort sett balanserer bra, og ser på egne liv med skråblikk selv om dere er kunnskapsrike og ikke bekjenner dere til Janteloven. Godt skriver dere, og formidler glede og skaper refleksjon.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails