torsdag 28. november 2013

Hvem legger lista?

Det er stadig noe som folk opplever som et press. Det er et press om å være lykkelig nok, trene nok, ha dyre nok klær. Ha de fineste tinga, de beste ungene, den nyeste mobilen. Det beste livet.

Men hvem er det som presser oss? Vi lar vel ikke andre legge lista for oss? Jeg må vel sjøl få bestemme hva som er bra nok for meg?

Hvem bestemmer at akkurat du må ha Chanel-bukser eller Gant-genser? Du kan vel ikke skylde på andre?  "Jooo, men det er så ekkelt og vondt og vanskelig når alle andre har så mye fint, skjønner du!" Nei, det ække det, skjønner du! Det der velger du sjøl! For det første er det ikke sånn at absolutt alle andre har alt. Og skulle nå du være den eneste i vennegjengen UTEN en Lacoste-truse eller en iPhone5 - so what? Hva gjør de andre? Slår de deg? Gir de deg buksevann? Og hvis ja, hva slags venner er det egentlig? Er det ikke bedre å holde seg unna dem?

Vi har ganske fint og flott hus. Som vi har bygget oss etter vi passerte 40. Tror du jeg ser ned på folk som bor i ei rekkehusleilighet fra 80-tallet? Nei, jeg gjør ikke det! Akkurat som jeg ikke trur at noen spytter etter meg der jeg kjører rundt i min ganske så forfalne røde Citroen Berlingo med gaffateip og bulker. Ikledd klær fra Cubus. (Jeg, ikke bilen)

Jeg suger i høydehopp. Skulle jeg hele tida lagt lista på 1,50 hadde jeg aldri kommet meg videre. Jeg hadde holdt på og holdt på, blitt mer og mer sliten og oppgitt og frustrert. I stedet legger jeg lista på 40 cm, og kommer meg raskt videre til de neste hindrene. Er ikke poenget å klare seg og komme seg videre?

Noen ting man bare her i livet. Barn må på skolen, og de fleste voksne må jobbe. Der er det andre som legger lista for oss og som krever noe av oss. Sånn er det bare. Du må over noen hindre som er vanskelige å passere. Noen hindre krever stor innsats, konsentrasjon og viljestyrke. Sånn er livet. Du glir ikke gjennom alle dager uten et eneste problem, uten en eneste frustrasjon eller uten trøbbel. Noen hindre deiser plutselig ned foran deg. Noen ganger må du over et elefanthinder mens andre kan sprette over ei kongle. Ganske urettferdig. Men du må bare komme deg over. Enten helt aleine, eller ved å få hjelp av andre.

Men veldig mye i våre liv som gjelder akkurat for meg, kan jeg faktisk styre sjøl. Jeg kan sjøl bestemme å ikke bruke penger på en iPhone eller dyre merkeklær. Det gjør ikke noe om putene i sofaen ikke akkurat matcher hverandre. Selv om andre baker førti kakeslag før jul, kan jeg bestemme meg for å droppe akkurat det. At halvparten av mine facebook-venner bruker samtlige helger før jul på herlige vennemiddager og masse rødt i glasset, kan jeg egentlig bare drite i. For jeg vil slappe av hjemme.

Begynn å legge lista di sjøl!

34 kommentarer:

  1. Ah, denne likte jeg Pia! Og du har helt rett. Og det er det som er så fint!

    SvarSlett
  2. Yessss! Riktig god adventstid, Pia. Den tror jeg blir bra! Hilsen Kjersti, Elverum

    SvarSlett
  3. Fy f@en for ett bra blogginnlegg - you go girl!

    SvarSlett
  4. Hurra for å være seg selv! Som det het på nittitallet; "Sett dine egne grenser" :) Synes denne var ordentlig klok! (Selvom jeg nok har den beste ungen, uansett) Hilsen kollega i Vestfold

    SvarSlett
  5. Nemlig. Og så må vi tåle at andre gjør sine valg og eventuelt forteller om det eller tar bilde av det. Det styrer ikke våre egne valg eller hvor vi sjøl skal legge lista. En kan ikke ha en forventning om å yte 100 prosent på alle kanter samtidig. Hvis en skal greie noe 100% så må en gjøre bare en ting - og slike liv må være ganske tomme.

    SvarSlett
  6. Så sant, så sant! Ser akkurat på debatten på NRK 1 om forbruk, eller skal vi heller si overforbruk. Deilig å legge lista selv, ja, enten det gjelder klær eller julebakst!

    SvarSlett
  7. Så utrolig bra skrevet, takk for at du gjorde det for meg,hihi! Veldig enig, og deilig å være voksen og styre lista og livet selv:) H u r r a sier jeg bare:) nyyt det gode liv:)

    SvarSlett
  8. Veldig bra sagt, Pia! Hadde noenlunde samme dialog med en kollega, ang. merkeklær til barn/unge. Da jeg sa, at det der velger man jo altså selv om man blir med på svarte hun, "Jo, men du forstår det er sånn press". Som du sier, hva gjør de? Slår de deg eller? Nei, du fikk sagt det, takk!
    Eva
    eva.eins@online.no

    SvarSlett
  9. Tommel opp, hundre likes og alt det der. Jeg er så enig!

    SvarSlett
  10. Ja du får skrevet det det du :) Helt enig!!!

    SvarSlett
  11. Du er et godt forbilde, du! Takk for nok et godt innlegg som gir noe å tenke over!!

    SvarSlett
  12. TUSEN TAKK, du redda dagen min :)

    SvarSlett
  13. Jeg skulle ønske at jeg var tynnere, godt trent, hadde mer penger, finere klær, hadde bedre humør, var hyggeligere. Men når jeg ikke får det så kan jeg kompensere med noe annet, som 7 slag eller god mat. Vi på min alder har innsett at sånn er det.
    Den store utfordringen er likevel de på 14, som ikke synes de har noen områder de kan blomstre på om de ikke har den dyre jakka.

    SvarSlett
  14. Så sant, så sant! Rett fokus hjelper oss enten over eller gjennom hinderne i livet.
    iPhone eller andre tilsynelatende "riktige og viktige" moteting er jo bare ting.

    Det er lettere å legge lista for ting lavere enn lista for hva en ønsker å bidra med på jobb og for familie og venner.

    Fint for de som får til alt, men jeg vil fokusere på det jeg kan klare og strekke meg akkurat passe langt for en utfordring eller to. Og det skal være mine valg, forhåpentlig tuftet på realistiske forventninger til meg selv.

    Gode ønsker for en voksen, lett overkommelig list, og en barnlig glede i juleforberedelsene

    SvarSlett
  15. Veldig enig.
    Men bekymrer meg samtidig for press når det gjelder barna. Jeg husker svært godt at det ikke var så enkelt å være tenåring i en nådeløs verden av motepress. Og at jeg maste på Ball-genser i 2 år og fikk den til jul da den var ut.

    SvarSlett
  16. Veldig bra innlegg, Pia! Rett og slett veldig bra.

    SvarSlett
  17. Supert innlegg !!

    SvarSlett
  18. Åhh, dette var så bra skrevet - du tenker akkurat slik som meg du:-)

    SvarSlett
  19. Å så enig! ...og tenk om vi også formidlet dette til ungene, i stedet for å si "Stakkars deg som ikke får ny iphone."

    SvarSlett
  20. Veldig bra, Pia :-) Jeg sa det til mannen min i dag at det er faktisk flere rundt omkring som reagerer på at alt skal være så perfekt, og at alle skal ha det aller dyreste - og det syns jeg er så fint. Jeg har det ikke bedre i livet mitt om jeg kjøper meg ei jakke til 8000,- enn om jeg kjøper ei til 800,- Sannsynligvis vil den eneste forskjellen være at jeg blir blakk av å kjøpe den ene...

    Tror mange foreldre speiler sin egen vellykkethet i hva ungene deres får av ting, og hvilke aktiviteter de deltar på....

    God helg, Pia :-))

    SvarSlett
  21. Knallbra skrevet!

    SvarSlett
  22. Ah! Befriende innlegg. Så glad for at jeg er voksen og kan bestemme selv. Håper likevel at vi kan gi våre 14 åringer de samme verdiene slik at de får bein i nesa og kan stå rakrygget mot presset de møter på skolen. Jeg legger nå lista for meg selv, men da jeg var 14 var det andre som la lista for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er veldig stolt av min 14-åring, han er en sterk og rakrygga person. Men det er et press der ute, ja.

      Slett
  23. Amen til innlegget ditt. Men enig i en ovenfor her at det er lettere når man er voksen å drite i hva andre gjør. Det vanskelige er å utruste ungene våre med samme innstilling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har du rett i. Dette var mest myntet på oss voksne, for selv for oss er det vanskelig å blåse i hva andre gjør/har. Jeg prøver å utruste ungene mine med samme innstilling - det går ganske bra.

      Slett
  24. Som jeg skulle sagt det sjæl. Vi er voksne. Vi må ta grep, bestemme oss, ta valg. Det gir trygghet til ungene og de andre rundt oss også. Jeg tenker stadig oftere at selvtillit er et personlig valg.
    Hvor mye tid har jeg ikke brukt på å vente på feedback fra andre, som ikke ante at jeg trengte det. De hadde nok med seg selv.
    Tak grep, jo før jo bedre.

    SvarSlett
  25. Jeg er så utrolig glad for å se at de bloggene - meg selv inkludert - som antagelig - som meg - tenkte at "dette skal jeg la være å mene noe om"... de kommer fram nå. Når når debatten(e) begynner å bli så hårreisende usakelige, mobbingen mer grotesk, og - jada - janteloven stråler i kommentarfelter over det ganske land. Takk, av hele mitt hjerte (ja, faktisk) for dette innlegget! Som så ofte ellers, er jeg 110% enig med deg.

    SvarSlett
  26. veldig enig - og helt enig med lille Elin - dette fortjente favorittinnleggstempel!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails