onsdag 30. oktober 2013

Stolthet, og små ting som er store

"Er det liksom bare fordi noen av ungene dine er så innmari musikalske at du er glad i dem? Og hva med de andre stakkarene? Må de liksom prestere noe for at mora skal være glad i dem?"

Nei! Det var ikke det jeg mente i mitt forrige innlegg. Det er massevis av små episoder der jeg føler en vanvittig stolthet og kjærlighet til ungene mine. Det har ikke noe med prestasjoner å gjøre.
Den siste uka har jeg kjent mammahjertet svulme  meg ekstra glad når
  • jeg og tiåringen passerer to små gutter som sitter og leker. Og min vesle tiåring, som egentlig ikke er så liten, sier til meg "Å, der er han jeg er fadderen til på skolen!" og så løper min lille bort til han som er så mye mindre, klapper ham på skulderen og sier "Heisan!", før han fortsetter sammen med meg
  • når tolvåringen sier "Jeg lager middag på onsdag, jeg!"
  • når fjortenåringen lager en omelett til brødrene som er sultne når de kommer hjem fra skolen.
  • når fireåringen fyller på mat hos kattene uten at vi har bedt henne om det
  • når tiåringen trasker nedover til spilletime i regnvær i altfor store arvede cherrox, uten å klage på at han ikke blir kjørt
  • når tolvåringen tilbyr seg å gå ned til kulturskolen og ta følge med lillebroren hjem så han slipper å gå alene
  • når fjortenåringen rigger til filmkveld for lillesøster nede på hans rom, der egentlig ingen får komme inn
  • når fireåringen utbryter "Jeg ELSKER alle i familien! Særlig alle jentene!"

Og sånn kunne jeg ha fortsatt men da blir det vel oppfatta som skryt. Men ser du poenget? Det er de små, fine tingene de gjør, små greier som ikke føyses opp eller applauderes, små greier som er dagligdagse og noen ganger umerkelige. Det gjelder bare å se dem. Og huske.

Så gjelder det selvfølgelig å få formidla til ungene dine at du setter stor pris på dem fordi de er akkurat som de er.

10 kommentarer:

  1. Jeg blir glad av å høre og lese om fine ting unger gjør! Jeg syns vi er altfor flinke den andre veien, jeg, vi blir redde for å skryte og klager heller over alt de ikke gjør så bra. Det er MYE verre! Mer av ting du er stolt av!

    Gunn Beate

    SvarSlett
  2. Herlig! Akkurat hentet Storebror fra bursdag, kjenner jeg blir varm i hjertet over at han brodelig deler godterposen sin med Lillebror når han komme hjem, helt uoppfordret:)

    SvarSlett
  3. Herlig innlegg;) kjenner jeg ble stolt bare av å lese, hehe;)

    SvarSlett
  4. Vi var veldig dårlige til å følge opp håndball og fotball, og dermed fikk de lite ros på sånt.. Men jeg var flinkere til å rose når det dekket bordet eller lagde mat eller ga meg en tekopp eller noe sånt hyggelig. Jeg er veldig stolt av ungene mine, og forteller det gjerne til andre.

    Jeg er helt sikker på at noen blir litt inspirert til å rose ungene sine nå og skryte av dem til andre.

    SvarSlett
  5. Jeg syns det er helt legitimt å skryte hvis man har lyst. Både av barna og av seg selv :) Og hvis noen ble irriterte over det forrige innlegget ditt, så skjønner jeg ikke bæret. Jeg syns det er veldig oppløftende å høre om hvordan du fryder deg over de herlige ungene dine, og jeg forstår innmari godt at du er stolt!

    Når det gjelder klaging og sånt, så syns jeg det er lov det også faktisk. Så lenge det blir gjort med en god hensikt, feks for å snakke om at det til tider er tungt å ha et gigantisk ansvar og bekymringer for barna. Men blir det bare ren klaging og sutring, så syns jeg man heller kan ta det med partneren sin eller dagboka. Det er vanskelig for meg å være rundt mennesker som bare vil fokusere på det kjipe!

    SvarSlett
  6. Unger gjør masse som det skal skrytes av så alle hører, peis på!

    SvarSlett
  7. Mulig det er hormoner inne i bildet, men nå begynte jeg å gråte ;) Så fine barn du har!

    SvarSlett
  8. Du har en herlig flokk unger. Superherlig!
    Jeg blir stolt av akkurat slike ting du nevner. Det handler om verdier. Jeg blir stolt når ungene mine formidler gode verdier gjennom ting de gjør eller sier. Når de bryr seg om andre. Når de engasjerer seg. Da blir jeg stolt. Jeg blir selvfølgelig stolt når de er spesielt flinke også. Skulle bare mangle. Men jeg 'maser' ikke om det til andre. Det blir kleint. Det blir av til en skrytemeld på face eller i blogg. Det mener jeg må være lov :)
    Fantastisk meld fra H. :D Eimund pleier å si at han har verdens beste familie. Det er enten det eller 'Dumme familie'. Det siste når han ikke får se film nr. 2 eller ikke får drikke jus dagen lang.
    Innmari artig med 14-åringen under her. Du skal absolutt være stolt i sånne øyeblikk og når du blogger om det, gleder jeg meg sammen med deg.
    Ellen :)

    SvarSlett
  9. Det er helt suverent å skryte av barna, både til dem, og til andre, når det er noe ålreit de gjør/har gjort.
    MEN det er jammen mange barn som er så høye på seg selv i dag, at de ikke tåler kritikk/ikke tåler å tape. Det er jo en litt annen diskusjon, men det er en vel så viktig problemstilling. Jeg tenker at det hele handler om å gi barna ryggrad til å tåle både medgang og motgang.
    Hilsen barneskolelærer :-)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails