Hekta!

Når man har sett en film utallige ganger, mister man etter hvert interessen. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg har fulgt så innmari grundig med hver gang Tornerose har flimret foran meg på skjermen, men selve handlinga har jeg da fått med meg. I tillegg til at jeg både ser og hører filmen, har jeg en liten filmtolk ved min side som nekter meg å gå glipp av viktige hendelser som "Nå lager de kaka!" Eller "Nå synger ugla!"

Så til det som fascinerer meg. Altså, selv mannen min har jo den merkverdige egenskapen at han kan le rått etter å se den samme filmen eller tv- serien for tiende gang. Og det finnes mennesker dere ute som fortsatt humrer over "Grevinnen og hovmesteren" 

Men at man blir like henrykt, like spent og like engasjert etter å ha sett den samme filmen sikkert åtti ganger, er et kunststykke, spør du meg. Jeg fatter ikke at det går an. Er filmen spekket med så mange detaljer, koder og momenter at det liksom åpenbarer seg noe nytt hver gang? Hva er det som fenger så veldig?

Nå har vi jo vært gjennom det samme før. "Nå har vi hørt Grusomme Gabriels sang femten ganger...ja, da, tar vi den en gang til!" eller "Åj, vi må lese denne spennende boka om Tassen nok en gang - kanskje han har gjemt seg et annet sted? ...nei, der var den lille røveren, bak busken! Akkurat det vi så for to minutter siden!"

Det går over. Det er bare å holde ut.

Er barnet ditt hekta på noe?