Massasjehelvete

De siste kveldene har jeg veltet meg i vellyst inne på et snuskete bakrom på en restaurant i Thailand. For seksti kroner får du en times massasje på en tynn madrass. En veldig tykk ( eller gravid?) katt har også vært til stede, og på rommets eneste stol har det sittet en ung gutt på pc. Jeg tror han har vært opptatt på facebook. Jeg har ikke turt å se i hans retning, og jeg håper han ikke har hatt noe webkamera, for da ligger jeg dårlig an. Da blir det ikke mine til tider elendige blogginnlegg folk vil huske og gremme seg over, men heller en halvdårlig film der jeg ligger lettkledd og stønnende med en kraftig thaidame over meg.

Men massasjen har vært herlig, den. Jeg har blitt gnikket og gnudd, strøket og klemt. Alle sånne massører har et eller annet triks, en eller annen spesialitet som kjennetegner akkurat hennes massasje. Min massasjedame har hatt lysketrykk som spesialitet. Med hele sin kraft har hun lagt seg oppå lysken min, og jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle takle det. Den vanlige massasjen hun har holdt på med, har vært mild og fin og grei. Så legger hun plutselig begge hender på lysken min og klemmer til. Noe så voldsomt. Og lenge. Og jeg har i smerte grublet og tenkt:

- hva skal dette være godt for?

- tester hun meg for å finne ut hvor mye jeg tåler?

- skal jeg stønne sånn som man gjør når man føder?

- skal jeg holde pust og kjeft?

- skal jeg bevege overkroppen, føre hendene mot hennes ansikt mens jeg krafser etter øynene hennes og skriker vilt for å få henne til å stoppe?

- hva driver han fyren i hjørnet egentlig med? Hvorfor må han sitte på Facebook akkurat når jeg blir massert?

- hvor lenge kan hun stenge av blodtilførselen før jeg mister følelsen i foten?

- vil det være enkelt å oppdrive en rullestol her på landsbygda, i tilfelle jeg blir lammet fra lysken og ned?

-eller vil Norwegians Dreamliner bli ytterligere forsinket når en alenefar med fire barn krever å få med seg et nymassert lik som nylig har dødd av blodpropp?

Og mens jeg i det minste prøver å vifte litt med tærne for å sjekke at jeg fortsatt har følelse i dem, gir hun seg med dødsgrepet, folder hendene som til bønn, og klasker meg lett og tilfeldig rundt på kroppen. Så er det hele over.

Og jeg kommer til å savne det.