søndag 20. oktober 2013

Barn som forsvinner

Skulle man bli nødt til å sette to tragedier opp mot hverandre, må jeg faktisk si at det at et barn brått forsvinner må være verre enn om et barn brått dør. Du sitter igjen og aner ingenting. Hvor er barnet mitt? Hvem er sammen med barnet? Ikke minst, hvordan har barnet det?

Du vil sikkert prøve å tenke at "dette går nok bra" og "barnet må jo dukke opp igjen!". Så går tida, uker og måneder blir til år, og du har uendelig med tid til å pine deg selv med tanker. Hva skjer med barnet mitt akkurat nå? Lider hun? Er hun død? Hva har skjedd?

Er barnet ditt dødt, vil du bruke resten av livet på å sørge, mer eller mindre intenst. Forsvinner barnet ditt, vil du ikke få ro til å sørge før du vet hva som har skjedd med barnet. Det å aldri få vite, det å aldri få svar, må være forferdelig.
Bilde lånt fra Aftenposten.
 
I noen tilfeller dukker barnet opp igjen. I live. Det er noe fascinerende med sånne saker. Nå har det dukket opp et barn i Hellas som noen tror er bortført fra sine foreldre. Og jeg håper virkelig at denne saken får en riktig og lykkelig slutt.

(Og jeg mener ikke å være smakløs i en sånn situasjon, men jeg merker meg at jo lysere et barn er, desto større blir medieoppmerksomheten. Eller?)

4 kommentarer:

  1. Saker som gjelder barn er alltid grusomme. Jeg tenker enda med gru på hva Madeleine McCann (?) kanskje gikk gjennom - og ikke minst, hva hun potensielt fortsatt går gjennom. Eller kanskje er hun hos en rik familie som gir henne alt hun trenger? Tenk å leve et liv der man aldri får svar på slike spørsmål, når det gjelder sitt eget barn. Hjerteskjærende.

    Ser avisene skriver i dag at jenta i Hellas muligens hører til en biologisk mor som gav henne fra seg frivillig. Innerst inne kjenner jeg at jeg skulle ønske en desperat forelder et eller annet sted kunne gjenforenes med sitt savnede barn i stedet....

    Og ja. Savnede hvite jenter får mer oppmerksomhet enn noen andre. Fenomenet har til og med et navn. Missing White Girl - syndrome...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker også ofte på Madeleine. Hadde det vært mitt barn som forsvant sånn, hadde jeg blitt gal av fortvilelse og vonde tanker.

      Slett
  2. Jeg kjenner at det gjør veldig vondt i mamma-hjertet når jeg leser om slike saker. Uansett om hun er gitt bort frivilling eller bortført, så er det grusomt for de som er involvert. Jeg håper at de løser saken slik at den lille jenta også kan få de svarene som hun fortjener!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails