torsdag 5. september 2013

Hvor mange barn?

Selv om det er fint å ha barn, så er det vel en grunn til at de fleste gir seg etter å ha fått et par stykker.

Vi har fire, og jeg synes selvfølgelig det er et fint antall. De har alltid noen å være sammen med, de har alltid noen å bryne seg på. Når de blir større har de hverandre. Jeg har satt mer og mer pris på mine søsken ettersom jeg har blitt eldre.

De tre guttene våre kom i løpet av fire år. Ulempene var at det var slitsomt. Det var ikke alltid like lett å bære alle tre samtidig, trøste alle tre samtidig, høre på alle tre samtidig. Og noen av dem krangler mye. Fordelen er at de etter hvert kan være med på de samme tingene. Jeg kan ta med alle tre på samme film på kino. De har glede av hverandre. Man blir mer dreven etter hvert barn, og da nummer tre kom, voldte han oss ikke så mye bry eller bekymring eller usikkerhet. Det ble mer logistikken som ble vanskeligere.

Så gikk det noen år. Og vi fikk ei til. Fire barn. Helt flott. Du får små utfordringer som behovet for større bil, større hus. Litt mer kinkig å skulle fikse ferie med overnatting for seks. Og livet blir fullbooka. Det blir barn og heim det hele dreier seg om, i tillegg til jobb.

Hvordan har det vært å få en attpåklatt, da? På mange måter helt herlig. Nå veit jeg at søvnproblemer, trassighet og sutring kommer i perioder. Jeg veit at det å ha en liten tass som vil kose, klemme og sitte på fanget ikke varer evig. Jeg nyter å få være mitt barns store helt og forbilde. For det varer heller ikke i evighet.

Det er såpass mange år mellom nummer tre og fire at vi har sluppet unna dette med sjalusi. Jeg kan vise min kjærlighet og hengivenhet til vesla uten at de andre blir såra. For de digger henne like mye som vi foreldre. Hun får stimulering og oppmerksomhet så det holder. Og brødrene er til tider til stor hjelp og avlastning for oss foreldre. Ulempen med å ha barn som er i ulike stadier i barndommen, er at vi må dele oss mye. En kan dra på konsert eller kamp om kvelden med en storebror, mens en må være hjemme med lillesøster.

Jeg synes fire barn er topp. Det er klart det kan bli mindre fra foreldrene når man er fire versus en. Mindre konsentrert oppmerksomhet og mindre materielle goder. Men det trenger jo ikke å være en ulempe.

Hvor mange barn ser du på som det ideelle?

28 kommentarer:

  1. I min verden er 3-4 barn idealet.. Her har vi to, og er ferdige alikevel..
    Men sånn er det, ikke alt man kan bestemme helt selv heller :)

    SvarSlett
  2. Det ble to på meg, men håper at det blir flere barnebarn.

    SvarSlett
  3. Hei!
    Ser for meg at det ideelle er 3 barn for meg... Men som alenemor til 1 barn, er det det ideelle for meg! Så får vi heller se hva tiden eventuelt bringer med seg.
    Kristin

    SvarSlett
  4. Vi har syv barn( på 14 år), og akkurat nå føles det som om det er nok. Vurderer ikke å få en til nå for å si det sånn. Nå får vi alle inn i èn bil uten å trenge minibuss-lappen:) Så får vi heller se etterhvert:)

    SvarSlett
  5. En på 2 og en under planlegging. Får se om jeg får overtalt mannen til nr tre når den tid evt kommer ;)

    SvarSlett
  6. Her i huset er det 3 barn. Skulle gjerne hatt en til hvis jeg kunne sluppet unna med å være gravid i en uke, men det går ikke har jeg hørt. Det er stort sett jobb og barn vi rekker å forholde oss til i hverdagen. Mannen og jeg treffes i døra når vi bytter på å være hjemme med de som er hjemme og borte med de som er borte. Men jeg nyter hvert sekund av småbarnstiden. Det er jo en tid for alt. Mannen og jeg kan ses senere.

    SvarSlett
  7. Det ideelle er vel hva som passer hver og en, og mange er jo ikke forunt å få barn selv om de gjerne vil ha. Jeg er heldig - har 3 barn - og 1 mormorunge, 2 bonusbarnebarn og 1 bonusoldebarn. Og jamen er det en farmorunge underveis også ♥ Artig familie :)

    SvarSlett
  8. Hei.
    Her i huset har vi også 4 og er veldig fornøyde med det, etter å ha blitt fortalt at vi ikke kunne få noen.
    Men plutselig kom det en og så en til og en til, så litt pause og så fikk vi et dessertbarn.
    Her er jenta eldst så når vi fikk gutt som nr 2 skjønte ikke folk rundt oss hvorfor vi skulle ha fler, vi hadde jo en av hver. Har aldri vært det som var målet, så vi utvida med to til og har aldri angra.
    Ja det er tøft til tider, med hjelpes meg så mye de lærer av det og så mye glede de har av hverandre.
    Hilsen Renata

    SvarSlett
  9. Men nå kan du jo like godt få fem! Bilen din har en ledig plass, ferier for syv er stort sett like lett/vanskelig som for seks... Bare fordeler! Jeg har fire søsken selv, så det er selvfølgelig til å anbefale!

    SvarSlett
  10. Jeg fikk ei å er kjempefornøyd med det. Jeg har selv vokst opp i en stor søskenflokk på bare jenter der vi hadde max tre år mellom oss. Nå har mi blitt 20 år. Hun savner søsken men samtidig er hun kjempeglad innimellom for att hun har vert alene.

    SvarSlett
  11. Jeg har tre stykker. De to største er 9 og 6 år og så har vi minsten på 4 mnd. Perfekt aldersforskjell, og som du sier så er det ingen sjalusi i forhold til minstebror. Jeg storkoser meg med min lille flokk, men jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner på det at han på en måte blir "enebarn". Skulle gjerne gitt han et tett søsken, men jeg tror vi må kjenne våre begrensninger. Ikke har vi særlig god plass hjemme heller.
    Men vi får se, tiden vil vise;-) Men i forhold til at eldste har blitt såpass stor så syns jeg også at om vi skulle hatt en til så kunne vi ikke ha ventet noe særlig lenge. Vil at også hun skal ha mange år hjemme med alle søsknene sine.

    SvarSlett
  12. Jeg har fire og føler meg superheldig! Og trøtt. Men hva som er ideelt føles umulig å svare på...logistikken og alenetid med hver og en er absolutt en utfordring med fire, (skulle gjerne vært flue på veggen hos dere med sju Linda hi hi), men jeg elsker å være mange rundt matbordet, mange på tur, være en stor haug i sofaen osv osv :-) Klesvasken derimot - DEN kunne jeg spart meg for...

    SvarSlett
  13. Det er vanskelig å si hva som er det idèelle, det er nok veldig individuelt, ja! Jeg tror at de fleste barn har godt av å ha søsken. Men så er jo det at det er enda viktigere med foreldre som har tid til barna sine, uansett om det er ett eller sju!

    Jeg tror at jeg kunne vært hjemmeværende husmor på 70-tallet og hatt sånn ca 4 barn. Men nå har vi visst kommet til 2000-tallet og mye har endret seg. Jeg har 5 søsken og møtte en mann som var enebarn. Jeg tenkte at 3-4 barn var passe, han ville gjerne ha 10-12 ... Men det viktigste for ham var at det ble søsken og ikke enebarn. Og det ble det. To flotte barn som nå er for gamle til å få småsøsken ;-)

    Jeg beundrer de som har 5, 6, 7 barn og klarer å følge dem opp! Det kommer mange flotte barn fra store søskeflokker :-)))

    SvarSlett
  14. Barn er en berikelse og den største gaven man kan 'få' her i livet
    Og vi er heldige som har seks barn her i huset

    Jeg syntes ett barn var topp, to barn var topp, fire barn var topp, fem barn var topp,
    seks barn er topp, syv barn? Tja.. hvem vet hva fremtiden bringer ;)

    Men joda, det er litt vamskelig med ferier og vi har delt opp mange..
    Det blir noen jenteturer, gutteturer, reiser for de minste, reiser for de største
    Litt aleneturer med den enkelte for litt kvalitetstid osv

    Men årene de flyr avsted, og min førstefødte begynner på vgs neste år!?!?
    Før vi vet ordet av det sitter vi igjen alene her i huset...
    Og da Pia, da håper jeg på mange mange mange barnebarn! =)

    SvarSlett
  15. Vi har tre og er litt i tenkeboksen. Jeg ser for meg fire som perfekt, mens han egentlig mente to så man kan vel si at vi allerede har møttes på midten. Vi er jo totalt avhenging av en del barnevakt med de jobbene vi har og også barnevakt på natta. Det er et problem med mange barn. Allerede med tre ser jeg at det vel egentlig er kun mamma som ser det likt å passe alle tre samtidig ut over en ettermiddag. Men alle slike praktiske ting er løsbare. Bil har vi og hus har vi så det er vel bare å kjøre på med positive argumenter..

    SvarSlett
  16. Jeg skulle så gjerne hatt fire!! Men min helse tilsier at jeg ikke får mere enn de to jeg har <3 men jeg er ennå ung sier de (28) så hvem vet hva fremtidn bringer?

    SvarSlett
  17. Vi har fem, minste er 20mnd og eldste er 14. Først fikk vi tre jenter så to gutter, jeg pleier å tulle med at vi må få en gutt til så det jevner seg ut LOL. Men jeg er nok ferdig, denne kroppen takler ikke en graviditet og småbarnstid til. Nå venter jeg bare på barnebarna, det gleder jeg meg til :) Men håper det blir minst 10 år til da :)

    SvarSlett
  18. Jeg hadde planer om å få mange barn, fordi jeg tror det er sunt og godt å være en del av noe stort :) , som en stor familie. Men skjebnen ville det anerledes, så jeg er lykkelig over den ene som klarte å klore seg fast, slik at jeg fikk bli mammaen hans. Heldigvis har mannen 4, så her er vi til tider 5 barn, og det er helt OK.

    SvarSlett
  19. Jeg - vi - har tre tette - og det er så flott - men hadde jeg hatt en eller sju så hadde det vært flott også. Hvert barn er en gave og en flokk gir liv og røre og mange å være sammen med. Jeg skulle gjerne hatt flere. Men det er visstnok litt seint i livet. Jeg fikk mine tre da jeg var 32, 34 og 36, nesten 37... Og nå er minstemann sju...
    Så uansett er jeg så takknemlig for den vesle bråkete, myldrende, fantasifulle, fantastiske gjengen min. Og så har vi fått oss en katt som attpåklatt...

    SvarSlett
  20. Her er det litt som hos deg... Dei tre første jentene på fire år, ein (elleve år lang) pause og så ein til:-) Minstejenta får rikelig med oppmerksomhet og kos, og me har mange barnevakter:-) Alle var planlagte og veldig velkomne, og eg kjenner meg virkelig heldig!
    God helg frå Betsy:-)

    SvarSlett
  21. Skulle egentlig ikke ha noen egne barn, bare adoptere og redde verden. Så kom første og ganske snart andre, og vi var fornøyde da, men så kom jammen meg tredje også. Jada. Så var vi veldig bestemte på at det var jammen nok, og skulle til å ordne det slik at det ble slik helt garantert... så ble jeg jammen meg gravid med fjerdemann. Vi er fullstendig klare på hvordan barn blir til eller ei, så vil ikke gå inn på den, selv om noen synes det er festlig å skulle kommentere ;) There`s always a reason for everything, tenker jeg... Så da vi skulle ha nr 4 raste først verden sammen- hvem i all verden ORKER å ha besøk av en familie med fire unger løpende rundt liksom. Og hvordan skal det gå med oppfølging av ungene, hus, bil, økonomi, jobb, hverandre... jada, jeg så for meg et mindre hyggelig liv. Og er det jaggu mulig å bli gravid igjen når man var så ferdig?! Men så modnet det hele, og kjærligheten og gleden tok overhånd heldigvis. Men her tok det litt tid altså! Må innrømme det. Nå er lille Lars "maskoten" vår, og her er det også fin alder på og mellom ungene (fikk tre på 4,5 år og minstemann kom da nr tre var fem år...). Så nå er det (nesten) bare velstand! Vi har også flere vennepar som har fire barn, så da føltes det ikke så veldig "ensomt". ja, kanskje utrolig at man kan føler slik rundt det? Nå er vi fullstendig klar over at det å få barn i det hele tatt, og det å få friske unger ikke er noen selvfølge. Ei heller at de skal få vokse opp... så jeg må bare minne meg selv på det hver dag, selv når jeg tenker mitt i kaoset- at vi er uendelig velsignet og heldige. Og ungene har så mye glede av hverandre, både nå og for seinere :) Så sånn sett føles det ganske som hos dere :)

    SvarSlett
  22. Jeg har ikke noe svar sånn på stående fot, jeg sitter bare og undrer meg over hvor ulike barna dine er (utseendemessig) ! Bra jobba !

    SvarSlett
  23. For oss er 4 perfekt! Vår eldste var planlagt, nummer to var en overraskelse, nummer tre og 4 er adoptert, og derfor rimelig planlagt, ja! Alderforskjellen mellom eldste og yngste er litt mindre enn 8 år. Ungene leker på tvers av alder, og krangler også (puh!). Mannen vil egentlig ha flere, fosterbarn f.eks, men jeg syns det holder med 4, jeg. Å ha fire funker utmerket fordi jeg er hjemme, men jeg ville aldri orket kombinasjonen av 4 pluss jobb. Livet som hjemmeværende 4-barnsmamma er supert!

    Ellen

    SvarSlett
  24. Har alltid hatt ein drøm om to, først ein gutt og så ei jente, "den perfekte drøm"...
    Jammen blei det sånn og, først ein gutt og 2år og 7mnd etter ei jente. Men e litt usikker på om vi e ferdig..... Så vi får sjå <3

    SvarSlett
  25. Vi har tre barn på litt over tre år. Morsomt og travelt. Men kjenner meg igjen i det du skriver om å ha barn tett. Føler meg som en blekksprutmamma innimellom, siden alle er små enda, og har noen ganger bare lyst til å løpe ut døra å rope på mamma selv, men er aller mest takknemlig. Veldig gøy med søsken. Å se dem vokse opp sammen. Hadde jeg vært yngre kan det være jeg hadde fått lyst på en til etter hvert. Men fire på rappen blir det ikke :-)

    SvarSlett
  26. Jeg har tre, og mannen min to. Siden det er ni år mellom eldste og nr to, ønsket jeg veldig å ha en til. Ellers ville det nesten blitt som to enebarn. Med to gutter først og ei jente til slutt var jeg svært fornøyd og glad. Da minsten kom var jeg 34, og jeg turte ikke få flere pga helsen. Og etter som årene går utviskes aldersforskjellen mellom eldstemann og småsøsknene.
    Perfekt antall barn er vel det antall man får, eller de man fikk, alt etter som...

    SvarSlett
  27. Dette innlegget kom på et overraskende fint tidspunkt, du! Og for et vakkert firkløver du har, Pia! :) :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails