fredag 30. august 2013

Sutring, forskjeller og gjenfødt.

Laila med bloggen Livet i Casa Didriksen har skrevet et blogginnlegg som feier rundt i sosiale media. I innlegget ramser hun opp alle goder vi faktisk har her i Norge, og hun synes at de som elsker å krisemaksimere, klage og syte burde tenke seg om. Særlig de som oppriktig mener at vi har det så ille her til lands at vi ikke kunne hatt det verre. Les innlegget Jævla sytpeis her.

Jeg nikket og humret meg gjennom Lailas innlegg. Så kommer alle kommentarene, både i Lailas blogg, og også på Dagbladets nettsider og på Bodø Nu. Og da slår det meg nok en gang at folk er forskjellige. Mange hisser seg opp og mener oppriktig at vi har det helt grusomt her til lands. En trekker fram det forferdelige faktum at hennes barn bare har en gammel Nokia, mens klassekameraten har ny iPhone. En annen er indignert fordi et familiemedlem, som hadde mer enn 14000 på konto da han døde, IKKE fikk gravferdsstøtte fra staten! Og jeg tenker "Seriøst?!"

Andre kommenterer at Laila, som er lege, og da selvfølgelig sitter der høyt oppe på strå, ikke har peil på hvor ille folk her i Norge har det. Kanskje Laila, som er lege, vet litt om hvordan folk har det her i Norge?
Jepp, du kan få det verre. Da jeg besøkte India i mai, så jeg en god del folk som bodde sånn. Der var det dårlig med nye iPhoner, dyre sykler og merkeklær. Men noen hadde klær da. Jeg møtte folk som ville ha gitt mye for å få en kopp av det vannet vi daglig skyller ned driten vår i. Jeg møtte barn som ikke fikk dra på utenlandsreiser i løpet av sommerferien. (Hvis jeg tenker etter, så hadde de vel aldri noen ferie.) Jeg møtte barn som hadde innmari lyst til å få gå på skole. Bare for å lære seg å lese og skrive, kanskje? Ikke hadde de tv, ikke hadde de trampoline. Men jeg snakket et par som faktisk hadde ei matte de kunne sove på om natta. Og de var jo tross alt heldige som slapp å stå i helsekø, eller å slite med udugelige saksbehandlere i NAV!

"Ikke prøv å være morsom når det dreier seg om de svakeste her til lands, Pia!" tenker nok noen nå. "Du kan jo ikke sammenligne oss med folk i India. Eller Somalia eller Kongo." Okei? Hvem skal vi sammenlignes med da? Argentina? Polen? I hvilke tilfeller er det vi kommer så veldig dårlig ut av det?

Det er tilfeldig hvor man blir født. Jeg er heldig fordi jeg er født her i Norge. Sjekk ut gjenfodt.no, så kan du jo se hvordan livet ditt kunne sett ut hvis du hadde blitt født i et annet land.

Synes du folk sutrer for mye?

34 kommentarer:

  1. Ja. Egentlig synes jeg det er for mye klaging. Kanskje ikke sutring. Men klaging. Men det å påpeke det er jo liksom å klage på andre - så det tør jeg sjelden gjøre. Men jeg mener det. Og det er fordundre meg bra at du skriver dette.

    SvarSlett
  2. Så enig!

    Jeg må bare fortelle en liten historie. Til tentamen for et snaut år siden måtte alle elevene legge sine mobiler opp på kateteret. Edstemann la si gamle telefon ved siden av alle de nye iPhonene/smarttelefonene, og kommer hjem og fortalte at han synes egentlig det var litt kult! Han var ikke flau. Det jeg vil frem til er at det er mye vi kan gjøre hjemme, få dem til å bli trygge på seg selv, og se at de ikke er materielle ting som teller.

    Ønsker dere en fin helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, Line! Viktig at ungene blir trygge sånn at de fikser det å ikke ha siste modell av alt mulig, at det er greit å arve, mm

      Slett
  3. Godt innlegg frå Laila.
    Og, ja det er mykje syting.

    SvarSlett
  4. Jeg er så utrolig glad for at bloggen din fins og at du skriver det du gjør! Det er selvsagt mye fordi vi ser verden på samme måte og jeg storkoser meg med alle dine innlegg! Du har en fantastisk formidlingsevne, ikke minst når du tar opp alvorlige temaer, som du ofte gjør, spesielt gjennom Bønna, som jeg gjerne skulle tatt med meg hjem, mens moren er på "læreåsetteegnebehovbittelitttilsideforbarnetsitt"-leir en tid...
    Det forundrer meg til stadighet at folk syns vi har det så ille her til lands. For meg er Norge det virkelige mulighetenes land for dem som virkelig vil...

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for en veldig hyggelig kommentar:)

      Slett
  5. Jeg er bare sjokkert over alle skrekkelige kommentarene Laila har fått, og overrasket over at så mange ikke har forstått hva hun mente.

    SvarSlett
  6. Flott Pia, vi har alle vunnet i Lotto!,,

    SvarSlett
  7. Kan jo ikke annet enn å si flott innlegg Pia :)

    SvarSlett
  8. Takk for at du skriver dette Pia. Ja jeg synes det er mange bortskjemte voksendrittunger som surrer seg inn i missunnelsen og lager seg et dårlig liv. Og jeg tror ikke flere sydenturer og iPhoner er løsningen.

    God helg Pia!

    SvarSlett
  9. Jeg er helt enig! Det sjokkerer meg å se hvor lite reflektert enkelte folk er...

    SvarSlett
    Svar
    1. Skuffet over medmenneskeligheten deres !31. august 2013 kl. 18:51

      Ja dere sjokkerer meg enda mere.. Dere aner ikke hva jeg har vært igjennom og går igjennom.. Og jeg skal mobbes til stillhet eller? Ja at folk klaget over og ikke ha iphone ol.. Det er tragisk.. Jeg klager over 34 års kamp mot helsesystemet, og mistet allt jeg, osv osv.. Føler meg bare trakassert av dere !

      Slett
    2. Nei, vi aner ikke hva du går gjennom. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor akkurat DU føler at du blir mobba av dette innlegget?

      Slett
    3. Er lei meg for at jeg går litt hardt ut !2. september 2013 kl. 04:34

      Vel beklager at jeg går så hardt ut her.. Jeg er faktisk lei for det, og at jeg har blitt så kynisk, eller "klagete" .. Det føles faktiskt ikke noe godt det heller skal dere vite. Er bare lei av min kamp for åbli hørt. Og grunnen til at jeg faktisk føler meg mobbet av dette er det at jeg nå får mye stygge meldinger av mennesker så bruker nettet disse artiklene her får å tråkke meg enda mere ned skjønner du. Det har blitt ett begrep å kalle oss som faktisk prøver å nå gjennom med våre historier får å få den hjelpen mange av oss faktisk burde hå krav på. Så blir vi nå kalt sytpeiser osv og vi får send eller postet disse synspunktene her imot, selv om vi i utgangspunktet ikke kanskje det var oss dette gjaldt. Noen av oss har faktisk reelle krav eller behov som ikke ble har blitt dekket. Så noen kan vel faktiskt "klage" kan vi ikke ? Jeg blir ofte bedt om å forlate mitt eget til og med, fordi jeg er uønsket i mitt eget land fordi jeg sier ifra at jeg ikke får den hjelpen det skrytes at "alle" får. Så denne artikkelen hjalp ikke akkurat min situasjon veldig. Så her skal dere alle få en unnskyldning fra meg !

      Slett
    4. jeg tror ikke dette innlegget var myntet på akkurat deg - men alle kan vi løfte øynene litt opp av vårt eget og se hvordan andre mennesker i verden lever. det kan gi styrke og glede i en daglig kamp for de rettighetene vi faktisk er så heldige å ha vi som bor her i Norge.
      Og hvis du nå tror jeg er heldig og vellykket, som kan skrive noe sånt, så stemmer ikke det. Har selv en alvorlig nevrologisk lidelse, bruker respirator, og er avhengig av assistanse for å fungere i hverdagen. Blir også leimeg av aviskriveriene om at det lønner seg å Nave, da jeg mottar uføretrygd. Jeg er dyr i drift, og tenker ofte på det, og blir lei meg. Samtidig priser jeg meg lykkelig for at jeg faktisk er født her i landet. Skulle ikke langt sør eller øst, før jeg hadde vært død.
      OG jeg tror det er det Pia mener med sitt innlegg.

      Slett
  10. Jeg var en av de som delte Laila sitt innlegg, nettopp fordi jeg er enig i at jeg bor i et godt land. Og jeg håper at det vil ivareta oss alle med sosiale ordninger, gratis skole, sponsete medisiner osv...

    Jeg har også reist verden rundt og sett at mennesker ikke har hatt et trygt sted å bo og langt mindre har sett mat på bordet mange ganger om dagen som en selvfølgelighet...

    Ja, jeg synes det er en del sutrekopper der ute.... og jeg synes vel også at de må skjerpe seg og se lenger enn sin egen navle ...

    God helg til deg, Pia!

    SvarSlett
  11. Noen av kommentarene Laila fikk var fra typiske "krokodiller". Disse som er negative til skribenten uansett tema og bare må vrenge dritten ut av seg... Forøvrig er jeg enig med henne; det sytes mye i Norge. Kjenner at jeg er glad for at jeg selv ble født akkurat i dette landet, og at jeg ble mor HER. Et helt annet utgangspunkt enn å bli mamma i slummen i Manila.
    På den annen side; en skal være forsiktig med å si at folk syter uten å kjenne deres historie. Når du får nok motstand fra det systemet som liksom skal hjelpe deg, kan nok noen hver ha behov for å si fra.

    SvarSlett
  12. Hurra for deg og Laila og oss andre som ikke syter.

    SvarSlett
  13. Et stort JA - folk sutrer for mye. Og hurra for Laila!

    SvarSlett
  14. TAKK! :) De som klager ha sjelden vært utenfor landegrensene (eller trygge og velstående turistområder). Jeg klager ALDRI på skatten! Vi får jo både gratis skolegang, sykehusbehandling, lege og tannlege til barna. OG vi får arbeidsledighetstrygd, sosialtrygd/bostøtte osv hvis hvis en trenger det. En trenger ikke reise lenger enn til Storbritania for å se masse fattigdom (og er man først fattig der er det lite sannsynlig at man får karret seg opp i middelklassen igjen - for de har liten/ingen mulighet til å få seg en god utdannelse..)

    Vi lever i (et av) verdens aller beste land. Og det må vi være uendelig takknemlige for!

    En festlig video om hvordan andre ser Norge:

    http://www.youtube.com/watch?v=01mTKDaKa6Q

    :)a

    SvarSlett
    Svar
    1. Skuffet over medmenneskeligheten deres !31. august 2013 kl. 18:59

      Jeg fikk ikke trygg skolegang da de aldri reagerte på min sykdom, jeg har enda ikke fått hjelp etter 34 år, får ikke støtte til spesialisten jeg iblant må gå til, ettersom helsesytemet ikke dekker min sykdom, eller utgifter til det eller legemidler, reise dit osv. Så jeg bruker av matpengene. Jeg fikk drypp etterhvert og mistet hukommelse, ble fratatt jobben, og leiligheten jeg hadde klart å kjøpe meg når jeg lå syk og ikke kunne forsvare meg eller forstå hva some skjedde. Og jeg har opplevd i ikke få ambulanse da jeg faktisk var døende, og ikke lukket de opp på legevakten heller da jeg ble kjørt dit av familie på juleaften for noen år siden.. Skal dere ha flere eksempler eller kan jeg slippe mere motgang fra dere og syns dere at jeg har hatt det bra, eller har det bra ? Har jeg vunnet i lotto, trenger jeg å dra til utlandet ? Skal jeg være takknemlig ? Jeg begynner å bli svært dårlig igjen, men lar det vel bare gå denne gangen. Er sliten etter ut og inn av sykehus osv nå. Holder dette eller ?

      Slett
    2. Men, kjære vene! Det er da ingen som har sagt at INGEN har det vanskelig i Norge?

      Slett
  15. Skuffet over medmenneskeligheten deres !31. august 2013 kl. 18:46

    Forkastelig av deg og første mobbeaksjonen.. Takk skal du faen med ha! kommer tilbake med mere senere..

    SvarSlett
  16. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  17. Eg er samd med deg Pia, eg berre sletta kommentarane slik du fekk lese dei i mailen din. Eg orkar ingen diskusjon ....

    SvarSlett
  18. Jeg er absolutt enig med deg. Flott innlegg! Men til lags åt alle kan ingen gjera, sånn vil det alltid være....

    SvarSlett
  19. Jeg mener absolutt ikke vi som nasjon, ikke kan få det verre her i landet enn vi har det nå. Om en mener det, bør en så klart løfte blikket, og se ut i den store verden som er full av lidelser i krigsherjede land og enorm fattigdom. Jeg hadde ikke engang overlevd i flere av disse landene med min alvorlige sykdom. Det er jeg smertelig klar over! Jeg hadde vært fullstendig enig dette innlegget hadde det ikke vært for at jeg i løpet av det siste året selv har kjent på "hvor skoen trykker". Jeg har blitt utsatt for alvorlig svikt i behandlingen, og blitt påført store skader som følge av manglende bakvaktsordning ved kirurgisk avdeling, ved et forholdsvis stort sykehus. Det har i tillegg vært mange "kamper" med NAV og HELFO for å få dekket livsnødvendige medisiner. Når man i et land som Norge betaler såpass mye skatt, må det vel være lov å forvente noe igjen når en blir alvorlig syk, uten å bli klassifisert "sytete"???? Jeg har vært heldig å få erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men de fleste alvorlig syke får jo ikke det. Vi har det godt her i landet, men mange har det svært vanskelig og vondt samtidig. "Døm ingen før du har gått ti mil i hans sko"

    SvarSlett
  20. jeg syns innlegget til både Pia og Laila var gode, nettopp fordi de dømte ingen! de bare påpeker en trend, og at man må se videre enn seg selv.

    SvarSlett
  21. Ja, jeg syns folk sutrer for mye.
    Etter å ha bodd to år i Spania, ser jeg hvor fint vi egentlig har det i Norge. Spesielt i forhold til foreldrepermisjon, barnehage og andre støtteordninger.
    Tar gjerne en konstruktiv debatt, men vil ikke høre på sutring.

    SvarSlett
  22. Jeg må faktisk si at jeg ikke hører mye sutring, men det kommer vel an på hva en definerer som sutring? Jeg kjenner mange som står på å jobber til tross for alvorlig sykdom. Hvem ønsker vel egentlig å være uføretrygdet eller være mottaker av arbeidsavklaringspenger? Hva er dine drømmer for fremtiden, jo nå skal du høre, jeg drømmer om å bli uføretrygdet. Som god støttespiller til et medmenneske som lider, synes jeg faktisk også man godt kan tåle litt syting. Jeg tåler også mye syting fra venninner som synes det er tøft med småbarn og tidsklemmen. MEN jeg tåler enda mer syting fra min gode kollega som er trist for at hun må selge sitt nye hus, da hennes mann har fått leukemi, og gått drastisk ned i inntekt som følge overgang til AAP. Man burde vel moralsk sett bare hvert gla for å ha mat på bordet? Kanskje noen sutrer i overkant mye for bagateller som en travel hverdag, mens andre tilsynelatende mester alt på strak arm og sutrer aldri, i hvertfall ikke høylytt.

    SvarSlett
  23. Jeg opplevde innlegget til Laila som dømmende, selv om det kanskje ikke var ment sånn. Tror kanskje det er grunnen til at det har fått så massive negative reaksjoner også. Folk som mener hun bør slutte som lege, og andre usakligheter. Laila skriver blant annet : " Vi er en nasjon av kravstore sutrekopper som er vant til at staten betaler og støtter og tar vare på oss. Og vi vil bare ha mer og mer og mer. Men å betale for moroa, det har vi ikke så veldig lyst til ". Dette synes jeg blir veldig generaliserende. Jeg betaler min skatt med glede, og er for et samfunn tuftet på solidaritet, likhetsidealer og høy grad av sosial tillit. Høy yrkesdeltakelse mener jeg er viktig for samfunnet, men om en faller utenfor arbeidslivet pga sykdom, mener jeg tiltak for å sikre økonomien til den enkelte er viktig, spesielt om en har forsørgeransvar. Det er mange sider ved å bli uføretrygdet i dagens Norge. Arbeid er for mange en del av ens identitet, det har ikke kun med det økonomiske å gjøre heller. Bitterhet, sorg, tapsfølelse, identitetskrise... men selvfølgelig blir også dette bagateller opp mot det å leve i slummen i India. Foreldreløse barn på gata.... Hjerte mitt gråter bare med tanken....

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails