En dag var vi uheldige med strandplasseringa. Vi hadde rigget oss til på hver vår solseng. Jeg med grønn sunblock på leppene, og gutta med hver sin dykkermaske. Så kom de. Den perfekte familien. Elegant mor, stilig far og to vakre barn. Med duse sommerklær, matchende håndklær og en velutstyrt strandbag.
De måtte jeg jo bare følge med på.
Først kastet de ball til hverandre, hele familien, ute i Det joniske hav. Lenge. Og lykkelig. Så svømte mor mot land, og jeg tenkte at nå skal hun sikkert ligge og sole seg litt. Men nei, da, hun hentet dykkermaske til seg og dattera, og de svømte utover. Mens far og sønn tok et slag strandtennis. Så kom mora og dattera tilbake, og da begynte mor å spille kort med sønnen! Mens faren fortsatte å spille strandtennis med dattera! Og korta føyk ikke en gang bortover, de bare lå der og stokken var sikkert full av ess og konger og sånn, og alle i familien smilte og lo og var kjærlige mot hverandre hele tida. Så kom han unge grekeren som serverte ved solsengene. Han ble først vifta bort med et bryskt "no!" hos meg, og gikk han videre til den flotte familien og de begynte å snakke sånn oppriktig med ham og alle lo sånn ekte og vennlig. Skulle ikke forundre meg om de tilbød å sponse utdanninga hans.
Jeg lå som en svett marsipangris et par senger bortenfor, med mine grønne lepper og solbrente knær, leste smusslitteratur mens jeg kastet en snorkel etter et par gutter som gikk bananas i vannkanten. (Mine gutter, altså - jeg går ikke til angrep på fremmede)
Det er forskjell på folk.
Den lykkelige familien var også på denne restauranten, og jeg så at de tok bilder. De fikk sikkert ikke med høyspentledningen.
Legger du merke til dem som virker som så mye mer vellykka enn deg sjøl?
Jepp. Men de ungene der blir sikkert ikke så selvstendige og kreative (trøster jeg meg med).
SvarSlettDe virka faktisk genuint hyggelige og ålreite, og de ungene var sikkert supre. Det var liksom ikke noe å ta dem på, egentlig...
SlettSøren !
SlettDet er definitivt forskjell på folk, men har det det sånn hver dag, er det noe galt med dem, vettu...
SvarSlettMå de absolutt drive og være sånn hæppi og vellykka og sånn UTE BLANT FOLK! Gni det inn overfor oss andre liksom. Smålig!
SvarSlett;-)
Det var oss det!! ...Ahahaha! Ble du litt nervøs nå eller?? Neida, no worries, vi er de høylytte, brautende, upedagogiske som tar altfor mye plass på en liten strand. Du vet det når du ser oss. Du vet det når du ser den eneste nordmannen under 35 som elsker å spankulere på stranda i speedo!! Nope, han bryr seg IKKE om hva jeg mener.
SvarSlettIrriterende med perfekte folk ass!
Sier som Prøysen jeg... æille har et syskjenbånn på Gjøvik... De var sikkert derfra.
SvarSlettMå bare le, du skriver så bra:):)
SvarSlettEn innertier denne gangen, Pia! Jeg knegger høyt her jeg ligger på sofaen. Du er bare så god! (Mannen min lurer på hva det er jeg holder på med grunnet mine høye vrinsk over alle de gode poengene dine :)
SvarSlettÅh, hadde jeg visst at det var du som lå der med den grønne sunblocken så hadde jeg selvfølgelig kommet bort og sagt hei....
SvarSlettHaha, jeg var liksom så sikker på at det skulle komme noe helt sjokkerende om denne familien jeg nå. Venta på noe som skulle slå støvlene skikkelig under dem ;) Kos dere på ferie!!
SvarSlettDe var slanke og veltrente også, ikke sant?
SvarSlettHihi!
SvarSlettHahaha - du er fantastisk Pia! :D
SvarSlettBlir bestandig så "starstrucked" av sånne perfekte familier, i tillegg syns jeg støtt de virker så voksne. Så sjøl om jeg har bikka 40 (og vel så det..) så føler jeg meg plutselig så umoden og lurer litt på når jeg skal bli sånn orntli voksen. . Hmm...
SvarSlettHahaha! Ja, reknar med at til og med bildene dei tek er perfekte.
SvarSlettHehehe, herlig innlegg! :-)
SvarSlettJeg syns sånne folk egentlig kan holde seg innendørs..
Herlig lesing!
SvarSlettJa, det er rart at disse "perfekte" menneskene alltid stikker seg ut.
Vi er som regel denne vellykka familien vi, så det har aldri slått meg
SvarSlett;-)
:)
SlettJa, jeg legger VELDIG godt merke til de som er mer vellykka og perfekte. Men, de har vel sitt å stri med de og :) Vi var på vår første sydentur nå, og det frister absolutt til gjentakelse. Til og med Dovregubben min tinte opp og likte sydenlivet :p
SvarSlettHa ha, jeg jeg kjenner meg sånn igjen!
SvarSlettÅltså ikke som den happy-familien, men som svett marsipangris ;P
Ja du får sagt det du Pippi!!!
SvarSlettLurer egentlig mest på hva det var du leste jeg! :D
SvarSlett"Naken i hijab"...
SlettDu har en utrolig morsom blogg Pia, det er kjempegøy å lese innleggene dine :D
SvarSlettHilsen fra Vibeke
Jeees! Satt på AKKURAT den tabepnaen* i forrige ukeog kommenterte velfungerende vs påtatt velfungerende familier. Og svaret er NEI! Jeg legger ikke merke til dem som virker mer vellykket enn meg selv. Jeg legger bare merke til at nesten alle familier som ved første øyekast ser normale ut, er mer eller mindre dysfunksjonelle. Aldri har jeg sett så mange hjelpeløse, kranglete foreldre uten grep om seg selv og ungene sine, og så mange uoppdragne og bråkete unger som på årets tur. Men det var sikkert fordi dere hadde reist hjem. Eller fordi jeg ubevisst ser etter feil hos andre familier, slik at jeg kan ligge på solsenga med GTen og flesket mitt og nyte at jeg og gubben tilsynelatende har skapt den mest balanserte og vellykkede familien som noensinne har lagt ut på sjartertur.
SvarSlett* Serriøst. Ingen tvil. Akkurat samme. Den blå tabepnaen wannabe restauranten rett ovenfor isbaren i den lille byen en drøy time sør for byen med olivennavnet der det lille reiseselskapet herjer. Sånn kryptisk forklart siden du selv ikke utleverer hvor du ervarharvært.)