Sutring, forskjeller og gjenfødt.

Laila med bloggen Livet i Casa Didriksen har skrevet et blogginnlegg som feier rundt i sosiale media. I innlegget ramser hun opp alle goder vi faktisk har her i Norge, og hun synes at de som elsker å krisemaksimere, klage og syte burde tenke seg om. Særlig de som oppriktig mener at vi har det så ille her til lands at vi ikke kunne hatt det verre. Les innlegget Jævla sytpeis her.

Jeg nikket og humret meg gjennom Lailas innlegg. Så kommer alle kommentarene, både i Lailas blogg, og også på Dagbladets nettsider og på Bodø Nu. Og da slår det meg nok en gang at folk er forskjellige. Mange hisser seg opp og mener oppriktig at vi har det helt grusomt her til lands. En trekker fram det forferdelige faktum at hennes barn bare har en gammel Nokia, mens klassekameraten har ny iPhone. En annen er indignert fordi et familiemedlem, som hadde mer enn 14000 på konto da han døde, IKKE fikk gravferdsstøtte fra staten! Og jeg tenker "Seriøst?!"

Andre kommenterer at Laila, som er lege, og da selvfølgelig sitter der høyt oppe på strå, ikke har peil på hvor ille folk her i Norge har det. Kanskje Laila, som er lege, vet litt om hvordan folk har det her i Norge?

Jepp, du kan få det verre. Da jeg besøkte India i mai, så jeg en god del folk som bodde sånn. Der var det dårlig med nye iPhoner, dyre sykler og merkeklær. Men noen hadde klær da. Jeg møtte folk som ville ha gitt mye for å få en kopp av det vannet vi daglig skyller ned driten vår i. Jeg møtte barn som ikke fikk dra på utenlandsreiser i løpet av sommerferien. (Hvis jeg tenker etter, så hadde de vel aldri noen ferie.) Jeg møtte barn som hadde innmari lyst til å få gå på skole. Bare for å lære seg å lese og skrive, kanskje? Ikke hadde de tv, ikke hadde de trampoline. Men jeg snakket et par som faktisk hadde ei matte de kunne sove på om natta. Og de var jo tross alt heldige som slapp å stå i helsekø, eller å slite med udugelige saksbehandlere i NAV!

"Ikke prøv å være morsom når det dreier seg om de svakeste her til lands, Pia!" tenker nok noen nå. "Du kan jo ikke sammenligne oss med folk i India. Eller Somalia eller Kongo." Okei? Hvem skal vi sammenlignes med da? Argentina? Polen? I hvilke tilfeller er det vi kommer så veldig dårlig ut av det?

Det er tilfeldig hvor man blir født. Jeg er heldig fordi jeg er født her i Norge. Sjekk ut gjenfodt.no, så kan du jo se hvordan livet ditt kunne sett ut hvis du hadde blitt født i et annet land.

Synes du folk sutrer for mye?

Blah

"Unnskyld meg, men burde du ikke legge ned litt mer innsats i disse blogginnleggene dine? Det er ikke mye miljøvern, solidaritet og motetips å spore i denne bloggen din for tida!"

Sorry, ass. Men dagene flyr. Og du kan jo tenke deg hvilket sjokk det var for meg når både Rolv og Tjostolv vandra heden i en og samme helg. Når jeg i dag får bruddet mellom Catherine Zeta-Jones og han gamlingen Douglas regelrett kastet midt i fleisen, ja, da kan det bli for mye for noen og enhver.

Pust med magen. Ting roer seg etter hvert.

Bilde lånt fra Em Dash

Jul, jul, jul!

Nå er det under fire måneder til jul, og jeg synes det er ekstremt lite fokus på dette. Ikke ser jeg noe julemarsipan på Prix, ikke har dem satt fram ribba på Meny og hvor er alle julekalendere? Skjerpings!

Hvorfor reklameres det ikke med at "Jul i september!" snart starter opp på diverse barnekanaler? Hvorfor tilbys vi ikke julepapir i butikkene? Og bør ikke skoler og barnehager sette i gang med juleverksteder og juleavslutninger?

Hva med deg? Har du alle sju krumkakene i boks, eller drøyer du noen måneder før du gyver løs? (Åssen i all verden lager man egentlig krumkaker, begynte jeg å tenke på nå. Ja, ja, mye man skal være opptatt av..)

Mvh egentligikkesåjuleinteressert. Ihvertfallikkeakkuratnå.

Fire fine

Så var hun fire. Hun som jeg akkurat fødte, ammet og bar.

Skulle jeg bli tvunget til å velge en favorittalder, ville det vært fire. Da er de barnslige naive, undrende grublere, elskelige hissigpropper og omsorgsfulle bajaser.

Nå er hun såpass stor at hun ikke trenger konstant overvåking, og hun klarer det meste selv. Samtidig er hun så lita og gullende god.

Hun grubler og funderer, hun sjefer og forklarer, hun vitser og tuller, hun ler og synger.
Og hun elsker.

Vi er så glad for at vi fikk akkurat henne.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg har jo skrevet en del bursdagsinnlegg de siste årene. Noen av dem blir veldig personlige, synes jeg, og jeg tenker noen ganger at jeg utleverer for mye i akkurat sånne innlegg. Samtidig er akkurat barnas bursdager dager der jeg tenker sterkt og føler dypt. Da er det lett å ty til svulstige ord.

Sushi!

Før var sushi for meg litt sånn som Knausgård - jeg klarte ikke å fatte hvorfor folk var så hekta. Tanken på en rå fisk/ris-kombo fikk ikke akkurat tennene til å løpe i vann.

Nå ble jeg aldri noen Knausgård-fan. Men sushi! Du verden så godt det er! Det hadde jeg faktisk aldri trodd.

 Her i byen har vi to gode sushirestauranter. Når vi en sjelden gang tar oss råd til å bestille mat hjem, velger jeg glatt sushi over pizza. Seriøst. Og jeg har minst en til i familien som er enig med meg. Tiåringen har allerede bestemt at vi skal servere sushi når han konfirmeres.

Jeg ble utfordra av Godfisk til å lage sushi hjemme. Jeg trodde det ikke var mulig å lage sushi sjøl. Men etter å ha vært inne på Godfisks kampanjeside "Så lett er det å lage sushi!", har jeg skjønt at det faktisk er mulig. (Jeg ser jo flere instagramvenner også legger ut sushibilder. Og mye av det er da hjemmelaga?)

I mange butikker nå er sushiris, sushieddik og nori (den derre pressa tangen) lett tilgjengelig. Og laks  eller annen fisk får du tak i. Kanskje du vil bruke reker? Og så trenger du litt grønnsaker.  Handleliste til sushi finner du her

 Å sitte sammen, plukke, rulle og smake, er jo litt sånn som vi er vant til fra tacoens tid. Nå er kanskje sushi på vei inn som ny helgekostradisjon?

På Godfisks facebookside finner du mange gode sushitips, inspirasjon og råd. Check it out!

 

Liker du sushi? Lager du sushi sjøl?

Utdanning? Eller stalker?

Jeg får faktisk noen ganger henvendelser fra media. (Nå tuller jeg ikke.) Ikke fra sånne synske og sånn, men fra blader eller aviser. Som regel blir jeg skremt og later som jeg ikke ser henvendelsene. Eller så tenker jeg og grubler så lenge at magasinet for lengst er nedlagt når jeg endelig svarer.

Så var det ei fra bladet Utdanning som tok kontakt. Og Utdanning er jo litt sånn seriøst, lissom, så jeg sa ja til et intervju. For det skulle handle om Bønna, ikke om meg. Journalisten sa hun kunne ta toget hit, så kunne vi møtes på en kafe, men tanken på å måtte posere på en bakerdisk mellom ei hvetekringle og en grønn genser gjorde meg uvel. Så jeg sa at jeg kunne hente henne på togstasjonen. Og det gjorde jeg.

Jeg kom hesblesende i min røde bil, minst i førti, rett fra jobb, plukket med meg en fremmed kvinne, og tok henne med meg hjem.

Men nå i ettertid har jeg begynt å tenke. Hvem var det egentlig jeg plukket opp og dro med meg hjem? Altså, jeg så jo at det var en kvinne, og hun sa at hun het Kari, men hvem heter ikke det, lissom? Ikke spurte jeg etter noen form for legitimasjon, og ikke så jeg noen form for journalistbevis. Hun hadde med seg ei lita blokk og et kamera, men det kan jo hvem som helst drasse rundt på.

Hun var ganske så opptatt av blogging, merka jeg. Hun sa blant annet at jeg hadde de samme lampene på kjøkkenet som den proffe mammabloggeren Susanne Kaluza. Sånt vet du vel ikke hvis du ikke er ekstremt opptatt av å lese blogger?  Burde varselklokkene ha ringt? Tenk om det var en stalker?! Kan bildene hun tok av meg misbrukes? Var hun en form for fan som brukte et skittent triks for å komme helt inn på mine private gemakker?

Lånt fra endless origami

 

Nå er jeg veldig spent på om det dukker opp noe i bladet Utdanning. Skrevet av en viss Kari. Og jeg lurer veldig på hva i all verden jeg egentlig sa til henne.

Pleier du ofte å dra med deg ukjente hjem?

Bruning. Og flekk

Jeg så at Elisabeth med bloggen Innerst i veien hadde testet ut selvbruningskrem, og resultatet ble en snasen brun flekk på foten hennes. Jeg vil bare tipse om at man kan oppnå akkurat samme flotte brunflekkeffekten ved hard bruk av sandaler gjennom en hel sommer.

For guds skyld - dette er mannen, ikke meg!! Hva med å skifte skotøy en gang i blant, spør nå jeg. Barbeint, kanskje, når det er nærmere tredve grader? Neida.

(Og jeg må innrømme da jeg så akkurat dette bildet, tenkte jeg "Herregud! Hva slags kroppsdel er dette?!" Men det er da en fot.)

Liker du å være mest mulig bar nedentil (snakker føtter her, altså), eller elsker du sokker, sandaler og den slags? Året rundt?

Spørsmålsrunde

Hvor lenge skal du egentlig holde på med denne blogginga?

• Ja, si det. Jeg hadde jo ikke trodd jeg skulle holde på så lenge. Jeg har skrevet et avskjedsinnlegg som jeg har liggende, men får meg liksom ikke til å slutte helt. Kanskje jeg etter hvert lar bloggen svinne hen? Jeg vet faktisk ikke hvor lenge man skal holde det gående.

Hvor mye får du i reklameinntekter?

• Ingenting.

Ja, men sånne blogglotterier og sånt, du får vel betalt for dem?

• He he, nei, det er ikke mer enn det jeg skriver - jeg får gi bort noe til andre. Kanskje får jeg et produkt sjøl også.

Jeg ser at du litt skjuler ansiktene til ungene dine i de siste innleggene dine - har du endelig tatt til fornuft og prøver å skåne dem nå?

• Nei, da, det er bare tilfeldig at bildene ble sånn. Jeg er ikke redd for å legge fram noen bilder i ny og ne. Jeg kobler ikke navn til bildene, og jeg mener sjøl at jeg legger ut ganske spiselige bilder. Det nettvettgreiene har hengt over meg siden jeg begynte å blogge - jeg føler meg trygg på den stien jeg har valgt.

Hvorfor skriver du ikke mer om Bønna?

• Jeg kommer nok til å skrive mer om Bønna, men tenker at det blir for mye av det gode å pøse ut med Bønna-innlegg konstant. Det kan lett bli repetisjon, synes jeg, og det er kjedelig å skrive. Sikkert å lese også.

Er du utdanna lærer?

• Jepp. Eller adjunkt med opprykk som det så enkelt og flott heter.

Du kan da ikke drive og skrive sånne krenkende innlegg hvis du er lærer i grunnskolen! Hva hvis elevene dine eller foreldre føler seg truffet?!!

• Jeg har voksne elever. Jeg hadde nok ikke skrevet om Bønnaer hvis jeg hadde jobba i grunnskolen.

Synes du ikke at du henger ut en svak elevgruppe ved å skrive disse innleggene om Bønna?

• Jeg mener ikke å henge ut elever. Jeg prøver å trekke figuren Bønna så langt ut jeg klarer, sånn at ingen kan føle seg 100 % truffet. Min tanke er at Bønna egentlig er en ganske så ålreit fyr, mens foreldrene sliter, selv om de er ressurssterke. Innleggene er ment som små spark til overbeskyttende, kravstore foreldre, ikke til elever med spesielle behov har mer enn nok av utfordringer i skolehverdagen.

Hvorfor viser du ingen bilder av deg selv der galskapen lyser ut av øynene dine, mens du hopper og har på deg røde sko?

• Kan godt legge ut et sånt bilde hvis det skulle glede noen.

Foto: Ann Sissel Holthe

Har du eller barna dine noen diagnoser?

• Ha ha, nei, ikke som jeg vet om.

Kan du legge ut en video med sminketips?

• Nei.

Hvem vant egentlig den giveawayen fra meandi?

• Du, det ble ei som heter Grete som trenger nye kjoler.

Hvorfor skriver du ikke litt mer dype innlegg om det kommende valget, pappapermisjonen eller Molands bortgang?

• Jeg har ikke tid og ork til å skrive om absolutt alt. Det finnes nok av dyktige skribenter som tar seg av slikt.

Jeg synes det er så kvalmende at du liksom er opptatt av urettferdighet og sånn, og så skriver du om plastleker. Og så gjør du narr av sånne som kaller barna sine for prinsesser, men du kler dattera di i rosa kjoler!

• Eh...Jeg ser ikke helt problemet her? Er det at jeg liksom er inkonsekvent? Kanskje? Men det er vel mer at jeg er et vanlig menneske med flere sider, interesser og meninger. En gylden middelvei er ofte det beste.

Finner du nok en gang på disse spørsmålene selv?

• Jepp

Kattomania

Jeg har litt sånne fordommer mot eldre damer som har huset fullt av katter. Og som tilsynelatende bare er opptatt av katter. Og nå skal jeg ikke sjikanere en viss kvinne (les: meg selv) som stadig spammer instagram med nusselige kattebilder. Men de er så veldig søte! Om ikke mange ukene flytter de til sine nye eiere, så vi nyter dem mens vi har dem.

Er du et kattemenneske? Eller liker du hunder best? Eller hater du dyr?

Pippi, kjendiser og ikke helt up-to-date

Alle som ikke er lærere vet jo at lærere har innmari mye ferie. Og sånne som meg, som jobber redusert, er jo knapt på jobb i det hele tatt. Så hadde det seg slik at jeg hadde fått to billetter til Pippi på Christiania Teater. Men så fikk jeg ikke dratt. Fordi jeg var på jobb.

Men treåringen dro. Med pappaen sin. Og de hadde det toppers. Først restaurant (les McDonalds...), så Pippi.

Da de kom hjem, var jo jeg veldig interessert i å høre hvem som hadde vært der - det var nemlig premieren, må vite. Og før mannen fikk startet med sin utredning over observerte kjendiser i salen, var jeg inne på VG og leste entusiastisk opp.
"Jøss! Linn Skåber var der! Så du henne eller?!"
(halvt sekunds pause)
"...og hun fra Kon-Tiki!! Og Kash fra barne-Tv!"

"Jeg vet ikke hvem...."

 Og Hank! Von Helvete!"
(nok en kjapp pustepause)
 "Hun Mariann som før var sammen med han Conradi, og Ellen Arnstad! Og Cathrine Moholt! Så du dem ikke, eller?"

 "næææ, jeg var..."

 "Espen Bredesen!! Og Trude Mostue!! Herregud, så du ingen, eller?!"

"Jo, hun dyrlegen så jeg faktisk, men hun er vel ikke kjendis?..." prøvde mannen seg på, og jeg bare tenkte helloo, lissom, og rista oppgitt på hodet, og klikka meg videre på bildene fra Pippi-forestillingen, på let etter flere kjendiser. Det var jo tydelig at salen hadde vært spekka med celebriteter, og jeg kunne ikke fatte at mannen min ikke hadde fått med seg noen av dem.

Plutselig var det akkurat som et lite lys flammet opp bak hans øyne, og han utbrøt glad
"Jo, forresten! Jeg så en kjendis der! Åse Kleveland!" `

Jeg himla bare videre, klaska min egen panne og tenkte "Er´e mulig? Er han to år eldre enn meg, eller er han førti år eldre enn meg?" Men jeg smilte bare kunstig og svarte "Å, ja, så gøy at du fikk se Åse Klevland!" . Og jeg var nok litt sarkastisk i stemmen da jeg sa akkurat det.

Åse Kleveland, lissom. Det neste er vel at han skal spille Nora Brockstedts samlede på full guffe. Og humre over Leif Juster.

Okei, jeg skal lissom tøffe meg i bloggen og late som om jeg er så kul. Her har jeg prøvd å ta et sånt bilde som sånne bloggere tar - at de har et teaterprogram liggende henslengt på bordet med en tilfeldig kopp dandert ved siden av. Fikser jeg det? Nei.

_____________________________________________________________________________

Det var voldsomt mange som ville vinne en personlig almanakk - dessverre kunne jeg bare gi bort en. Merete S. Ludviksen imponerte meg med flott dikt, så nå kan du juble med hendene i været. 
 Er du fortsatt higen etter å vinne noe, kan du fortsatt slenge deg med i trekningen av et plagg fra meandi. De har både klær til barn og til damer.

Skolestart. Gode råd. Og en ting du kan gi blaffen i.

Nå er det straks skolestart, og tusenvis av stressa mødre svetter over tanken på skoleoppstart. Jeg tenkte at jeg skulle komme med EN ting, bare en ting, som dere kan stryke fra den lista der det står alt du MÅ fikse før ungen begynner på skolen. En ting som dere kan gi blaffen i. En ting som faktisk ikke er så viktig, selv om man virkelig får følelsen av at det er dødsviktig når man leser blogger eller ukeblader eller foreldremagasiner.

Når du har en som skal begynne i første klasse, er det en god del ting du ikke slipper unna. Du bør sette bind på bøker, du bør bli med på første skoledag og du bør stille opp på foreldremøter. Du bør sørge for at poden har det utstyret han trenger. (Her tenker jeg ikke på iphone, dyre merkeklær, myke mokkasiner og alt sånt som du tror han trenger. Jeg tenker mer på en grei skolesekk, noen brukanes klær til all slags vær og kanskje noen fargeblyanter/en blyantspisser/ei saks. Bokbind. En matboks og ei drikkeflaske er kjekt å ha. Og så er det greit å navne utstyret) Dessuten bør du sjekke sekken til ungen din med jevne mellomrom og ta deg bryet å lese den ukeplanen han får med seg hjem. Hver uke. Og så skader det ikke å snakke positivt og rosende, både til og om eleven og skolen.

"Flate! Det var da innmari mange krav!" Jepp, det var kanskje det. Og derfor kommer jeg med det du KAN kutte ut, hvis du ønsker det: Du trenger ikke å stanse ut hjerter av tortilla, du trenger ikke å steke opp kyllinglår eller små kjøttboller, og du trenger ikke å skjære opp friske, økologiske gulrøtter i staver som du deretter legger i et pent mønster. Hjemmelaget ravioli er absolutt ikke et must, og du kan drite i pesto og dressinger. Skolebarnet KAN ha med seg en vanlig, gammeldags nistepakke! Du vet - to skiver med smør og jubelsalami. Eller gulost. Det er helt greit!!

Ikke så lekker mat. Men dette funker.

 

"Vet du hva, nå synes jeg at du er litt ekkel - jeg synes faktisk det er stas å gjøre litt ekstra ut av matpakka, sånn at barnet mitt får seg en kjærlig overraskelse når hun åpner matboksen i ellevetida." Ok. Da gjør du det lille ekstra. Dette er ikke ment som sjikane til dere som lager verdens vakreste matpakker. All ære til dere! (seriøst!)

Tipset mitt er mer ment for å fjerne en byrde fra skuldrene til de foreldre der ute som IKKE er så innmari gode på matpakkedandering.  De av dere som får åndenød av å se de lekreste lakseburgere med quinoa dandert i de flotteste matbokser. Til de av dere som blir nedtrykt over tanken på å måtte sende med skolejenta litt lunken chai latte, en kalkunsalat og lettvasket bestikk og engangsservietter. Du kan droppe det! Med god samvittighet! Jeg sier ikke at du skal droppe matpakka, for mat ska'rem ha. Men maten trenger ikke å være ditt livs prosjekt.

Legger du sjela di i ungenes matpakker? Hvis ja, hvorfor?

"Pris er viktig, men ikke alt" - meandi giveaway

"Selvfølgelig er prisen på et plagg viktig, men enda viktigere er kvaliteten og kvaliteten på arbeidet som ligger bak et plagg. Når tusenvis av norske kvinner (og noen menn) skal ut og handle høstklær til skole, barnehage og jobbstart ønsker jeg at de tenkte seg om en og to ganger før de går til kassen og betaler.

Koster en topp 79.50 og er merket ”Made in Bangladesh” betyr det mest sannsynlig at det ligger tvilsomme arbeidsvilkår bak. Me&i har valgt å ta sitt ansvar, vi har all vår produksjon i Europa, vi krever at våre fabrikker betaler LEVELØNN isteden for minimumslønn (som dessverre mange andre store kleskjeder velger). Vi har klare retningslinjer for fabrikkene vi jobber med.

...Pris er viktig men ikke alt! ...

Sammen kan vi få de norske forbrukerne til å sjekke merkelappen før de går til kassen. Eller stille noen enkle spørsmål til selgeren i butikken. "

 

Her har jeg bare kopiert inn noe fra en mail jeg fikk i anledning me&i sin lansering av en ny høstkolleksjon. I tillegg til at budskapet er riktig og viktig, liker jeg me&i sine klær. De er fargerike og kule. Noen av dem er litt sånn retroaktige. Og så er det et pluss at klærne er Øko-Tex sertifiserte.

 

Fordi jeg skriver dette, får jeg gi bort et valgfritt plagg.  Så stikk inn og finn ditt favorittplagg! 

Kanskje du vil ha noe til barnet ditt? Eller noe til deg selv?

Gå inn på me&i, plukk ut det plagget du helst vil ha, fortell det til meg, så trekker jeg en vinner søndag 18.august.

Bønnas sommer

Heisan Else-Beth!

Du begynner vel å gå lei av den evige sommerferien din? Ja, ja, det er lærer man skulle vært;)

Bønna har hatt en strålende ferie. Det blir jo kjedelig for ham kun å være hjemme med oss, så han har vært litt her og der - i Syden og på Rhodos med eksen til svigermor, på fotballskole, friidrettskole, paintballkurs, basketskole og sommerleir for astmabarn. Men det har jo blitt litt tid her hjemme også, og da har vi skapt herlige sommerminner sammen med den skjønne godgutten vår.

Akkurat nå tror jeg han er på Norway Cup. Han tar bussen innover hver morgen, og kommer oppspilt hjem hver kveld. Det blir jo dyrt i lengden - Bønna sier at de må ha med seg 1000 kroner daglig for å betale for arrangementet, og jeg synes den cupen har vart i en evighet nå, så pengene flyr! Men alt for prinsen vår!

Jeg hadde forresten en ubehagelig skolerelatert opplevelse det døgnet Bønna var hjemme i ferien. Han hadde dratt ut med sykkelen, uten hjelm! Jeg kjente kvalmen bre seg, jeg ringte 112, og så kjørte jeg rundt for å finne ham. Jeg fant ham heldigvis fort, syklende i skolegården. Men jeg må si jeg ble sjokkert! Skolegården var åpen, til tross for at skolen faktisk skulle være stengt! Og jeg så ingen sikringstiltak! Tenk hva som kan skje hvis barn sykler rundt der på kveldstid, helt alene! Bønna kunne lett ha falt av sykkelen og fått kraniebrudd, han kunne ha blitt overfalt og bortført av et romfolk, eller han kunne ha fått sitt aller første epilepsianfall. Ingen ville sett ham!

Jeg prøvde å ringe deg flere ganger, Else-Beth, men du er jo så vanskelig å få tak i når du har alle disse feriene dine. Rektor tok heller ikke telefonen, så jeg så meg nødt til å ringe rundt til alle kommunens lærere på måfå. De av lærerne som tok telefonen, var ikke særlig imøtekommende, for å si det mildt. Service og kundebehandling hadde kanskje vært et aktuelt tema på denne planleggingsdagen deres? (Ja, for dere kunne godt hatt et tema på slike planleggingsdager. Det er JEG som faktisk betaler dere med mine skattepenger. Å få betalt for å bruke en hel dag til å pludre løst og fast om alle ferieturene deres, synes jeg er hårreisende. Godt det snart er stortingsvalg!)

Neste ferie burde dere kanskje sende ut en varslingsplan, slik at vi vet hvem vi kan kontakte når krisen oppstår i feriemånedene? Skolegården framsto faktisk som en dødsfelle - kvadratmeter på kvadratmeter med åpen, hard asfalt! Noen burde ha kommet for å stenge av skolegården, eller i det minste føre inspeksjon!

Med kjærlig hilsen Pia

P.S: Jeg har fått høre at en eller annen idiot har sendt inn en bekymringsmeldig angående vår oppfølging av Bønna. Det er jo helt crazy! Bønna får da alt det han trenger, og mere til, og det håper jeg du kan forklare barnevernet, Else-Beth!

Glad i deg, Else-Beth! Bønna gleder seg masse til å se deg igjen! (Og apropos det - når starter egentlig skolen igjen? Ringer du rundt og gir beskjed?)

#instabærtur

Vi dro på bærtur. Sånn ekte, i skogen.

Jeg måtte selvfølgelig legge ut et bilde på instagram, men jeg glemte alle de viktige hashtaggene! Du vet -  #happy #family #love #berries #raspberries #godtmedbringebær#blueberries #instablueberries #norway #like4like #followme #LOL #instaforest #trees #beautiful #drittmygg. Og så videre. Jeg får legge dem til i ettertid.

Jeg har faktisk aldri plukka så mye bær i hele mitt liv - hele bunnen i litermålet var dekket av bær! Jeg tror vi snakker over en desiliter! Det var en fantastisk opplevelse som jeg føler det er veldig viktig at jeg får delt med alle dere.

Her ser det ut som om jeg har en veldig stor finger og en veldig liten kopp med bær. Det er bare en illusjon.

 

Grunnen til den tjueminutters skogturen var egentlig at mannen skulle ha noe pinnegreier til hageprosjektet sitt vårt sitt. Da plukka jeg heller bær.

Elsker du å vandre timevis i skog og kratt, på leting etter naturens skatter?

Vinn en personlig almanakk!

En gang før jul fikk jeg dele ut en personlig almanakk til en bloggleser. Nå får jeg dele ut en til.

Det jeg liker med disse almanakkene, er at du veldig enkelt kan lage din egen kalender - fikse farger, bestemme format, sette inn bilder. Du kan kjapt få inn alle bursdager fra facebook. Du bestemmer også selv startmåned.

Nå begynner et nytt skoleår, og mange kunne kanskje tenke seg en kalender for skoleåret 2013/2014? Jeg trekker en vinner torsdag 15.august.

Personlig almanakk ønsker at dere skal like dem på facebook. Du kan også følge @personligalmanakk på instagram.

Test! Og fryktelig resultat

Noen ganger tar jeg sånne tester. Du vet, sånne saklige tester med spørsmål om du liker

A) fårikål
B) hamburger
eller
C) sushi

best, og vips får du vite om du burde bli tannpleier eller advokat.

Ofte blir det jo veldig bra resultater, særlig hvis jeg tar den samme testen et par ganger og endrer litt på svarene. Jeg liker sånn "Du er over gjennomsnittet intelligent, og har en sprudlende personlighet!" eller "Wow! 20 av 20 rette! Grammatikk har du peil på!".

Så skulle jeg ta en som skulle vise din mentale alder. Jeg så at noen av mine jevnaldrende la ut resultatene sine på facebook - "Du er 18 år, kul og morsom!" og "Du er 22 år, vital og full av liv!" Dette kom jeg sikkert til å toppe, tenkte jeg, svarte ærlig på alle spørsmål og forventet svar som "Du er 16 år, syyykt ung, kul og hipp!"

Så fikk jeg "Du er 50 år, snill og koselig!"

Møkkatest.

Hvem finner på sånt ræl?

Jakten på en hage. Del 3

Mens jeg og kidsa har mesket oss i finværet, har mannen gått for lut og kald saft her hjemme. Han har målt, snekret og vært utallige turer på Byggmax, og har hatt sin beste ferie ever. På kveldstid har han spilt wordfeud til fingertuppene har blitt såre, og han har zappa vilt og ukontrollert. Han har kost seg med brødskiver og røkte kjøttpølser og øl. Og sikkert vært veldig seint oppe.

Men det har gitt resultater, mine damer og herrer! Se på forvandlingen - før hadde vi bare masse skytestein (som du kan se på bildene hvis du klikker her)

Nå har vi et uteområde som kan brukes. Med trapper og greier. Før dere begynner å klage på at det her vel ikke er verdens mest snasne hage, ber jeg dere tenke på hvem som står bak verket: En meget praktisk mann uten estetisk sans. Og en kvinne med bittelitt estetisk sans, null hageglede og null tålmodighet. Og fire kids som syter "Hvorfor må vi grave HELE tida?"" eller "Hvorfor må vi bære noe HELE tida?" når de blir bedt om en liten håndsrekning.

På øvre nivå har vi da fancye grusmatter med elvesingel. Bæring av tre tonn elvesingel var den kvalitetstida jeg og mannen fikk sammen denne sommerferien.

Bortsett fra å bære stein, å mase og å kjøpe et par planter og hagemøbler på salg, er det vel mannen som skal ha æren for uteområdet. Han koser seg liksom med hagejord og lecakuler og sånt. For meg et det et illevarslende tegn på at noe er seriøst galt, men jeg får akseptere (og være litt glad for...) at vi er forskjellige.

Rekkverk ble nedstemt på instagram, og resultatet ble ei dødsfelle. Men snasen trapp, så absolutt. Hageslangen går som en grønn tråd gjennom hele uteområdet.

 

Og det var så langt vi rakk. Får gjøre mer neste sommer.

 

Elsker du hagearbeid?

Ha en grønn kveld med eller uten fingre!

Happy family.

Da jeg og gutta var i Hellas, frydet jeg meg da jeg så søsken som sloss i strandkanten. Jeg la blant annet merke til en gutt som kløyp søstera si, og så sparket hun etter ham. Da følte jeg meg litt sånn oppesen, for mine gutter drev tross alt bare med litt drittslenging ute på dypet.

En dag var vi uheldige med strandplasseringa. Vi hadde rigget oss til på hver vår solseng. Jeg med grønn sunblock på leppene, og gutta med hver sin dykkermaske. Så kom de. Den perfekte familien. Elegant mor, stilig far og to vakre barn. Med duse sommerklær, matchende håndklær og en velutstyrt strandbag.

De måtte jeg jo bare følge med på.

Først kastet de ball til hverandre, hele familien, ute i Det joniske hav. Lenge. Og lykkelig. Så svømte mor mot land, og jeg tenkte at nå skal hun sikkert ligge og sole seg litt. Men nei, da, hun hentet dykkermaske til seg og dattera, og de svømte utover. Mens far og sønn tok et slag strandtennis. Så kom mora og dattera tilbake, og da begynte mor å spille kort med sønnen! Mens faren fortsatte å spille strandtennis med dattera! Og korta føyk ikke en gang bortover, de bare lå der og stokken var sikkert full av ess og konger og sånn, og alle i familien smilte og lo og var kjærlige mot hverandre hele tida. Så kom han unge grekeren som serverte ved solsengene. Han ble først vifta bort med et bryskt "no!" hos meg, og gikk han videre til den flotte familien og de begynte å snakke sånn oppriktig med ham og alle lo sånn ekte og vennlig. Skulle ikke forundre meg om de tilbød å sponse utdanninga hans.

Jeg lå som en svett marsipangris et par senger bortenfor, med mine grønne lepper og solbrente knær, leste smusslitteratur mens jeg kastet en snorkel etter et par gutter som gikk bananas i vannkanten. (Mine gutter, altså - jeg går ikke til angrep på fremmede)

Det er forskjell på folk.

Den lykkelige familien var også på denne restauranten, og jeg så at de tok bilder. De fikk sikkert ikke med høyspentledningen.

Legger du merke til dem som virker som så mye mer vellykka enn deg sjøl?

Matbokser!

Jeg fikk spørsmål om vi ville produktteste matbokser og drikkeflasker fra Room Copenhagen. Matbokser er forbruksvare her i huset, og tas imot med takknemlighet.

Kult med dobbel matboks!

Aha! En kopp under drikkeflaska! Lurt!

Vi kunne velge mellom flere typer - treåringen valgte Lego friends, mens gutta tok Paul Frank-bokser. Det som treåringen fikk var helt fint, men innertier traff vi ved å velge Paul Frank-boksene, for de var sånne doble, og det synes jo særlig tiåringen var veldig stas. Han satte i gang med å smøre seg matpakke med det samme.

 Gutta er jo glad i rosa, og jeg spurte eldstemann om han hadde noen tanker om hvordan det vil være å møte opp på første skoledag i niende klasse med en rosa matboks. "Med Paul Frænk - får du ikke bænk", var hans spontane svar. Så da vet vi det.

Har du matbokser klare til skolestart?

Ha en mett dag med eller uten lunsjsett!