onsdag 17. april 2013

Oppvåkning. Og fortrengning.

Jeg reagerte litt da jeg så ei venninne legge ut et bilde av faren sin på facebook. Et bilde der han så litt sånn skjelmsk og flørtende inn i kameraet, og så hadde hun skrevet "Looking good!" med et hjerte og greier. Litt spesielt, spør du meg.  Helt til jeg skjønte at det faktisk var mannen hennes. Som så ut sånn som våre menn - lettere grånet i hår og skjegg. Og bittelitt bar på toppen. Så la jeg merke til ei som skrek ut "Jeg har blitt mormor! Endelig!" og jeg var sikker på at det var ei av venninnene til mora mi. Men det var ei som gikk i klassen under meg på barneskolen. Så nå logger jeg meg av alt. Og går på badet for å finne pinsetten. Kjenner et hår på haka.
Et annet alderdomstegn er at jeg bryr meg hekken om Justin Bieber. Hadde det vært for 20 28 år siden, hadde jeg sikkert stått i Oslo og skreket akkurat nå. Eller så hadde jeg skreket hjemme foran tv fordi jeg ikke fikk lov til å dra. Nå bare huffer og akker jeg meg.
Bilde fra Dagbladet.

Begynner du å trekke på åra?

Ha en ungdommelig kveld med eller uten fortrengning!

29 kommentarer:

  1. HEhe. Jeg så nettopp en fyr jeg gikk i klasse med i ett år for..... njææ... 20 år siden. Den gangen var han 15/16. Nå 35/36, jeg har ikke sett ham siden skoledagene. Han så ut... som en voksen mann. Rynker. Kosemage. Viker i panna. Ville aldri kjent ham igjen, om det ikke var for felles kjente. Også tenkte jeg... hm. Hvordan ser JEG ut for ham nå? Antagelig på samme måte. Rynker. Kosemage. Om ikke viker i panna, så i alle fall drøy ettervekst, noe som aldri kunne skje i mine platinablondinedager.

    Huff.

    SvarSlett
  2. Heheh - svaret er ja. Huffameg. ;o)

    SvarSlett
  3. Hahaha! Nei vettu, eg ser fortsatt like ung ut. Men på alle skulejubileum treff eg berre gamlingar.…hø!
    Ingen JB hysteri her i huset, heldigvis.

    SvarSlett
  4. Når mødre sier "gi den til Dama" er det fortsatt ikke meg liksom;)))

    SvarSlett
  5. Hehe, hvor ble tida av? Plutselig er vi liksom voksne!

    SvarSlett
  6. Hihihi. .. har tenkt mange gang i det siste på akkurat det.... en ting e at æ no e like gammel som ho mamma va når æ traff mannen min og det e jo ikkje så lenge sia - bare 22 år!
    En ainna ting e at ongan æ hadde i barnehagen i begynnelsen av min "karriere" no e kollegaen min, og noen e blitt foreldre sjøl :)
    Merkelig det der... men man e ikkje eldre enn man føle sæ tenke no æ! Og æ har no enda 26år igjen før æ blir pensjonist :-D

    Randi

    SvarSlett
  7. Jeg NEKTER å trekke på åra! Jeg er bare 41, det er minst 25 år til jeg er pensjonist, jeg har ikke et eneste grått hår og jeg er fortsatt like fjortis og ler mest av meg selv og vitser om promping.

    Måtte det for alltid være sånn.

    SvarSlett
  8. Åneida. Overhodet ikke! Men så er jeg jo bare niogtjue også da..... hehe

    SvarSlett
  9. Hehe - i og med at vi er like gamle du og jeg, må jeg motvillig innrømme at jeg skjønner hva du mener ;)
    Da jeg ble 40 år gikk det opp for meg at 20 år hadde forsvunnet i en fei, og dersom de neste 20 årene ville forsvinne like fort så ville jeg "snart" være 60...
    Jeg skjønner det der med 40-års krisa for å si det sånn ;)

    SvarSlett
  10. Jepp, jeg har investert i både øyekrem og hårfarge den siste uken...

    SvarSlett
  11. hahaha, om vi blir gamle? jeg lever i evig fornektelse!!! det var da ikke så lenge siden vi var i 25 årsdager, og nå blir vi invitert i 40, og ikke minst 50-årslag??

    SvarSlett
  12. Hehe. Mnja. Bikker TRÆDVE i morra, og så i ren desperasjon Justin Bieber-konserten på tv i sted.

    SvarSlett
  13. Ha ha ha, jeg har sett godt i speilet og innsett at jeg er voksen....utapå, ja...

    SvarSlett
  14. Merkelig det der at alle som gikk ca i klassen min er blitt så gamle, mens når jeg ser forbi meg selv i speilet så er jeg fortastt 20... Men har ikke før nå oppdaget Justin da så jeg følger jo tydeligvis ikke helt med..

    SvarSlett
  15. Jeg har fullstendig panikk for å bli eldre, men har senket skuldrene litt de siste par ukene etter at jeg begynte å busse. Tre ganger på rad har jeg nemlig blitt spurt om jeg er ungdom, og slikt er et boost for sjølvtilliten altså! Og jada, jeg kan sikkert bare holde kjeft med mine 26 år, men likkavæl ;-)

    SvarSlett
  16. Huff Ja!! Med store barn i hus føler jeg meg ekstra gammel til tider :0

    SvarSlett
  17. På et visst tidspunkt slutter årene å bli lagt til. Mora mi blir aldri eldre enn 40 - det er helt uforståelig at hun er blitt langt eldre og at tallet tilhører meg om et nys eller to.

    Jostein Bibber er en søt kar!

    SvarSlett
  18. Jeg er nok den eldste som kommenterer her i kveld - sitter nemlig med klasselistene fra 9.trinn i 1973. Ja, det er noen år siden. Rett før jubileet kommer jeg til å rope ut at jeg er blitt mormor.

    SvarSlett
  19. Hehe, to sjeler og en tanke: http://beatebarfot.blogspot.no/2013/04/ungdommen-na-til-dags.html

    SvarSlett
  20. Jeg sitter og venter på at mannen min skal komme hjem fra Justin B-konsert, jeg :) han var der i går også. Skikkelig fæææn altså! Så her er vi unge! Eller, nei... Han er der på jobb...
    Merker at åra har gått ja. Og særlig på gamle klassekamerater, som flere her nevner. Men vi startet med unger tidlig, så vi er fortsatt unge foreldre på skolen. I hvert fall på ungdomsskolen :) Når 2-åringen blir skolebarn, er vi ikke så unge foreldre lenger. 19 år sammenhengende på barneskolen kommer vi faktisk til å ha (!). Det er vel noe slikt for dere også ;)

    SvarSlett
  21. Jeg jobber i videregående skole. Mangt kan sies om det. Men for min del må jeg si at jobben gjør meg LYKKELIG OVER Å ELDES. Kidsa er kanskje søte og morsomme (iblant) men så er de også grundig umodne. Og jeg husker meget godt nøyaktig hvor umoden jeg var selv på den tiden, selv om jeg var blant de mer reflekterte i vennegjengen. Mine (foreløpig få) grå hår står for erfaring og klokskap, og slik det er nå vil jeg mye heller ha pondus (i dobbel forstand) enn å være den unge, dumme jenta jeg var før!

    SvarSlett
  22. ;-) realitetsorientering er visst bra. Men det er godt å kunne fortrenge i blant også.

    SvarSlett
  23. NEI !! NEI Pia! Jeg er ikke i nærheten av å eldes..





    ............kommer tilbake om noen år som kanskje noe mer klar for å svare på dette spm..

    SvarSlett
  24. Eg har i det siste innsett at eg ikkje er ung voksen lenger. Ingen ung og fremadstormende-potensiell person lenger fordi eg er for gammal til å kunne bli det. Og tv-kanalar søker etter personar som ønskjer utfordringar/er kule i alderen 18-30. Og eg er for gammal! Eg har ikkje lyst på tv altså, men eg føler toget går fortare no enn før. Men gammal kjenner eg meg ikkje. Er alt for barnslig til å nokongong verte gammal :-)

    SvarSlett
  25. Skinnet bedrar, helt klart. Innafor skinnet har det ikke gått en dag siden det var 25 lys på kaka.

    SvarSlett
  26. Min kjære bestemor som ble 100, passerte aldri en mental alder på 30 - det er hvordan man tar det ;-)

    SvarSlett
  27. Selvfølgelig blir jeg også eldre. Men mentalt kommer jeg antakelig alltid til å være 22 år. Jeg liker jo samme musikken som jeg var 22 år, sant? Samtidig får vi jo mye visdom og slipper å gjøre de samme feilene vi gjorde som 22-åringer...

    Det er vel bare å innse at jeg ikke får gjort noe med alderen, men alternativet er da så mye verre!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails