Sykt morsom!

Etter at jeg sto fram i lokalavisen med tittelen "Morsom mamma", har jeg følt at jeg har hatt en del å leve opp til. Jeg tror liksom ikke at alle som har lagt merke til meg før, har tenkt "Å, ja, det er ho syyykt morsomme!"

Derfor har jeg de siste ukene virkelig vært artig. Skikkelig morsom. Rett og slett. Sånn for å prøve å leve opp til mitt morsomme stempel. Yess mama!

Når jeg henter gutta på korpsøvelse, pleier jeg vanligvis å snike meg stille inn. Men denne gangen ropte jeg ut "Halla balla!" og så lo jeg høyt og skingrende. Litt latter liver opp! Og så sa jeg "Skjeeeer a, Bagheeera?!" og rev til meg en liten kornett. Så prøvde jeg å spille og tok noen dansesteg og det var nok sånt som alle syntes var sykt morsomt. Særlig mine egne barn.

Da jeg henta i barnehagen sneik jeg meg inn med ei sånn monstermaske, gjemte meg bak ei dør, og så hoppa jeg fram da småtassene kom vandrende på desperat jakt etter frukt. Da ble det liv og røre! Jeg fant ut at sånne små unger egentlig har sykt dårlig sans for humor, men jeg lo godt!

På et foreldremøte stilte jeg med påtegnet bart, hettegenser og sæggebukser, og så pratet jeg litt sånn gebrokkent og sa "Jai likker vittløkk!" og det var kjempemorsomt, synes jeg! De andre foreldrene bare stirra på meg, men jeg kan tenke meg at de lo så de skreik inni seg.

På jobben fortalte jeg en god del artige vitser om kjerringer, høner og nonner og sånt. Sånne vitser som lærere i femti- og sekstiåra digger. Og så brølte jeg av latter, danset fugledansen på bordet og sang "Ut mot havet" med egenkomponert tekst.

Så nå vet alle at jeg er sykt morsom.
(Okei. Stryk morsom. Og den siste t-en.)

Har du mye du ønsker å leve opp til?

Ha en syk kveld med eller uten humor!