søndag 27. januar 2013

Misfornøyd med skolen?

Bønna-innleggene mine er vel et eksempel på lærerhumor, men det er jo ikke sikkert alle synes det er så festlig at det harseleres over foreldre som ikke er helt fornøyde med skolen.

For det er lov å være misfornøyd med skolen. Det er ikke alt som er topp. Det finnes middelmådige lærere. Og det finnes elendige lærere.

Hva gjør du, som forelder, hvis du ikke er fornøyd?
  • Prøv å sette deg inn i skolehverdagen. Gi ting litt tid. Etter hvert vil ting gå seg til. Som regel.
  • Kanskje du har et dårlig inntrykk av læreren, mens barnet ditt synes læreren er helt ålreit? Da får du skjule misnøyen din så godt du kan, og gjøre ditt beste for å følge opp skolebarnet ditt.
  • Kanskje barnet ditt hater læreren, mens du har et godt inntrykk av den samme personen? Snakk med barnet ditt, prøv å finne ut hva det er som er så ille. Ofte kan det være det at lærere er teite, uansett. Akkurat som vi foreldre er teite, fordi vi stiller krav eller påpeker noe vi ikke er helt fornøyde med. Hvis barnet ditt forteller om ubehagelige episoder, er det lov å ta kontakt med læreren og be om en samtale. En sak har alltid flere sider. Makter du ikke å ta kontakt med læreren, tar du kontakt med rektor.
  • Hvis du, barnet ditt og alle andre synes læreren er elendig, kan det godt hende dere har rett. Hvis dere har prøvd å snakke med læreren uten å nå fram, må dere ta kontakt med ledelsen. En trøst er at en klok skoleledelse vil gi læreren en arbeidsoppgave læreren kan fikse. En elendig lærer blir sjelden ditt barns kontaktlærer i lange perioder.
Er du på min alder, vil du se at skolen har forandra seg fra da du gikk på barneskolen. Mye er til det bedre. Den norske skolen er god. Elever lærer å tenke sjøl, være kritiske, ha egne meninger. Norske elever kan kommunisere, finne fram, gruble og organisere.

Så kan det være at noe faktisk var bedre før. Synes du at skolehverdagen til barnet ditt kan virke rotete, synes du at lekser og avtaler ikke blir fulgt opp fra skolen side - ja, så har du kanskje rett.

De fleste lærere gjør en solid og god jobb, og du som forelder skal føle deg trygg på at de på skolen vil det beste for barnet ditt!

I innleggene mine mener jeg ikke å "ta" en spesiell elevgruppe. Men det kan være ment som spark til visse foreldre. Sjøl jeg kan kjenne meg igjen i noen av Bønna-brevene. Merker du at du er skremmende lik Bønnas mor, er det litt ille. Da bør du gjøre noe. Med deg sjøl. Da er det ikke barnet ditt eller lærerne som har all skyld.

Til deg som har barn som kan minne om Bønna, har jeg faktisk en trøst. Du føler kanskje at alle klager på sønnen din, at alle havner i konflikt med barnet ditt, og at skolen kun har negative tilbakemeldinger å komme med. Men det er noe som er bra: Den ene læreren som har mest med barnet ditt å gjøre, er glad i barnet ditt. Seriøst. Det kan være vanskelig å skjønne det, for den ene læreren er også den som må videreformidle alle klager og alle dårlige resultater. Men den læreren er glad i barnet ditt. Det lover jeg.

Er du fornøyd med skolen til barnet ditt?

Ha en forståelsesfull kveld med eller uten samarbeid!
Dette var da absolutt ikke et eksempel på et morsomt innlegg, men jeg må få minne om denne kåringa, der jeg gjerne skulle hatt en del stemmer...

31 kommentarer:

  1. Veldig fornøyd med skolen og spesielt læreren! Har en sønn i 1. klasse og det er en god følelse å være trygg på skolen og læreren hans

    SvarSlett
  2. Jeg er både lærer og mor, og kan kjenne meg igjen i mange av situasjonene du beskriver. Jeg kjenner igjen mora til Bønna og kan til og med identifisere meg med henne; av og til kan også jeg bli oppgitt over skolen og korte frister for turer etc., hehe ;)Stort sett må jeg likevel si at jeg kjenner meg igjen i læreren her. Fy flate så mange foreldre som bruker tid og energi på å klage på skolen, på lærerne, på klasserommet, på manglende skolefrukt, at ungen deres ikke får være inne i friminuttet eller tygge tyggis i timene (som visstnok er en forutsetning for at poden skal lære noe) +++ Det er både irriterende og fornøyelig... ;)Det er nok endel foreldre som kjenner seg igjen i innleggene dine, og da får en bare håpe de lærer noe!
    Du skriver utrolig bra, jeg digger bloggen din!
    Mvh, Marianne

    SvarSlett
  3. Veldig fornøyd, men nå har jeg en tendens til å jobbe på skolene hvor mine barn er,
    så jeg er muligens en smule inhabil:-)

    SvarSlett
  4. Amen!
    Nok et veldig godt innlegg Pia.
    Sofie

    SvarSlett
  5. Hei. Hadde inntil august 1 barn på vanlig barneskole i Norge og var ganske så fornöyd. Selvsagt kunne hun fått varm mat, slik som hun gjorde i barnehagen i Sverige og skolen som var over 50 år gammel kunne hatt bedre inneklima men lärerene var gode, metodene fine og barnet fornöyd- så også mor!
    Så flyttet vi. Til Utenlandet! Og nå har jeg 2 barn på internasjonal skole med Österrikisk struktur og visst ser jeg forskjell. Prosjektbasert läring som fyker fram så barna må holde både fokus og stö kurs for å henge med i svingene. Men de elsker det og ingen har tid til hverken å skrive lapper eller prate i timen. Det er en mentalitet for å väre flink og alle streber for å väre flinke og lärerene belönner barna for gode resultater. Etter få mnd snakker både 5åringen og 9åringen tysk og engelsk og eldstemann skriver begge deler også. 5åringen lärer seg alfabetet nå og eldstemann har matte som ligger 2-3 år foran matten hun hadde hjemme. Og de gleder seg til å dra på skolen hver dag og har det aldri faglig kjedelig.
    Og ungene mine er ingen genier, ei heller er dette en veldig kostbar skole. Mentaliteten er anderledes, de jobber hardere og rammene er mer satte. det jeg undres mest over er hvor trygge barna er i dette og hvor godt de trives. jeg hadde nemlig sett for meg det motsatte.
    men skolepolitikk er et stort og vanskelig tema, dette var bare ment som et liiite innspill :)
    God kveld:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også gått på skole i utlandet - der var det orden og krav! Men jeg lærte utrolig mye, og husker at jeg synes at skolen i Norge var slapp da jeg kom hjem...

      Slett
  6. Godt innlegg! Jeg er jo en førstereisgutt i dette med skole og får endel gratis i forhold til at jeg siden hun var født har skjelt ut læreren.. (hun er lillesøstra mi..) Vi er heldig og har en unge som ikke har spesielle probblemer. Det værste som har skjedd til nå er at hun hjemme i et ubevoktet øyeblikk regnet 11 sider for mye i matteboka si. Da fikk vi litt skjenn. Men jeg kjenner at jeg er litt bekymret for hvor fort det går fra "fantastisk morsomt" til "ganske kjedelig" på skola. Ennå er både skole og lekser gøy, men hvor lenge.. Vårt barn er som hun over her skriver ikke noe geni, men jeg tror at hun har evner som ligger litt over det førsteklassepensum som hun nå holder på med. Alle skal ha tilrettelagt undervisning og vi får nå etterhvert ekstraoppgaver som skal forhindre at 11 sider ekstra i boka blir gjort, men jeg kan ikke la være å synes det er litt trist at det er tvilsomt at det fulle potensial hentes ut.. Men det kan jo være at vi som foreldre må være litt flinkere også.
    Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt til treåringen som nå leser selv allerede skal begynne, for da er jeg redd "ganske så kjedelig" kommer veldig fort..

    SvarSlett
  7. Takk for nok et godt innlegg!
    Jeg ler av Bønna brevene, du er rå!!
    Dette innlegget traff meg, da jeg blir førsteklassegutt mamma til høsten og er om mulig like spent som min sønn...

    SvarSlett
  8. Jeg synes Bønna-innleggene er helt herlige, og som førskolelærer drar jeg kjensel på endel i barnehagen også :)

    Jeg er godt fornøyd med skolen og de fleste lærerne. De hender jeg ikke alltid er storfornøyd med alt, men det er man vel sjelden. En og annen lærer kunne jeg tenkt meg å bytte ut, men det har ikke vært basert på at vedkommende har vært en dårlig lærer, heller at vi har erfart dem som har vært dyktigere. Et godt skole-hjem-samarbeid er sentralt. At ungene selvfølgelig lærer det faglige, men først og fremst trives og opplever at læring er givende :)

    SvarSlett
  9. Vår fjerdeklassing har en helt super lærer. Vi håper vi får beholde ham ut sjuende.

    Så da velger jeg å overse alle de gramatiske feilene i rektors verbale kommunikasjon....hmpph.

    SvarSlett
    Svar
    1. *grammatiske. (Sorry, måtte bare)

      Slett
  10. Viktig poeng om samarbeid! Jeg er også lærer, og i tilfeller hvor "samarbeidet" om eleven begrenser seg til hvem som har mest skyld i at ting er som de er (skolens eller foreldrenes skyld) taper eleven mest..

    Det er etter min mening et ufattelig gap mellom hva enkelte foreldre mener å kunne forvente av spesialoppfølging og hva som er praktisk og ressursmessig mulig med en lærer på opp til tredve små..

    Det er vondt å se elever som ikke får det de har krav på, men av erfaring er likevel det beste om foreldre og lærere klarer å samarbeide om å gjøre det beste ut av situasjonen.. Det gjør stort sett eleven også..

    SvarSlett
  11. Enig med deg, Pia! God uke til deg:)

    SvarSlett
  12. Skoleinnlegg er engasjerende! Vi var veldig misfornøyd med skolen våre barn gikk på (en Oslo-skole),det var blandet problematikk men mest av alt vansklig å få god dialog med skoleledelse og lærer-elev om sosiale utfordringer og manglende interesse for å gjøre skolearbeid og lekser tross gode evner. Jeg prøvde mye; kontaktlærer, sosiallærer, rektor, helsesøster og PPT uten å komme noen vei. Vi innså etterhvert at skolebytte/flytting var eneste utvei. Av ulike grunner fikk vi ikke gjort noe med det før eldstemann begynte på 5.trinn og yngste på 2.trinn. Vi flyttet ut av Oslo, men til en relativt stor skole på samme størrelse som den de forlot. Det var nesten som å få nye barn! Omveltningen fra mistrivsel til trivsel på skole utgjorde himmel og hav i vår familie. Nå trives begge barna veldig godt, det sosiale fungere kjempebra og de er ivrige med skolearbeidet! Lekser går som en lek! Fra å bekymre meg for hver eneste skoledag, er nå alle bekymringer knyttet til skole borte. Så at barna mistrives på skolen skal man ta på alvor - de tilbringer tross alt svært mye av tiden sin på skolen og fritiden deres er ofte også knyttet opp mot skolen. Forskjellen på de to skolene er svært merkbar på alle områder. For vår del var flytting og skolebytte helt nødvendig og vel verdt innsatsen!

    SvarSlett
  13. Det er som regel fragmenter av sannhet i all humor og "Bønna"-epistlene er intet unntak. Jeg kan kjenne igjen bekymringer jeg som mor har hatt, men i motsetning til moren til Bønna har jeg innsett hvor tåpelige de er og aldri sagt dem høyt. :) he he
    At barna trives på skolen, faglig og sosialt, er viktig for både barn og foreldre. Trivsel kan komme av så mangt. Det er viktig med nok utfordringer og at de blir engasjert gjennom dagen. Læreren er en viktig person, og det finnes nok både gode og dårlige lærere. Og lærere med godt eller dårlig forhold til elevene sine. Ungene har svært flinke lærere nå, men de har også hatt lærere som overhodet ikke har lyttet - hverken på barna eller oss. For eksempel forsøkte vi i 5 skoleår å få læreren til å forstå at Minsten trengte mer utfordring, at skolearbeidet ble for enkelt. Alle ukens lekser unnagjort på femten minutter, raste gjennom oppgavene i timene (noe som ble "straffet" med flere av de samme enkle oppgavene). Minsten lurte på om hun kunne få hjemmeundervisning - et sier noe om mistrivselen. Fem år er lenge uten å nå frem. Nå har Minsten fått en lærer som ser hva hun klarer, og fyller på med stadig mer utfordring. Og hun har sluttet å involvere seg så mye med de typiske "jente-intrigene". *puh* Jeg vil påstå at LÆREREN er alfa og omega i skolen. Engasjerte lærere gir engasjerte elever.

    Skolen som ungene våre går/har gått på har nå mange dyktige lærere som kommuniserer godt med foreldrene. Her finnes barn som er litt som "Bønna", - jeg har imidlertid til gode å møte "Bønna"s mor. Men tendensene til å kreve mye (svært mye) av skolen er der. Jeg har vært med i FAU gjennom flere skoleår og forstår ikke helt hvorfor så mange foreldre vegrer mot å si ja til å være klassens representant. Det er ikke ofte noen melder seg frivillig til disse vervene. Skjønner ikke hvorfor, - det tar ikke mye tid og som foreldre får man se barnas skole fra en litt annen synsvinkel. Sunt, spør du meg.

    SvarSlett
  14. Vi er veldig fornøyd med skolen i sin helhet. Det har vært rusk i lærerkreftene og med miljø, men det blir tatt tak i. For meg er det beviset på en god skole - for rusk og erting/mobbing er det overalt, det er hvordan det håndteres som er viktig for meg.

    Det jeg imidlertid er ganke irritert og periodevis forbanna på, er trykte ting som kommer fra skolen med skrivefeil. At det er slurveskrivefeil i en ukeplan er nå så sin sak. Men når det kommer trykte ark med blomster som tåte-flaske (jepp, bindestrek midt på en linje) og sånn, blir jeg sur. Dette er for de små som skal lære å lese og skrive riktig og det holder ikke mål. Det samme gjelder i lesebøker. Jeg skal ta en skikkelig og grundig sjekk på hva som er lov å skrive nå, for jeg er klar over at stavereglene endrer seg. Men så tar jeg kontakt med skolen.

    Og ja, jeg tar kontakt med skolen når det er noe. Jeg er ikke mammaen til Bønna, men vi har hatt litt utfordringer med det sosiale og jeg vet ikke om det er et godt tegn at "alle" er på fornavn med meg...?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er lærer. Og er glad du ikke er en foresatt i min klasse. Ærlig talt, irritert og forbanna? Hva ønsker du å oppnå? Hilsen Nina

      Slett
  15. Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i Bønna- innleggene... uten at det skremmer meg på noe som helst måte. Jeg ler godt av innleggene, og det er også fordi jeg kjenner igjen andre i innleggene. Det er rart om alle foreldre er fornøyd med skolehverdagen til ungene hele tiden. Nå er det vel slik at de fleste "kjemper" for sine unger, og det kan det komme mye rart ut av ( dette sier jeg basert på egen erfaring). Men, er man ikke helt fornøyd med skolen, så får man ta et ekstra tak hjemme, da. Ungen lærer jo ikke noe mer av at foreldrene klager på skolen, legger all skyld på skolen, og ikke følger opp hjemme? Nå har jeg egentlig kommet til det stadiet at jeg gjerne ser at både den prepubertale og pubertale fasen til ungene avlyses, den kommer litt i konflikt med mors ønsketilværesle.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke så lett å "ta et ekstra tak hjemme" når mistrivselen ligger i skolen.

      Slett
  16. Godt innlegg! Jeg kjenner flere bønna-elever , noen bønna-foreldre, noen lærere som burde vurdert et annet yrke og jeg kjenner en hel drøss med lærere som gjør en strålende jobb og som brenner for elevene sine hver eneste dag! Jeg er helt enig med Camilla om at kravene kunne og burde vært hevet, og vi burde vært mye flinkere til å tilpasse undervisningen til de flinke elevene også. Min oppfatning er at sånn som skolen nå er organisert begynner elevene å kjede vettet av seg i 5,6,7 trinn og på ungdomsskolen faller mange av lasset. Ikke rart det er 30% frafall i vgs

    SvarSlett
  17. Syns godt SFO, assistenter og fagarbeidere bør taes med når man snakker(skriver) om skolen. De er like viktige for skoledagen til de minste som lærerene;) ellers er innlegga om Bønna supre! Ha en flott uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, du har helt rett! De som jobber på SFO, alle assistenter og andre som jobber med barna våre er viktige:)

      Slett
  18. Kan være at noen trengte å lese dette også - bra innlegg, Pia :-)

    SvarSlett
  19. Som regel når jeg leser dine blogger sitter jeg som regel og ler eller nikker, fordi du er morsom og fordi du skriver om viktige og sårbare sider av livet. Men denne bloggen reagerer jeg på. Dessverre. Det er mulig at for de aller fleste foreldre og barn er skolen som du beskriver den, så vi er unntak. Men som mor har jeg opplevd forhold i norsk skole jeg aldri ville ha trodd skulle ha skjedd på denne siden av siste verdenskrig. Uten å gå i detaljer kan jeg med hånden på hjertet si at min sønns lærer ikke var glad i ham. Hun var hans kontaktlærer gjennom hele barneskolen. Hun så ham ikke som den gutten han var, og klarte til og med å mene at han hadde en diagnose. Jeg trodde på læreren, for jeg var der det meste av innlegget ditt er. Lærere er vel profesjonelle, rettferdige, godhjerta og erfarne, tenkte jeg. Jeg likte til og med dama. Hun var sprudlende og rappkjefta. Riktignok fikk han skylda for veldig mye, jeg undret meg over en del av problematiseringen hennes, for hva var det som var galt i dét??? Og dét?? Og hvordan kunne hun si at han aldri ville klare å lære dét??
    I dag klandrer jeg meg selv for at vi ikke så alt det gale før. Da gutten kom til BUP i lærerens håp om at han skulle få en diagnose ("da får skolen tilført flere ressurser" som hun så kjekt sa), tegnet BUP et virkelighetsbilde for oss vi aldri, aldri hadde forestilt oss kunne hende i den "perfekte", norske skolen. Vi ønsket å bytte kontaktlærer. Vi fikk nei. Til slutt ba BUP oss om å vurdere å bytte skole.
    Det har vært en tung prosess, og i ettertid etterlyser vi systemer i skolen som fanger opp denne type problemstillinger. Det burde være obligatorisk å bytte lærer i løpet av barneskoletiden. Vi er helt overbevist om at denne prosessen kunne ha vært unngått med en lærer som hadde sett gutten som den han virkelig er. Og ja, nå ligner jeg Bønna-mammmaen, men jeg våger det fordi det også er sagt av utenforstående faginstanser, vi har mange eksempler og i tillegg til testing av gutten, så vi vet at skolen tok grundig feil. Og hvem gikk det ut over? Jo, gutten vår.
    Og derfor vil jeg advare alle som leser dette innlegget å tro at det alltid er slik som Pia beskriver. Jeg håper at det nesten alltid er det. Men det finnes unntak, og det er skikkelig dritt å være en av dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan! Takk for lang kommentar! Det finnes alltid unntak, og det er dessverre ikke alt som fungerer i skolen. Leit å høre at dere har hatt en lærer som dere ikke var fornøyde med. Enig i at man burde hatt et lærerbytte eller to i løpet av barneskoleperioden - det er sunt for alle parter, tror jeg. Fint at du står på for sønnen din - lykke til videre, håper han/dere opplever bedre skoledager nå. :) Pia

      Slett
    2. Ja, kommentaren ble altfor lang og ikke så veldig poengtert. Vil bare si at vår feil var å gi det tid, gang på gang på gang. Læreren har lært noe, og også tatt grep for å bedre situasjonen, men antipati er vanskelig å gjøre noe med. Vi ser fram til skolebytte til høsten!

      Slett
  20. Hei Pia.
    Takk for et kjempefint innlegg. Og mange gode tilbakemeldinger,på godt og vondt.
    Jeg er selv lærer på en Oslo-skole,med mange herlige barn. Jeg kjenner godt igjen moren til Bønna. Og føler til tider at foresatte krever litt for mye av skolen - det er en del foresatte som burde ha bedre selvinnsikt. Det er ofte jeg opplever at barn er "kopier" av sine foresatte - og det kan forklare en hel del.
    Stå på, Pia. Du er dyktig!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Selvinnsikt og selvkritikk bør gjelde alle parter, også lærere og andre representanter for skolen. Hvis det skal bli sånn at lærere går rundt med en holdning som sier at vi foreldre "krever for mye" når ting ikke fungerer, ser jeg mørkt på videre samarbeid. Da tenker jeg ikke på skrivefeil i skriv fra skolen, men på trivsel og tilpasset opplæring, som vi har krav på, enten barnet har gode eller svake evner. Vi vil det beste for våre barn, men hvis lærere - uansett situasjon - nekter å være lydhøre overfor oss "krevende" foreldre, så blir det barnet som er taperen.

      Slett
    2. Hva som fungerer og ikke fungere hos dere kan ikke jeg skrive noe om.
      Trivsel og tilpasset opplæring er veldig viktig, og som jeg praktiserer hver dag i klasserommet. Det er ikke det jeg mener at er krevende foresatte. Men, når foresatte skal henge seg opp i små detaljer, som f.eks. foresattes forslag til "forbedring" av lekseplanen, hjelp til leting av blyantspisser (uten navnelapp) eller jevnlig med post-it lapper om ønske av ditt og datt for sin sønn/datter. Da tenker jeg at noen foresatte burde være en dag i klasserommet og se hvordan hverdagen er med 26 elever og lærer....

      Slett

Related Posts with Thumbnails