tirsdag 28. februar 2012

Morgenstund med sang i munn.

Toåring slenger døra opp, og tripper opp i senga. Jeg ser at det første tallet på vekkerklokka er fem, og hvisker til henne at det er natt. As if she cares.

"Ååååå, hvis nesa di er lang kan du bruke fikkestang ååååååå hvis øra di er lang kan du bruke fikkestang åååå hvis rumpa di er lang kan du bruke fikkestang ååååå..." synger hun. Veldig blid og optimistisk.

"Det er natt", hvisker jeg. Det velger hun å overhøre, og fortsetter med en heftig medley av Sabeltannsanger. Etter strofen "saltvann i blodet og tomklang i hodet" synger hun litt om hjulene på bussen, før hun er tilbake i Sabeltanns verden. Hun tar en anstrengende imitasjon av Grusomme Gabriel, og så blir hun faktisk stille. Jeg regner med at hun kanskje har mistet stemmen eller er utslitt etter konserten, og jeg prøver å slumre for harde livet. Plutselig får jeg en tung tissebleie i hodet, toåringen brøler "JEG HAR IKKE SKJEGG!!", jeg tenker whatever, og vi står opp.

Har dere herlige morgenstunder?

Ha en super dag med eller uten vinterferie!

mandag 27. februar 2012

Gavekort fra Minimikki!

På fredag åpner det en ny butikk i Fridalsveien 42. Det sier ikke meg stort. Men det er i Bergen. Det er faktisk like bortenfor gamle Hope Mat. Og da regner jeg med at fleste vest for Dovre nikker gjenkjennende.


Minimikki har nettbutikk der de selger barneklær, leker, sengetøy, pyntegjenstander og mye mer. Og på fredag kan du altså besøke butikken borti (nedi? oppi?) Fridalsveien. Da får du rabatter på alle klær og sko, det blir smaksprøver og overraskelser.

Pia, ikke frist! roper noen av dere nå. Jeg har ikke penger!

Ha! Det kan vi fikse - Minimikki gir nemlig bort et gavekort på fem hundre kroner! Okei, det er jo bare en av dere som får det gavekortet, da. Men en er bedre enn ingen.

Altså: Vil du ha et gavekort på 500 kroner som du kan bruke hos Minimikki? Enten i butikken i Bergen eller i nettbutikken?
Hvis du får gavekortet, hva skal du handle? Jeg har funnet fram noen av mine favoritter, men det er ikke lett å velge!
Jeg er jo dårlig på å melke sånne giveaways til egen fordel, men kan jo tipse dere om at jeg har ei facebookside som det kan være kjekt å følge med på, sånn at du er sikker på å få med deg trekninga på fredag:)

Legg igjen en kommentar her i bloggen, og så trekker vi en vinner fredag 2.mars. Og er du kun en anonym leser, så har du like stor rett til å bli med:)

Ha en fin kveld med eller uten gavekort!

Som snytt ut av Bonytt.

Hva har skjedd, Pia?! Det ser da riktig så snasent og flott ut hjemme hos dere nå?

Jeppsan peppsan! Å flytte inn i nytt hus, rydde og kvitte seg med mye, gjør jo at man kan klare å få til noe som kan se ålreit ut.
Og det er selvfølgelig flid, orden og struktur i hele huset.


Her ser dere et par barnerom, der vi har valgt et maritimt preg med et snev av fransk landstil. Materialvalg, farger og tekstiler utgjør et fresht og trendy uttrykk, samtidig som jeg har vært opptatt av røffe detaljer som hamp, bast og ....nei, nå kan jeg ikke flere ord, og dette er jo bare bullshit.


Garasjen er fortsatt full av esker og vi har litt småtteri igjen i gangen. Men det er jo ålreit å ha litt å henge fingrene i i tida framover!

Er alle rom presentable hjemme hos dere?

Ha en trendy dag med eller uten stil!

søndag 26. februar 2012

Hva skal man tro?

Noen mennesker burde bli beskyttet mot seg selv. Nei, jeg tenker ikke på bloggere som for eksempel blogger om kjøkkenet sitt tre dager på rad. Jeg tenker på sånne som i fullt alvor snakker om engler som røyter fjær.

Å legge ut bare om engler var liksom greit. Da kunne vi smile tolerant og si ja, da, man må jo få tro på det man vil, og ja, da, det er sikkert mye mellom himmel og jord og alt sånt. Men når man forteller at man finner fjær etter englebesøk, da går det for langt. Da snakker vi tvangstrøye, spør du meg.

Her kommer jeg med noen episoder fra hverdagen, der noen sikkert ville trodd at Gabriel og co hadde vært på ferde, mens jeg har trodd noe helt annet:
¤ Jeg skiftet sengetøy. Da oppdaga jeg plutselig ei fjær på gulvet! Her kunne jeg enten tro at
A) fjæra var fra en engel
eller
B) jeg kunne tro at fjæra kom fra puta, som faktisk inneholdt gåsedun.


¤ Jeg fant en pose med nonstop på kjøkkenbenken som var åpnet og halvparten av innholdet var borte. Enten kunne jeg tenke at
 A) en engel hadde vært søtsugen
eller
B) en sønn hadde vært søtsugen.

¤ Akkurat nå hører jeg stemmer. Jeg kan for eksempel tro at
A) det er engler som snakker i koder og vil nå meg med et eller annet himmelsk budskap
eller jeg kan tro at
B) stemmene kommer fra sønnene mine, som faktisk sitter her i sofaen og diskuterer hvem som egentlig er kulest i Ringenes Herre.

Jeg er nok mer en sånn person som tror det meste har en logisk og grei forklaring. Altså, et B-menneske i disse tilfellene her.  Hva med deg?

Ha en tenkende kveld med eller uten logikk!

fredag 24. februar 2012

Surprise!

Nok et kjøkkeninnlegg! Der jeg egentlig ikke gjør annet enn å vise fram et kjøkken. Men det er dere som har fått meg til å gå rett i interiørbloggingsfella. Jeg føler det oppsto en aldri så liten forvirring i kommentarfeltet etter forrige innlegg - hang det en tv på en vegg? Og hvilken vegg?

Duken er en juleduk fra Åhlens. Den er nesten like lang som bordet. Og spør meg ikke om lampeplassering over spisebordet. Vi bomma litt der. Men, men.

Jepp, vi har resignert/vært så kloke/vært så dumme at vi har montert en tv på kjøkkenet. For her i huset har vi ingen felles hyggelig kveldsmatspising. Med økologiske omeletter, tente lys og høytlesning. Her spiser de litt i hytt og pine. Gjerne foran en skjerm. Veldig gjerne foran en skjerm.


Så for å skåne stue og ikke minst ny sofa for yoghurtflekker, bananmos og knust kavring, må de nå spise all mat på kjøkkenet. Og for å få dem til å gjøre det, har vi montert en skjerm der. (Dette med tv-en på kjøkkenet er noe jeg ikke har villet flæsje, lissom. For jeg vil jo framstå som en sånn veldig skikkelig mor. Men jeg får bare trå fram og vise mitt ekte jeg)

Jeg må bare få påpeke at dette gjelder kveldsmat, altså. Middag spiser vi mer sånn skikkelig, riktig og skjermfritt.

Kombinerer dere kveldsmat og tv?

Ha en koselig kveld med eller uten tv!

torsdag 23. februar 2012

Kjøkken igjen

Siden noen av dere virket oppriktig interessert i kjøkkenet, så er jeg så raus at jeg kommer med noen flere bilder.


Men her kommer grunnen til at jeg ikke blir noen stor interiørblogger: jeg kan ikke style! Og jeg klarer ikke å ta sånne innbydene interiørbilder med spennende utsnitt og delikate detaljer.


På disse bildene har jeg oppriktig prøvd å rydde. Men jeg klarer ikke å få det strigla! Jeg gidder jo ikke å fjerne absolutt alt bare for å få tatt noen bilder. Jeg kan ikke kjøpe absolutt alt nytt kun fordi det skal matche med resten av kjøkkenet.


Jeg er stolt over å ha fått til en slags helhet med tapet, lamper og barstoler. (Og takk til en av mine favorittinteriørbloggere, Åpent Hus, for kjøkkenveiledning og kvalitetssikring:)


Men jeg klarer ikke å gjennomføre helheten. Knivmannen er fortsatt grønn, dingser ligger fortsatt i karmer og på benker, på kjøleskapdører henger umatchende tegninger og infoskriv, og aldri i livet om jeg gidder å tapetsere zaloflaska.

Er du fornøyd med kjøkkenet ditt?

Ha en stilig kveld med eller uten helhet!

tirsdag 21. februar 2012

Veien mot et kjøkken

Da vi drev og planla nyhuset, surfet jeg rundt som en gal etter inspirasjon. Noe jeg falt for, var noen kule oransje barstoler fra Kartell. Jeg falt virkelig. De skrek på en måte "PIAAA!!"  Men så var det prisen da.... Men det var lov å drømme.


Plutselig blir det lagt ut to sånne barstoler på finn. Oransje, av alle ting. Og de var billige. Jeg kastet meg over telefonen, prøvde å skjule opphisselsen og spurte om de fortsatt var til salgs. Jo, da, det var de. Og mitt idiotoppfølgerspørsmål var da "Hvorfor i all verden selger du dem så billig?! Er det noe galt med dem?!" Nei, da, det var det ikke. De var godt brukt, hadde stått i en kafè, men nå skulle de bort. "De er mine!", brølte jeg og tørket bort sikkelet som rant i munnviken. Så la vi på, og jeg måtte gruble litt på en bittelite problem - barstolene befant seg jo på en helt annen kant av landet. Men man har bloggvenner, ikke sant?

Jeg tok kontakt med Barbro. Og snille, gode Barbro dro og hentet stolene. Og hun hadde dem en periode i sitt hjem. Noe av det jeg minst kan se for meg hjemme hos Barbro, er knall oransje barstoler. Men de hospiterte faktisk der. Så trenger jeg jo ikke å skrive så veldig mye mer om barstolenes reise østover, men nå er de her de hører hjemme.  Og jeg kan gå så langt som å si at jeg elsker dem.

Ha en glad kveld med eller uten barstoler!

mandag 20. februar 2012

Strike a pose!


Fotoshoot med barn er jo fryktelig lett. Mener bestemt at jeg har blogga om det en del ganger før. Men jeg gir meg ikke! Det er viktig å ikke gi opp, ikke miste motet, selv om du tror at alt går nedenom og hjem. Og noe får man liksom til, selv om alt ikke blir så strålende flott som du hadde ønska.

Jeg skrev om Polarn O. Pyret i mitt forrige innlegg, og her er altså klærne ungene valgte ut. (Les: jeg og en sønn). Vi hadde trodd at det kun var de to yngste som skulle finne seg noen plagg, men POP har faktisk klær opp til størrelse 12 år. Våre gutter er store. Men trettenåringen plukka ut en genser som han synes var kul, og den passet, så da ble det gensere til de to eldste. Pysjamaser til de to yngste.

Ser jo at jeg burde fjerna Jokerposen. Men jeg var mer opptatt av å ha en hvit bakgrunn.

Pluss en kjole til vesla. Selvfølgelig. Kunne ikke motstå denne fargerike her...


Min erfaring med denne fotoshooten er at når jeg spør om jeg kan få ta bilder av dem, stiller de seg rolig opp. Okei, noen diskuterer istedet for å se inn i kameraet, og toåringen gjør seg kjapt ferdig med poseringa. Men det blir rolige bilder.


Ber jeg dem om å posere som modeller, derimot, endrer de adferd. Da poser de. Skikkelig. Sånn ekte bloggposing. Og jeg fikk mange, skal vi si artige, bilder.


En del som kun egner seg for familiens øyne. Men noe kan jeg jo legge ut.

Og klærne på bildene er da fra Polarn O. Pyret.


Liker barna dine å bli fotografert?


Ha en fotogen dag med eller uten posering!

søndag 19. februar 2012

POP!

Jeg fikk en hyggelig mail fra Polarn O. Pyret. De lurte på om jeg kunne blogge litt om klærne deres mot at jeg fikk noen plagg. Og det gjør jeg gjerne.

For Polarn O. Pyret (eller POP som vi også kan si) har klær som jeg alltid har likt. Og for å bevise det, hostet jeg fram et snasent bilde.


Her ser dere kvikk kvinne som fødte et barn litt tidligere på dagen. Kvinnens outfit består av en kledelig blå sykehusskjorte, og en lett og ledig tajts. Helt sikkert nettingtruse. Men så skal vi se på hun lille. Hun har nemlig på seg...her kommer det!...en kjole fra Polarn O. Pyret! En bitteliten stripete kjole i størrelse 50! Og er det noe man ikke bruker så mye av, så er det bittesmå kjoler i størrelse 50. Men kjolen var så søt, og brødrene synes det var veldig stas med ei lita søster som kunne ha på seg kjole.

Stripte klær er noe jeg forbinder med Polarn O. Pyret. Men jeg ser jo at de har mer enn striper.


Nå fikk jeg sjansen til å kle opp ungene i noe annet enn små kjoler i størrelse 50. Hva tror dere vi valgte?

Resultater fra en glimrende fotoshoot kommer seinere.

Ha en strålende dag med eller uten klær!

Polarn O. Pyrets facebookside finner du her. Og snart får de nettbutikk:)

lørdag 18. februar 2012

Kjærlighetsgaven som ikke slo helt an

At jeg ikke skrev et valentinsinnlegg, betyr jo ikke at jeg hadde glemt denne godsaken av en dag. Å, nei da! Det verste var at jeg faktisk hadde kjøpt en valentinsgave til min kjære. Jeg kjøpte nemlig noe i fjor. Jeg falt som vanlig for et eller annet dill jeg så på Etsy. Og det var sikkert et feiende flott og fristende bilde. Av noe som ikke var så feiende flott da jeg endelig fikk den hjem i posten.

Altså, den er søt. Men hva tenkte jeg egentlig på? En drage? Med Happy Valentine brodert på baksida?! Men den er søt! Har et søtt ansikt. Og noen søte sløyfer, som jeg sikkert falt pladask for. Jeg var usikker på bruken. Derfor ble den liggende i en skuff i et år.


Men nå dro jeg den fram, presset den i min datters hånd og hvisket at hun skulle si "Gratulerer med valentinsdagen" til sin far. Hun sa gratulerer med bursdagen, og rakte fram den søte dragen. Og mannen ble kjempebegeistra og sa "Åh, har du laget den i barnehagen?!" og da gadd jeg liksom ikke å si noe.  Nå henger dragen på oppslagstavla på kjøkkenet.

Kjøper du noen ganger ting som du i ettertid tenker "wtf?!"

Ha en shoppingfri dag med eller uten dingser!

fredag 17. februar 2012

Nattlige triks. Om babyer. Og søvn

Man skulle jo tro at jeg, etter fire babyer, burde vite mye om hvordan man skal få babyer til å sove. Og jo, da, jeg har masse teori i hodet! For jeg har lest, søkt, lest, hørt og lest. Jeg tror jeg vet om de fleste triks, tips, metoder og råd. Og vi har prøvd ut veldig mye.
Med nummer en gjorde jeg vel det de fleste gjør med nummer en når babyen våkner om natta: Jeg satt meg opp, rigget meg godt til med puter, vekket mannen (Det skjønner jeg ikke helt i ettertid - hvorfor måtte jeg vekke mannen fordi jeg skulle amme? Skulle han dandere puter rundt meg der jeg satt? Skulle han bare holdes våken fordi jeg var våken? Akk, ja, det var nå sånn det var). Så satt jeg der i halvsøvne mens baby koste seg. Så var det raping, gulping, tørking, legging tilbake i vogga. Og så var det en ny runde. Og når man endelig var ferdig med det de eldre omtaler som "nattestellet", så var det jaggu meg morgen.

Dette gadd jeg ikke med nummer to. Jeg resignerte først som sist. Og vil herved presentere mine to nattlige triks. Jeg understreker at jeg presenterer dem. Jeg anbefaler dem ikke. For det er vel sju hundre triks du skal prøve først. Men dette funket for oss. Som da IKKE hadde babyer som la seg rolig til i timesvis, og som IKKE hadde hjerte til å la babyene ligge ensomme og skrikende.

Her demonstrerer jeg en slags Sittende Gynger. Baby sover strålende godt. Mor kan mer slumre.

Det første trikset er SLENGERN.

Når man ligger med baby pålogget hele natta, blir det etterhvert slitsomt for mor å ligge i samme stilling. Her kommer SLENGERN inn i bildet. Man fører armen under baby, slenger baby forsiktig over på sin andre side mens man samtidig snur seg rundt. Dette må skje kjapt. Baby sover kanskje videre, eller den glefser ut etter ny pupp. Men man får ihvertfall endra litt på liggestillinga si.

Så har vi GYNGERN, som jeg har tydd til hvis pupp ikke funker. Man tar en halv Slenger slik at baby danderes oppå mors overkropp. Jepp, baby vil nå ligge i livsfarlig mageleie, men siden babyens åndedrettsorganer nå befinner seg centimetre fra mors ansikt, pluss at mor aldri vil kunne sovne i denne stillingen, føler jeg det er trygt. Man gynger nå baby ved å gynge sin egen kropp litt opp og ned.

Aha! tenker folk når de leser dette! Der har vi jo grunnen til at dere fortsatt strever med å få toåringen til å sove hele natta! Dere tabba dere ut med disse usle triksene allerede i starten! Jepp, kan så være. Men man gjør det man føler er riktig der og da. Og man gjør det som funker. Og så lenge det er faktorer som kroppskontakt, nærhet og pupp med i bildet, tror jeg ikke det er så ille det man har gjort. Det er verre med de som tyr til piller, skrikekurer og smokker med honning. Synes nå jeg.

Hadde du noen nattlige sovetriks med dine babyer?
Ha en uthvilt dag med eller uten triks!

torsdag 16. februar 2012

Avhengig?

Jeg var så vanvittig heldig at jeg faktisk fikk time hos fastlegen min.  Og der satt jeg, med åpen munn mens jeg pustet tungt. (Nei, ikke fordi jeg er betatt av fastlegen min. )
(Altså, ikke noe galt om fastlegen. Men vi snakker en kvinne. På seksti. Ikke min tekopp, for å si det sånn)

Legen spurte om jeg ville ha Doktor Holthes. Hun kunne like gjerne ha tilbudt meg Søster Pettersen. Eller klippfisk. Jeg prøvde å se ut som et spørsmålstegn, og det er jo ikke alltid så lett. Men jeg har god mimikk, selv i feberrus. Så fastlegen forklarte at veldig mange foretrakk Doktor Holthes som hostedempende. Jeg hostet fram et Jøøhøøja, etterfulgt av et lite høflig Thøkk og så tuslet jeg videre til apoteket for å hente denne vidunderlige eliksiren.


Nå har jeg stått på kjøkkenet hver kveld og tyllet i meg mørkebrun væske. Ikke noe unormalt i det, for så vidt. Men nå frykter jeg at jeg har blitt avhengig. Jeg har snart kjørt i meg ei hel flaske med Doktor Holthes. Nå får det være nok. Ikke mer spiritus, benzoica og ammoniae.

Noen erfaringer med Doktor Holthe?

Ha en hes dag med eller uten mikstur!

onsdag 15. februar 2012

Et utsøkt smørbrød. Med oppskrift

Selv om det er ulikt nivå på barnas kokkeferdigheter, er de alle opptatte av matlaging.


Åtteåringen laget seg et nydelig smørbrød til kveldsmat.


Og her er oppskriften for de som er så desperate at de trenger den:
  • ei skive gammel loff
  • en karbonade
  • en halv agurk

Ha en fin dag med eller uten smørbrød!

mandag 13. februar 2012

Bursdagstradisjoner

Vi har våre familietradisjoner når noen har bursdag. Det er forbudt for bursdagsbarnet å stå opp. Vi andre samles i gangen. Vi hvisker. Vi gjør oss klare.


Vi sniker oss inn til bursdagsbarnet. Og så synger vi.

De siste gangene har "Hurra for deg!" måtte vike for "Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratuleyeyer, gratulerer med dagen, gratulerer med dagen, gratulerer med dagen for du er super!"

Toåringen begynner virkelig å få sansen for bursdagsfeiringer. Hun er jo våken noen timer før vi starter bursdagsmorgenseansen, og hun har god tid til å pynte seg.

Hun synes det er fantastisk stas å gi og gjerne åpne pakker. Forsyne seg av bursdagsbarnets godsaker.

Har dere noen spesielle tradisjoner når noen fyller år?

Ha en kul kveld med eller uten tradisjoner!

Dette er et innlegg jeg har hatt liggende klar et par uker. Jeg har fortsatt influensa og har lite overskudd til blogging. Men takk for alle hyggelige kommentarer - jeg leser alt:)

søndag 12. februar 2012

Dagbladintervjuet. Pia forteller sannheten.

Hva sto det egentlig i Dagbladet har dere spurt om, alle dere som ikke gadd å kjøpe Dagbladet forrige søndag. Vel, det skal jeg fortelle dere.


Vi var jo med på den kokkekampen, og ulike medier var til stede. Da Dagbladet skulle intervjue vinnerfamilien, kastet jeg meg fram, skjøv den sympatiske vinnerfamilien unna, og ropte "Jeg er en toppblogger!!" Eh, javel, tenkte journalisten, men de fyrte nå løs. Jeg var mest opptatt av å skyve lepper og byste litt fram, så jeg hørte ikke helt det første spørsmålet, men det var et eller annet om curling.

"Curling er en syyykt fet sport! " sa jeg. "Alle ungene våre har deltatt på sånn babycurling, og de digger curling!"

"Eh, nå var det dette med curlingforeldre vi skal skrive en sak om..."

Her ble jeg for en gangs skyld litt usikker, og måtte spørre journalisten: "Er det positivt eller negativt å være curlingforelder?"  "Tjaa, det blir vel ikke sett på som så veldig positivt..."
"Nei, heeelt enig! Curlingforeldre er heelt sinnsyke, ass! De bare curler og curler og...og sånn..."

Og der tror jeg Dagbladjournalistene hadde fått nok, og de snudde seg for å intervjue noen andre. Men det var da jeg dro fram trumfkortet. Jeg presset fram en tåre, stirret dypt inn i kameraet, og uttalte dette gullkornet med dyp og beveget røst:  "Hverdagen....trenger ikke være... hoppe- og lekeland." Så snudde jeg meg brått, og gikk raskt ut av rommet. Med hevet hode.


Har du noen gang gjort et glimrende inntrykk i et intervju?

Ha en beveget kveld med eller uten presse!

lørdag 11. februar 2012

Star Wars! Og Lego

Ungene mine ble ikke født med en lyssabel i hånda, ikke dekorerte vi barneromma i en spesielt voldelig stil og ikke hang vi sabler over vogga.
Men så viser det seg at det er noe med gutter og våpen. En slags fascinasjon jeg ikke helt fatter. Og ettersom åra har gått, har det kommet mangt et skumgummisverd inn i vårt hus. Noen plastskjold. Trekniver.

 En annen guttegreie er Star Wars. Du vet, de gørrkjedelige filmene. Med de merkelige figurene. Men som de fenger! Star Wars er topp! I går kom Star Wars-filmen "Den skjulte trussel" i 3D-versjon, og i den anledning arrangerer Toysrus Star Wars-dager i sine butikker. Du kan vinne kinobilletter, du kan få prøve lyssverd, masker og andre stjernekrigleker, og du kan få kjempe mot noen av Star Wars figurene. Dessuten finner du masse Lego der. (Du kan lese mer om Toysrus og Star Wars her)


Nå vet jeg ikke hvor fristende dette er for dere milde mødre, men har du gutter i en viss alder, tør jeg påstå at dette kan fenge.

Noe som har fenget mine gutter, er noen store esker med Star Wars Lego som vi har fått i posten:)

Er gutta dine opptatt av Star Wars? Hva med Lego?

Ha en fredelig kveld med eller uten stjernekrig!

fredag 10. februar 2012

Elleveåring!

Så var han plutselig elleve. Vårt vakre barn. Vårt tenkende, grublende, filosoferende barn. Vårt rare og morsomme barn. Jeg er så stolt av å ha barn som har den samme humoren som meg. Jeg er så stolt av å ha barn som viser empati, omsorg og omtanke. Jeg er så stolt av å ha barn som leser rasende raskt, tenker lynende kjapt og skriver vindunderlig kreativt.

Og til alle dere som bare har et barn og frykter litt innerst inne at dere ikke blir like glad i nummer to - bare vent ;)

For et år siden skrev jeg dette, og to to år siden dette.

Ha en super dag med eller uten feiring!

torsdag 9. februar 2012

Mammamodell

Min kjære synes han kom dårlig ut av det da jeg presenterte mitt sykdomsinnlegg. Men sannheten må jo fram.

Dessuten er sånne innlegg med på å få ham til å reagere. Jeg når ham bedre via bloggen. Nå viser han mer enn gjerne sin gode vilje ved å stille som modell. 

Nå vet jeg ikke om det egentlig er jeg som hylles ved at min egen ektemann har på seg en tatovering det står mamma på. Men tanken er vel god.

Kaller du din egen mann for pappa? Blir du kalt mamma av andre enn dine barn? (Og hva har jeg i vente når det en gang blir farsdag?...)

Tatoveringene er en del av CAREs morsdagskampanje. Det spiller ingen rolle for meg om dere støtter organisajoner som Redd Barna, Unicef eller Leger uten Grenser. Ingen trenger å rapportere at de har et fadderbarn i Sør-Afrika, om de støtter ei bestemor i Uganda eller om de har kjøpt en gris på Lanzarote. Poenget for meg er at man for eksempel kan benytte morsdagen til å tenke på mødre som ikke er så heldige som norske mødre.

Ha en flott kveld med eller uten tatoveringer!
Og i dette innlegget har jeg da blandet alvor og fjas sammen. Håper det var greit.

Care. Og fødsler.

Nå er det straks morsdag. I couldn`t care less. Bortsett fra Valentines Day. Den bryr jeg meg enda mindre om.

Men noe som er ålreit, er at CARE bruker morsdagen til å sette fokus på mødre rundt om i verden. CARE jobber blant annet for at flere kvinner skal få tilgang til profesjonelle helsetjenester og kvalifisert hjelp i forbindelse med graviditet og fødsel.

Jeg tenker på mine egne fire fødsler. Vanvittig vondt, men jeg har alltid følt meg trygg. Ivaretatt. Akkurat som jeg følte meg trygg under svangerskapene. Og i tiden etter fødsel. Og så husker jeg diverse fødestuer jeg har besøkt i Tanzania. Fødende damer trasket i flere kilometer for å komme til ei fødestue. Fikk komme inn på en benk for å føde. Gikk det galt, så gikk det galt. Gikk det greit, fikk den nybakte mora slappe av en time eller to, så var det bare å knyte fast babyen på ryggen og tusle hjemover. Veldig mange gravide i Tanzania føder bare hjemme. Uten jordmorhjelp.

Men Tanzania er ikke det verste landet for gravide. I Afghanistan dør en kvinne hver halvtime på grunn av graviditet eller fødsel.

Vi har det så utrolig godt her i Norge.
Ved å kjøpe Cares morsdagskort, er du med på å støtte en god sak.

Ha en solidarisk dag med eller uten støtte!
Related Posts with Thumbnails