Kjøkkengleder

Selv om jeg ikke akkurat er kjøkkenets herskerinne, så synes jeg det er koselig at ungene får oppleve kjøkkengleder.

 

Treåringen og jeg ble invitert hjem til Åshild, og det er ei dame som har ting på stell. Jeg vil tippe at hun kan alt om mat.

Treåringen fikk bake og styre og jeg sto og observerte og tenkte at "dette her kommer til å bli noen harde, uspiselige melklumper". Men så ble baksten helt normal! Utsøkte boller og utsøkte rundstykker!

Oppskrifter finner du sikkert i Mat i bestemors hage.

Bedriver du mye bakst før jul?

Ha en bakeglad dag med eller uten boller!

Bønnas klassejulekalender.

Heisan Else-Beth!

Bønna ringte meg nå og fortalte at han måtte ha med en kalendergave på skolen til en verdi av 30 kroner? Stemmer dette? Hvorfor har ikke vi blitt informert?
 

(Ikke prøv deg med det stadige maset om foreldremøter og ukeplaner – jeg har tidligere informert deg om at vi ikke har kapasitet til å stille på møter, og Bønna har aldri med seg ukeplaner hjem. Dermed blir det faktisk opp til dere å informere oss via andre kanaler. Skolen har da både adresse, mobilnummer og mailadresse, så det burde vel ikke være så vanskelig?)
 

Det jeg reagerte mest på var summen. Hva får man egentlig for tretti kroner nå til dags? Bønna sa du hadde nevnt noe om blyanter og linjaler og vannflasker, men ærlig talt, hvor fengende er det, da, Else-Beth? Nå mener jeg ikke akkurat at man skal komme med ipader eller mobiltelefoner til klassekalenderen, sånt får man vel i kalenderen hjemme. Men hva med små playstationspill eller noen litt tøffe hårstylingsprodukter? Neglelakk og sminke til jentene?

 

Jeg synes du har kjørt deg litt fast i fortida, Else-Beth – når man jobber med barn burde du vel kanskje sette deg inn i hva barn er opptatt av? Mitt forslag er å øke kalendergavesummen til rundt 500 kroner sånn at ungene kan få noe skikkelig. Det er da desember bare en gang i året!
 

Gudskjelov har dere gått bort fra den latterlige “kalenderen” dere prøvde dere med i fjor – at de i klassen skulle jobbe og tjene penger som de senere skulle gi bort til "fattige" barn – jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte! Hold nesten på å kontakte “TV2 hjelper deg”! Noen ganger har dere lærere ikke helt forstått hva jula dreier seg om.
 

Mvh Pia

P.S: Moren til Martine har sendt meg melding og bedt oss om å betale inn penger til klassekassa slik at klassen kan ha en kosetime med gløgg og pepperkaker. Du kan hilse henne og si at skolen her til lands faktisk er gratis, og vi har ingen interesse av å betale inn penger som kun blir brukt på fjas. Dessuten liker ikke Bønna gløgg, og han blir oppblåst i magen av for mye pepper.

Om å stille krav.

"Du kan rydde ut av oppvaskmaskinen , og så kan du dekke på." Kan jeg si til mine sønner en vanlig ettermiddag. Noen ganger går det helt greit for meg å si det, mens andre ganger kan jeg bli møtt med utrop som "Wooot?!!" og "Barnemishandling!" og "Urettferdig!" og til og med "Rage!" (Det er sånn ungdommen nå til dags snakker)

Jeg tror det er ganske vanlig. At barna protesterer. Jeg gidder ikke å høre på det. Det er ikke urimelige krav jeg kommer med. De er del av en familie, og de får vær så god hjelpe til.

 

Dette vil de helst bedrive tiden med...

...men de klarer fint dette også.

 

Jeg tror at noen foreldre er redde for barnas protester, og dermed lar dem slippe unna. Blir ungen din pottesur hvis du foreslår at han kan sykle til fotballtrening, er det enklere å kjøre ham. Blir han krakilsk hvis han blir bedt om å rydde i stua, unngår du å spørre om sånt. Og vet du at det blir dårlig stemning hvis du ber tenåringen om å vaske opp, så tar du heller oppvasken selv. Men er det lurt?

Jeg tror vi noen ganger undervurderer ungene våre. Vi er redde for å stille krav. Vi vil unngå ubehaget som kommer når de nekter, når de kverulerer eller argumenterer. Vi vil være så forbaska snille. Så ålreite. Men er det så ålreit å oppdra hjelpeløse, bortskjemte, late og sarte unge voksne?

Ha en krevende kveld med eller uten oppgaver!

Et gjennomsponset innlegg.

Her får jeg bare legge alle kort på bordet, og være nøye med å skrive hva som har blitt sponset av hvem og hvorfor.

• Prinsessekjole, sponset av NAV/Staten.
• Tights, delvis sponset av Polarn O Pyret (er litt usikker her - jeg fikk gavekort av POP men handlet samtidig for mine egne penger. Så jeg kan ikke garantert si om akkurat denne tightsen er sponset eller ei)
• Turnsko, sponset av ei venninne. (Har ingen link)
• Svart kappe, sponset av faren min. (Dessverre ingen linking her heller)
• Hus/parkett/vegger: her er jeg også usikker på hva jeg skal skrive. Har brukt rimelig mange av våre egne penger, samtidig som Trøgstad Sparebank så velvillig har lånt oss noen millioner. Men de pengene skal jo betales tilbake med renter, så det er vel strengt tatt vi som sponser dem. Fram til pensjonsalderen og vel så det.

Blir du mye sponset? Eller sponser du mest andre?

Ha en opplysende kveld med eller uten sponsorer.
Jeg måtte bare skrive dette etter at jeg nok en gang har lest en debatt om bloggere og sponsing. Jeg tenker at man må jo få lov til å vise fram noe, anbefale noe eller skryte av noe uten at man blir mistenkt for å være "kjøpt og betalt". Men da må man også faktisk nevne det hvis man har fått betaling eller fått et produkt mot at du omtaler det i bloggen.

Hva skal han hete?

Jeg er ekstremt opptatt av navn. Særlig ekstremværnavn. Cato var heftig. Per gikk jo helt amok i Sverige. Mens Olrun og Njål har liksom gått i glemmeboka.

Jeg har vært gira helt siden de varslet om at et nytt ekstremvær var på vei. Hva skulle ekstremværet hete? Mine stalltips var Gunnar. Eller Geir.

Så våkner jeg opp til ingenting. Ekstremværet er avblåst.
Skuffende.
Men Gunnar dukker vel opp en eller annen gang. Eller blir det Geir?

Bilde fra abcnyheter

Hva tror du det neste ekstremværet skal hete? Og når kommer det?

Ha en ekstrem dag med eller uten navn!

Gavetips til gutter? Skolegutter?

I fjor skrev jeg det ytterst spennende og behjelpelige innlegget Julegavetips til gutter. Og det er fortsatt skolegutter jeg har i tankene. Yngre gutter ønsker seg jo halve lekebutikken, så det er en smal sak å handle til dem. Men litt større gutter? (Jeg har styrt unna julegavetips i den øvre prisklassen, som ipad, dataer og mobiler)

• Hygieniske produkter er fortsatt aktuelt. Deodoranter er noe de virkelig trenger, dessuten har vi et ganske stort forbruk av hårvoks.
• Kinobilletter!
• Kule slips eller sløyfer. Leter du inne på etsy, kan du finne mye.

Fra Tie Game

• Til de yngste skolegutta er alt av turutstyr aktuelt. Grillspyd, termoser, matbokser, sitteunderlag.
• Hits fra året med besifring og tekster.
• Sportsutstyr. Fotballstrømper, leggskinn, keeperhansker.
• Morgenkåper, gymposer og håndklær, med barnets navn. Praktisk og nyttig. Du finner det blant annet her hos Nameon.

Santa`s silent helpers, t-skjorte fra Threadless

• Kule og annerledes t-skjorter finner du blant annet hos Probat, Threadless og Spreadshirt.
• Bøker. Trettenåringen er i gang med Jo Nesbøs Harry Hole-bøker, elleveåringen digger bøkene om Djengis Khan og alt med Pondus, og niåringen kan tipse om at det har kommet ut ei ny Pingles dagbok.

Ta det med ro - absolutt ikke et sponset innlegg - prøver bare å komme med noen tips.

Er du i gang med julegavekjøp?

Ha en letende dag med eller uten gavehandel!

Bønnas mobilbruk

Ikke for å være skadefro, Else-Beth, men jeg måtte le høyt da jeg fikk høre at lærere nå ikke lenger kan nekte barn å ha med seg mobil på skolen. Ha!! Hva sier du nå!? Fjorten ganger har du sendt med Bønna melding hjem om uønsket mobilbruk! Fjorten!! Er du klar over hvor belastende det har vært for oss å få disse beskjedene??! Akkurat som om Bønna skulle ha vært et slags problembarn!

Han har med seg mobilen på skolen sånn at vi skal kunne få tak i ham hvis det skulle være noe viktig. Hva hvis vi plutselig står overfor en ny svineinfluensaepidemi? Eller hva hvis en av oss plutselig skulle omkomme i en fæl flyulykke? Skal vi da ikke få gitt ham beskjed?!

At han innimellom spiller litt på mobilen, er vel bare et tegn på at han kjeder seg i timene. Han er jo en meget smart gutt som ligger langt over gjennomsnittet. Du har selv sagt at han er en helt utrolig gutt.

Du påstår at han daglig er inne på mobilen for å spille eller å sjekke facebook, men det er kun en påstand, Else-Beth! En ytterst grov en, vil jeg si! Du har vel ingen rett til å sjekke andres mobiler? Ja, Bønna har innrømmet at han en gang var inne på facebook, men det var kun for å ønske meg gratulerer med dagen. Er det forbudt nå, da, at en sønn bryr seg om sin mor?

At han skal ha fotografert assistentlærer Bodil mens hun var på toalettet og deretter lagt ut bildet på facebook, tror jeg heller ikke så mye på. Og skulle det være tilfelle, burde kanskje Bodil begynne å låse døren etter seg?

Fotografering i jentegarderoben var bare en liten guttestrek - du husker vel selv hvordan man var i den alderen? At bildene raskt ble spredt på nettet er jo sånt som dessverre kan skje i vår tidsalder, men om noen år vil nok Hermine og Martine bare le av det. Dessuten forandrer jo jenter seg raskt i den alderen, og etter hvert vil ingen kunne kjenne dem igjen på de bildene. Moren til Hermine ringte meg og var helt i harnisk her om dagen på grunn av de bildene, og ba meg fjerne dem. Men jeg har da ikke noe med bildene å gjøre?! Og siden dette er noe som ble gjort i skoletida er det vel skolens ansvar å ordne opp?

Det hadde vært kjekt med en beklagelse fra deg denne gangen, Else-Beth. Det er faktisk grenser for hva man skal finne seg i!

Pia

P.S: Vi ber om at han kan få ta de nasjonale prøvene på nytt. Også denne gangen fikk Bønna tildelt en datamaskin som stadig koblet seg inn på facebook, og stakkars Bønna ble veldig frustrert og fikk ikke vist hvor flink han egentlig er. Dere kan ikke legge så mye vekt på akkurat de resultatene.

Dugnadstrøbbel.

En av svøpene ved å ha aktive barn, er disse dugnadene. Rydding og loppemarked og sånt er greit. Men så har du alt som selges. Kalendere og skrapelodd. Kort og kaker. Og nå er det batterier.

Med tre fotballgutter mottar vi trippelt opp med batterier, og det er bare å gyve løs med dørsalg.
Etter å ha fått solgt to pakker i nabolaget og prakka på besteforeldre en god del, sitter vi nå igjen med noen og tjue batteripakker. Med fire batterier i hver. Altså nærmere hundre batterier. Hadde det enda vært Duracell eller noe annet kjent. Men nei da, vi snakker dugnadsbatterier. Til 35 kroner pakka.

Til slutt mannet jeg meg opp og tok med noen batteriesker på jobben. Jeg er dårlig på promotering. Jeg skjulte batteriene i sekken min. Så kom jeg inn på lærernes arbeidsrom. Og der satt hun. Min blide, strålende og utadvente kollega. Som avlastet sine barn ved å ta med dugnadsproduktene på jobb. Mine andre kollegaer svermet rundt henne, der hun satt med karamellesker og kvalitetstoalettpapir. Kollegaene skrøyt av varene. Karamellene var utsøkte, og de kjøpte flere esker. Greit å ha hjemme! Dorullene var laget av det tykkeste, mykeste dopapir et menneske kan tenke seg, og folk skreiv seg opp på lister for å få sikret seg en sekk.

Og der satt jeg. Mutt og stille ved min halvannen kvadratmeters pult og knuget på esken med dugnadsbatterier. Hva kunne jeg stille opp med, lissom?

Nå sitter vi med noenogtjue firpakninger med batterier, og jeg vurderer å bruke dem som kalendergaver. Et batteri til hvert av kidsa hver jæskla dag i hele desember. Bortsett fra julaften. Da får de hver sin batteridrevne drill. Eventuelt keyboard. Må tenke litt på det.

Ha en batteridreven kveld med eller uten salgssuksess!

Beasts of the Southern Wild

I helga så jeg filmen Beasts of the Southern Wild. Det var ikke den beste filmen jeg har sett. Men det var en god film. En spesiell og sår film. Ikke var den spesielt hjertevarm, men den var heller ikke så brutal som den lett kunne blitt. Se for deg ei nydelig jente som bor i ei rønne i en sump sammen med sin syke og alkoholiserte far. Ikke akkurat lystig. Og det var ikke så mye lystig som skjedde.

Da den nydelige ungen på seks år ble holdt og klemt mot slutten av filmen samtidig som hun saklig fortalte at det var andre gangen i livet at hun hadde blitt holdt, begynte jeg å hulke.
Og da vi damene kom tårevåte ut av kinosalen, så jeg at kidsa som skulle på Twilight stirret på oss og tenkte sitt.

Det var en sånn film som fikk meg til å dra rett hjem og klemme de ungene jeg har der.

Lille Quvenzhané Wallis i rollen som Hushpuppy var bare fantastisk. Du kan se henne her.

Har du sett filmen?

Ha en tårevåt kveld med eller uten kino!

Hvite vegger? Og løgner

Vi har jo synes at det har gått veldig bra med de nye, hvite veggene. Okei, vi har oppdaga at en av gutta har rissa inn navnet sitt på soveromsveggen, og treåringen har vært kreativ på et par skapdører. Litt stearin har blitt blåst utover, og det er en del fingermerker her og der. Men ellers veldig hvitt. Helt til vi tilfeldig tittet inn i en litt skjult krok i stua. Der hadde noen virkelig kost seg med fargestifter. Vi hadde jo en helt opplagt mistenkt i dette tilfellet. Jeg ser ikke for meg at noen av gutta har hatt glede av å sitte på gulvet, klemt mellom en vegg og en skjenk, og tegnet ujevne fargerike streker. Det måtte være treåringen. Men hun nektet plent. Og hun ga oss en ganske overbevisende forklaring om at katten var den skyldige. Hun hadde faktisk sett at katten hadde gjort det.

Riktignok kan katten mange triks, men særlig god med fargestifter er den ikke.

Vi har tatt vår datter i regelrett løgn for første gang. Og noe sier meg at det ikke blir den siste.

Lyver barna dine?

Ha en fredelig kveld med eller uten sannhet!

Og vinneren av Holmegaardlykta ble lucky number 27 - Jenny!

Smoothie? Eller Jif?

Her hadde jeg tenkt til å skrive et litt sånt søtt blogginnlegg som kunne hete "Herlig med smoothie!" eller noe sånt. For det første bildet var jo ganske fint. Det skulle jeg kalle for "Venter på smoothie!"

Men da jeg så resten av bildene, hang jeg meg bare opp i den Jif-flaska. Skjønner ikke hvorfor vi ikke fjerna den.

Jo da, jeg har et sånt retusjeringsprogram, men klusser jeg med Jif-flaska, tror jeg det bare blir søl.

Det er første gang vi har lagd smoothie. Det er derfor jeg gadd å ta bilder av det.

Og mens jeg først er i det meningsløse hjørnet, trår jeg til med et interiørbilde helt på tampen. Hvis noen skulle legge merke til en slags glippe øverst på det bildet, så kan jeg opplyse om at det er jeg som har dårlig sakseføring. Jeg prøvde bare kjapt og greit å få bildet til å passe i ramma. Men jeg kommer aldri til å innrømme at det er jeg som har klippet skeivt. Da mannen min bemerket ujevnheten, latet jeg som jeg ikke hørte det. Det er min faste strategi - hvis han konfronterer meg med noe litt ubehagelig, overhører jeg det, eller så begynner jeg å snakke om noe helt annet.

Ha en super lørdag med eller uten mening!

Finn.

Man har etter hvert rimelig mye barneutstyr, mange vogner og noen sekker klær. Etter førstemann sparer du på alt, for de fleste tenker at det kanskje kommer et barn til. Men ettersom tida går, må man kvitte seg med noe.

Jeg har hatt barnestoler som jeg synes har vært så fantastisk flotte, men etter noen år i en bod har de mistet rimelig mye av sin skjønnhet, for å si det sånn. Det samme med klær. Man har dem i en plastsekk fra IKEA noen år, og vips, så mister de sin opprinnelige sjarme.

Vi skal ikke ha flere barn. Og jeg har lenge tenkt på at jeg bør få lagt ut en annonse på FINN. Bedre å få solgt unna noe istedet for å oppbevare det for evig og alltid.

Jeg har endelig tatt bilder av en del ting og lagt ut på FINN. Det tar jo en evighet. Jeg beundrer de som gidder å fotografere plagg etter plagg, stajle og ordne og beskrive. Jeg gjorde det med et par godbiter. Så gadd jeg ikke mer. Men er du på utkikk etter pent brukte klær, så aner dere vel at jeg har en god del liggende....

Åssen tar man egentlig fine bilder av barneutstyr? Barn bør i hvertfall ikke være til stede.

Og dere bæresjaldamer - skryt litt av den meitaien jeg har fra eye2eye - den er jo kjempeflott, men det kommer ikke så godt fram på bildene...

Bruker du finn? Til salg eller kjøp?

Ha en super fredag med eller uten fri!

FORUT. Og kalendergaver

Denne uka åpner FORUT butikk på CC, som de så kjekt skrev inne på facebooksida si. Det er jo ikke så lett for alle å vite hva og hvor CC er, men det er da en butikk på Gjøvik. Der alle har et søskenbarn. Norges navle, vil jeg nesten si. Bor du ikke på Gjøvik, kan jeg tipse om FORUTs nettbutikk. Der kan du kjøpe små og store gaver, massevis av småting som kan puttes i julekalenderen, og du finner pedagogisk materiell.

"Hvorfor gnåler du sånn om FORUT? Jeg veit ikke hva det er, en gang!" sier nok mange av dere. Vel, FORUT er en mellomstor bistandsorganisasjon. De store er sånn som Redd Barna og PLAN og Flyktningehjelpen. FORUT er litt mer stille og beskjeden. Men de er solide og ærlige. De fokuserer på barn og skole og likeverd. Holdningsskapende arbeid og bevisstgjøring. De har mange undervisningsopplegg som passer glimrende i barnehager og skoler.

Handler du i FORUTs nettbutikk (eller i den butikken på Gjøvik), støtter du leverandører i land som Nepal, India og Sri Lanka. Og så bidrar du til FORUTs videre bistandsprosjekter. Sånt gjør noe med samvittigheten, synes jeg. Du handler en gave, samtidig som du bidrar. 

Ikke gi bort bloggen din, skrev Frøken Makeløs en gang i et innlegg.
Vel, jeg gir ikke bort bloggen min. Men jeg deler den gjerne. Jeg har fått øynene opp for FORUT. Og det ønsker jeg at flere får.

Har du hørt om FORUT?

Ha en solidarisk kveld med eller uten handling!

Sliter litt med å merke dette innlegget som sponset. Men jeg får merke det som samarbeid. For jeg har kontakt med en fyr som jobber i FORUT, og jeg vet at de blir veldig glade hvis jeg nevner dem i bloggen min. Og jeg kommer nok til å nevne dem mer....
At jeg skriver om FORUT, betyr IKKE at jeg ikke liker andre bistandsorganisasjoner. Det viktigste er at folk engasjerer seg og bidrar.

Bønna. Og vikar...

Heisan Else-Beth!

Jeg hørte at du var på kurs i går. Dette var meget uheldig for Bønna - du vet at han ikke takler vikarer. (Vi husker vel alle hva som skjedde da du var syk to dager i fjor?)

Rektor ringte og fortalte at Bønna hadde stengt den unge vikaren inne på grupperommet, og deretter "truet" med å sette fyr på klærne ute i garderoben, men det var jo kun ment som en spøk! Vi vet jo begge at Bønna er en skøyer, men det er jo ikke noe vondt i ham! Rektor påsto at Bønna hadde trykket på brannalarmen med vilje, men Bønna sier at han bare skulle hjelpe en god venn og dermed kom han helt tilfeldig borti alarmen. Sånn går det når dere plasserer brannalarmen rett ute i gangen!

Det at Bønna kastet vått dopapir rundt i klasserommet var kun en reaksjon på sin usikkerhet fordi du ikke var tilstede. Når Bønna blir trist hjemme, får han roe seg foran Xboxen med litt vingummi og cheese doodles. Å nærmest kommandere ham til å plukke opp vått toalettpapir oppleves som krenkende! På grunn av vannintoleransen kan Bønna lett reagere med kløe og aggresjon. Dette burde vikaren vært informert om!

At toalettet utenfor klasserommet var fullt av melkekartong og doruller, kan vel ikke Bønna lastes for?  Du burde først ta en prat med hun som vasker før du begynner å beskylde Bønna, for å si det sånn! Våre nye "kjære" landsmenn har jo så mye rart for seg....

Vikaren hadde påstått at Bønna hadde risset ukvemsord inn i de nye pultene, men vi har aldri utsatt Bønna  for stygge ord! Skulle han ha skrevet slike ord, må det være fra skolen han har lært det. Og lar dere virkelig en tiåring sitte med kniv i klasserommet? Det er jo uhørt!

Kanskje like greit at den unge jenta fant ut at hun burde velge et annet yrke enn lærer - når du får SÅ dårlig kontakt med elevene, har du vel ikke noe på skolen å gjøre!

At Bønna skulle ha puttet en banan inn i eksosrøret til rektors bil, faller vel på sin egen urimelighet. Vi vet jo begge at Bønna er allergisk mot både bananer og eksos, så kombinasjonen banan og eksos ville blitt fatal for Bønna. Jeg tror nok rektor må lete etter en annen syndebukk der!

Jeg håper at det ikke blir noe mer kurs for deg dette skoleåret - kunne du ikke bruke noen av feriemånedene dine på den slags?

Mvh Pia

P.S: Vi har hverken tid eller anledning til å sette bind på Bønnas nye engelskbøker, vi reiser mye i jobben begge to, og det er snart julebordsesong. Jeg ser på timeplanen at klassen slutter klokka halv ett på onsdager - jeg antar at du har mer enn nok tid da til å sette bind på et par bøker? Sender med Liverpool-bokbind som han skal ha på tekstboka og Angry Birds-bokbind til arbeidsbok.

Elendig tips.

Kjære deg som ga meg tipset om å kun kjøpe inn svarte sokker:

Det hjalp ikke så veldig.

Vi sliter like mye med enslige sokker som vi gjorde tidligere.

Vi har et lass av svarte sokker. INGEN MATCHER!!

 

(Noen ganger kan et blogginnlegg bli så kort som dette - et bilde og en tanke.)

 

Ha en kort kveld med eller uten sokkesortering!

 

Jeg leste FruFlys ryddige og gode innlegg om den kommersielle bloggsfæren, og tenkte at jeg burde skrive et innlegg om det samme. Men jeg orker ikke. Jeg må brette klær. Men les gjerne hennes innlegg, og les min kommentar der inne. Hvis du er opptatt av sånt. Jeg må igjen si at de innleggene som på noen måte er sponset her hos meg, er merket som det. Får jeg en henvendelse som jeg synes er ålreit, noe jeg kan stå inne for eller noe som gir meg lyst til å skrive et innlegg, så er det greit. Det trenger ikke å være mer avansert enn det. Jeg har lyst nå før jul å komme med både gavetips og kalendertips, men det er nesten så jeg kvier meg - tenk om noen innerst inne tror at jeg tjener på å komme med tips.

 

Og så må jeg takke for alle de flotte kommentarene til dette innlegget - det er veldig ålreit for meg å lese! Og jeg setter stor pris på hvis flere tør å våge seg med en kommentar - det er gøy å høre fra dere som jeg ellers ikke hører noe fra:)

Rose en lærer?

Til vanlig tenker jeg ikke så mye på guttas lærere. Gutta går på skolen, de kommer hjem, de gjør kjapt lekser. De snakker ikke så mye om lærerne. Vi foreldre er glade for at gutta trives på skolen.

Men så var jeg på en utviklingssamtale. Med en lærer vi har forholdt oss til i hele vår skolebarnforeldreperiode. Altså snart i åtte år. Og mens hun snakker, sitter jeg og føler en dyp beundring og ikke minst takknemlighet. Dette er ei dame som har utvist trygghet, tydelighet og tilstedeværelse. Hun roser den vesle alvorlige karen som sitter ved siden av meg. Ikke sånn masseprodusert, falsk eller smiskende ros, men mer sånn oppriktig, ærlig og rett-fra-hjertet ros. Og jeg ser at den vesle alvorlige karen ved min side rødmer og han blir så stolt og han ser så opp til læreren sin og jeg har så lyst til å fortelle læreren hvor mye vi setter pris på henne. Jeg vil takke for at hun sørger for at sønnen min har fine skoledager. Men det sømmer seg liksom ikke på en utviklingssamtale. Jeg klarer kanskje å få dytta inn et "vi er veldig fornøyde med deg" men det rommer ikke all den takknemligheten jeg føler. Ikke kan jeg heve noen røst på foreldremøter kun for å skryte uhemma. Da blir du kjapt stempla som spesiell/merkelig/smiskende mor. Ikke kan du ringe bare for å si "Du, vi setter pris på deg" og så legge på.

Man oppsøker læreren hvis det er et eller annet negativt man vil snakke om. Noe dumt som har skjedd i friminuttet. Erting. Kjedelig på skolen. Du tar ikke kontakt med læreren kun for å rose.

Jeg vil så gjerne komme med sånn oppriktig, ærlig og rett-fra-hjertet ros. Men det passer aldri.

Bilde fra hairbrainedschemes

Setter du pris på læreren barnet ditt har? Klarer du å si det? Og du som er lærer - veit du at veldig mange er glad i deg?

Ha en rosende kveld med eller uten lærere!

Hvem er du?

For et par år siden spurte jeg dere om hvem dere var. Og nå ble jeg inspirert av Amelie78 og spør igjen: Hvem er du? (kjønn, alder, sivil status, yrke - bring it on!)

Er du her fordi du liker fjaset, eller er du her for å lese noe saklig, eller er du rett og slett her for å følge med på meg og mine? Hvor lenge har du lest bloggen? Hvordan fant du fram hit?

Mener ikke så mase på dere. Jeg veit at mange kun er innom og leser. Sånn i smug. Men jeg er bare så innmari nysgjerrig. Så det hadde vært supert om du gadd å lire av deg noen ord. Anonym eller ei.

Fra sweetharvey

Ha en nysgjerrig dag med eller uten svar!
Jeg trakk en vinner av pappaplagg fra meandi, og det ble en hegestorberg uten blogg som vant. Sender deg en mail:)

Giveaway fra Holmegaard

Fra Holmegaard har jeg fått tilsendt to flotte lykter. Ei vil jeg beholde sjøl. Og ei gir jeg bort til en av dere.

Lykta heter så flott Design with Light, og det er Maria Berntsen som har designa den. Så vet dere det. Den finnes i klart glass også, men jeg synes denne i frosta glass er finere.

Lykta er enkel og fin og passer vel inn i de fleste hjem, uavhengig av interiørstil. Jeg prøvde, nok en gang, å ta sånne fine interiørbilder. Jeg hadde lest i en populær interiørblogg at man tar de beste bildene i badekar, men jeg synes ikke det funka helt.

Og så er jeg usikker på om jeg har brukt et litt for stort kubbelys. Men jeg hadde bare det liggende. Det vil si, jeg fant et meget dekorert gult lys som vesla lagde ved påsketider, men det ville ikke blitt særlig pent inni lykta.

Sånn. Det enkle er oftest det beste. Lykt på skjenk.

 

Vil du ha en flott Holmegaard Lantern Design with Light?

Legg igjen en kommentar og du er med på trekning:) Jeg trekker en vinner søndag 18.november.

Og husk at du kan vinne noe flott fra meandi her.

Love your blog!

For et år siden (eller to?) gikk det inflasjon i sånne awards - beste blogg-award, kuleste blogg-award, du er herlig-award, digger deg-award og så videre.

Nå er det awarder ute og går igjen, og både kloke Mormoruniverset og morsomme Casa Kaos har sendt en hyggelig award min vei. Selv om jeg gjerne kan himle litt med øynene over awards, er det jo samtidig en hyggelig og positiv greie. For det første er det hyggelig for meg. Jeg er ikke den flinkeste til å skrive i bloggen "Hæææærlig!! Tusen takk, fiiiineste dere!" Ikke klinker jeg til med så mange hjerter, heller. Men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på ros. Så takk for award:)

Noe annet som er hyggelig med sånne awards, er at du oppfordres til å sende den videre. Det er så mange flinke skribenter. Men jeg vil nevne fem beskjedne blogger som fortjener litt ekstra oppmerksomhet:

Sparringmamma og Mandagsmor er to ganske nye bekjentskaper for meg. De skriver ikke fjas, de skriver klokt og engasjerende.

Her på Sandaker er en sånn søt og god blogg. Ikke sånn klissete rosasøt blogg. Men sånn klokfin blogg.

Mammarie har holdt på ei stund. Hun er litt rar. Men hun er morsom. Hun har selvironi.

Husfrua traff meg midt i hjerterota. Du kommer inn i noen blogger og tenker at "Yes, her føler jeg meg hjemme, og her kan jeg skrive en teit kommentar uten at det blir tatt ille opp!"

Fikk du ingen award? Ikke fortvil! En giveaway is coming up! Later. Today.

Ha en utmerket dag med eller uten award!

Bursdagsaktivitet. Et lite tips.

Hva skal man egentlig finne på i en barnebursdag med skolebarn? Ja, si det. Etter stram struktur de første skoleårene, får de gå mer og mer på selvstyr etter hvert som de blir eldre. De fikser bursdagene selv uten en entusiastisk mor som forteller sjørøverhistorier eller en far som spiller gitar.

Da yngstemann hadde bursdag, hadde vi rimelig stram regi. Pakkeåpning, pølser, leker, kaker og så quiz. Lag en quiz med faktaspørsmål, gåtespørsmål og spørsmål om bursdagsgjestene og bursdagsbarnet. Lette spørsmål og vanskelige spørsmål.

Ved å variere spørsmålene, klarer du å fenge alle på gruppa.

Ha lagene klare på forhånd! Ikke la ungene velge gruppe sjøl - dere voksne setter sammen grupper som kan funke.

Lykke til!

Har du noen tips til foreldre som skal arrangere bursdagsfest for skolebarnet sitt?

Ha en kreativ dag med eller uten spørsmål!

Lisboa!

Lisboa i begynnelsen av november kunne by på opp mot tjue grader, litt regn og litt sol. Helt flott. Mens portugisere gikk rundt med vinterjakker og tjukke skjerf, gikk vi rundt med bare armer. Vi var jo ikke helt gærne da, og holdt oss til langbukser. Men vi så faktisk noen turister med shorts! Hæ!? Hva gir du meg?!

Jeg er ingen Davy Crockett og kan dermed ikke gjøre rede for hvor disse to bildene er tatt. (Det er jo Lisboa, da, men vet ikke helt presis hvor jeg egentlig var).

 

Jeg hadde trådd til og booka rom på et eksklusivt hotell (FØR bilen havarerte). Hotellet var så eksklusivt at det var veldig vanskelig å finne. Til slutt så vi det lille, eksklusive skiltet til Chiado 16. Og vi gikk inn i den lille, eksklusive lobbyen. Og ble ført til et av de tre eksklusive rommene. Jepp, for det var faktisk et bittelite og eksklusivt hotell. I nabobygningen var det fire suiter, som var større enn de tre rommene, men sikkert enda mer eksklusive.

Her har jeg klart å sette sammen et par collager fra hotellet.

.
Vil jeg anbefale hotellet? Jo da. Det var flott, reint, privat (og nevnte jeg eksklusivt?). De som jobbet der var særs hjelpsomme - de tegnet og forklarte og anbefalte. Til de grader. Hotellet lå i en veldig stille og rolig gate. Men gikk du ut av døra, noen meter mot høyre, og rundet et hushjørne, var du plutselig midt i smørøyet. Butikker, restauranter, liv og røre. Gangavstand til veldig mye.

Denne heisen var en stor severdighet og turistene sto i kø. Vi tusla forbi. Gikk sikkert glipp av en gledens heistur. Men men.

Her er noen pittoreske bilder. Fra et eller annet område i Lisboa.

 

Den gule, sjarmerende trikken stoppet rett ved hotellet. Trikken var ofte veldig full, og da var det ikke fullt så sjarmerende å ta den. Så vi benyttet oss av t-banen i stedet. Metroen består av kun fire linjer, og det var veldig enkelt og greit å finne fram.

Jeg kjøpte makroner sånn at jeg kunne ta bilder av dem. Greit å ha som illustrasjonsbilde i bloggen en dag det skulle knipe.

 

Vi (les jeg) har kost oss med shopping (julegaver!) på to enorme kjøpesentre - Vasco da Gama og Colombo. Mannen koste seg ikke fullt så mye i butikkjungelen. Men han ble nå med.

Har du vært i Lisboa?
Ha en opplevelsesrik kveld med eller uten bilder!

En gave til en pappa!

For femten år siden ble jeg helt hekta på et nytt TV-program på svensk TV. Expedition Robinson. En realityserie som etter hvert bredte seg til mange andre land. Ganske fort lærte deltagere i realityprogrammer "å spille spillet". Som da ofte betyr å være mest mulig utspekulert og falsk.

Den aller første Robinsonsesongen var sånn programmet burde være. De flinke, dyktige og sympatiske kom seg videre. De late, usympatiske ble stemt hjem. Og den kjekkeste og beste av dem alle, politimannen Martin Melin, ble en verdig vinner.

Mye har skjedd for Martin siden den gang. Det var ikke bare jeg som likte Robinson-Martin. Krimdronninga Camilla Läckberg ble veldig begeistret for ham, og nå er de gift. Martin er en av Sveriges mest populære pappabloggere. Og nå har han vært gjestedesigner for me&i.

Nå lokker jeg fram alle mine mannlige lesere med en liten godbit: Vil du vinne en kul t-skjorte(til voksen) og en tøff genser (til barn)? (Okei, damer kan også bli med - kanskje du vil vinne til kjæresten din/pappaen din/broren din?)

Legg igjen en kommentar og du er med på trekning! Kanskje blir det deg som får to plagg hjem i posten?

Så vil jeg også nevne at me&i søker etter flere konsulenter som vil selge tøffe me&i-plagg - ta en titt på hjemmesiden deres her for mer info.

Jeg trekker en tilfeldig vinner førstkommende søndag.

Kule klær, ikke sant?

Ha en maskulin kveld med eller uten realityprogram på tv!

Indignert brev fra Bønnas mor.

Heisan Else-Beth!

Nå må jeg nesten reagere litt! Vi fikk et skriv fra skolen om en sånn barn-hjelper-barn-aksjon som dere skal ha på skolen. Om ettermiddagen! Og det er obligatorisk oppmøte! Dere kan ikke forvente at vi foreldre kan stille på slike arrangementer - vi har lange arbeidsdager og for oss er ettermiddagene hellige. Da prioriterer vi vennemiddager, trening og shopping. Når skal vi ellers få tid til slikt i en hektisk hverdag? Greit nok for dere lærere som kun jobber halve dager, men umulig å få til for oss andre!

I skrivet sto det "som vi ble enige om på foreldremøtet i høst", men vi har ikke vært på noen foreldremøter og har heller ikke blitt forespurt dette. Og så kommer det plutselig et skriv dalende ned i fanget på oss med krav om å stille på ettermiddagsarrangemet?! Og spørsmål om å stille med kake? Ærlig talt! Dette har vi ikke tid til!

Og hvor relevant er det egentlig for norske barn å hjelpe barn der nede? Hva med alle de fattige i vårt eget land? Burde ikke skolen vært litt mer opptatt av dem i stedet for sånne fra Afrika og Somalia som faktisk har lagt opp til krig og sult selv? Som man reder, ligger man!  Søstera mi er ufør på grunn av kronisk kløe rundt håndleddet, men hvem hjelper dem? Hun og barna måtte avlyse Sydenturen i høstferien på grunn av dårlig råd. Og det er mange som har det verre enn dem!

Vi stiller altså ikke på morgendagens arrangement, men Bønna kommer gjerne. Han får med seg penger som han skal bruke på kaker og saft. Vi ønsker ikke at han skal bruke penger på å kjøpe sitt eget bilde - det kan dere bare kaste, regner ikke med at noen andre vil kjøpe klusset hans. Jeg går ut fra at dere serverer glutenfrie kaker. Fint hvis noen kunne bake ei kringle uten rosiner og lage noen kokosboller - det er favoritten akkurat nå! Bønna er under utredning for candida, så pass på at han kjøper kaker uten for mye sukker eller fint mel.

Mvh Pia

P.S: Hjelp ham med å knyte skoene når dere er ferdige med arrangementet. Ta på ham refleksvesten og minn ham på å dra opp glidelåsen i jakka si. Orker ikke enda en runde med forkjølelse! Følg ham opp til parkeringsplassen og send meg en melding, så kommer vi og henter ham.

Rabattkode!

Jeg har sett med misunnelse på sånne populære bloggere som får egne rabattkoder. Kjøp makeup for minst 3000 kroner, skriv inn koden Piasherligeverden, og få tre prosent rabatt og sånn.

Endelig kan jeg tilby en rabattkode! Den er kun for mine lesere. Veldig eksklusivt. (Så vil jeg helst ikke tipses om hvor mange andre bloggere som også står fram med en lignende eksklusiv rabattkode...)

Anyway. Det er ikke tull, dette med rabattkode. Rabattkoden kan du bruke i butikken Vidunderbarn. I fjor handla jeg ei dukke derfra. Ei tykk og god og myk bamsedukke fra Rubens Barn. Vesla fant sin tvillingsjel.

Vil du kjøpe ei sånn dukke til barnet ditt (eller barnebarnet ditt - jeg må vel bare innse at det ikke akkurat er kidsa som er inne og leser her. Grandmothersa derimot...) kan jeg herved tilby deg den flotte koden...(ikke le!...) PIARUBEN! (Uten utropstegn)

Et lykkelig barn (til venstre) og et lykkelig Rubens barn (til høyre)



Når dere ser disse bildene fra i fjor, kan dere lett få inntrykk av at vårt yngste barn var sperret inne i en kurv store deler av jula. Jeg må få påpeke at hun befant seg i kurven frivillig. Og lokket var sjelden på.

Ha en myk kveld med eller uten rabatt!