lørdag 13. oktober 2012

Masete konsert

Treåringen blir dratt med på en god del arrangementer. Ikke at hun synes det er så stas, og ikke at vi synes det er så givende for en treåring å bli med på sånt. Men en del ting, som fotballkamper og konserter, vil vi foreldre gjerne få med oss.

Siste greie var en valthornkonsert. Jepp, du skjønner? Ikke akkurat verdens artigste hæppening. Ikke sånn at man sitter og gynger i takt til musikken med en tent lighter. Men vi foreldre ville gjerne se og forhåpentligvis høre vår valthornspillende sønn.

Vi ankom ca ti minutter før konsertstart, og det ble ti lange minutter der treåringen konstant spurte om vi snart var ferdige. Så starta konserten, og treåringen gadd ikke mer. Så en av oss måtte vandre på gangen med masende treåring. Vi lokket henne med oss inn, og hun klarte ikke å være stille lenge.

Her kommer deler av det hun sa med mer eller mindre høy og klar røst. I tillegg hvisket vi foreldre "snart", "ikke ennå" og "nå må du være stille" med veldig jevne mellomrom.

-Skal vi snart hjem?
-Skal vi dra hjem?
-Skal Edvard synge?
Hææ?
Skal han spille?
-Er det ferdig nå?
Skal de synge om Puff den lille dragen?
Hææ?
Hææ? Puff? Hvem er Puff? En politi?
Hæææ?
Snakk høyere mamma!
Er vi ferdig nå?
Jeg er sulten!
Er det ferdig?
Hæææ?!
Skal de synge?
Hææ?
Kan vi dra?
Jeg må tisse!

Og akkurat da Edvard skulle spille, befant jeg meg på et handicap-toalett med en treåring som ikke ville på do allikevel. Men jeg hørte det klang godt inne hos valthornspillerne.

Dette er da et valthorn. Eller waldhorn. Et rundt, blankt og trivelig instrument. Jeg vet ikke hvilken funksjon den tråden har - regner med det kun er et dekorativt element.
 
Ha en flott lørdag med eller uten musikk!

11 kommentarer:

  1. Så synd du ikke fikk hørt på orntli!
    Kjenner meg igjen i beskrivelsen, gitt.
    Men konserten var sikkert flott!

    SvarSlett
  2. Kjenner jeg er glad lille prinsen er blitt eldre likevell....blir svett bare ved erindringen.. MEN hurra for Valthorngutten:)

    SvarSlett
  3. Hahaha... Veldig gjenkjennelig!!

    SvarSlett
  4. Tålmodigheten blir stadig satt på prøve når man er mamma...

    SvarSlett
  5. Det må være kult å kunne spille sånn ordentlig på et instrument. Jeg klimprer litt på en ukulele, men særlig god er jeg jo ikke. Det kreves både talent og øving. Stussa på den tråden jeg også...dekorasjon ja ok.

    SvarSlett
  6. Stakkars treåring som må gjennom slike lidelser :) Stilig med valthorn da.

    SvarSlett
  7. Hahaha, veldig kjent, ja. Man stapper hele familien inn i bilen. Drar i vei, full av optimisme. Men så vettu klikker det for familiens yngste medlem. For noe sååå kjedelig som å skulle sitte stille og se på storesøstrene som driver med et eller annet hun ikke får lov til??! Ja ja, fotballkamper funker sånn høvelig greit, særlig når vi husker å ta med ball eller noe yngste kan holde på med. Ulempen er at nevnte yngste stadig vekk har en tendens til å havne utpå banen...

    SvarSlett
  8. Jeg veit om en fireåring som sto på en kirkebenk på julaften og sa med klar og tydlig røst: - Det var det jeg sa farmor. Det ER kjedelig i kirken!

    SvarSlett
  9. Veldig gjenkjennelig det der. Unngår det så godt jeg kan.
    Jeg flira sånn av innlegget under her om kjoleprøving, at Ingvar insisterte på at jeg måtte lese det høyt. Det gjorde jeg, med stor innlevelse. Han syntes det var morsomt han også.
    Ellen :)

    SvarSlett
  10. Hehe - lo godt av : - Mamma, snakk høyere!
    Våre får rett og slett ikke lov til å begynne i korps....Ja, jeg vet - vi er slemme foreldre, men vi orker ikke å høre på øvingen... :)

    SvarSlett
  11. He he :) Høres kjent ut ja. I sånne tilfeller er barnevakten flittig brukt her i Fjøset ;) Det er grenser for hva jeg utsetter både meg selv og ungene for.,.....
    KLÆM

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails