tirsdag 2. oktober 2012

Ferie uten barn?

Jeg får sånne nyhetsbrev fra Ving. Jeg får nyhetsbrev fra ganske mange, egentlig, og det er vel ikke alle nyhetsbrev jeg gidder å lese så nøye. Noen havner faktisk i søpla. Uåpna.

Men så var det dette fra Ving. Drømmer du om å reise bort med partneren? sto det og oh, yes, tenkte jeg. Er det lenge siden du har lest ei god bok, nei egentlig ikke, fått massasje, nei, ikke så lenge siden det heller, spist et romantisk måltid? Now we`re talking! og så sto det mer om sene kvelder, late frokoster, sol og avslapning. Nå higer jeg egentlig ikke etter så sene kvelder, men jeg higer gjerne etter sol og avslapning.
Her har jeg ikke benyttet meg av IKEAs redigeringsprogram.
 Dette er faktisk en strand fri for bananbåter, bamseutkledde svensker og isselgere.
Portugal.

Og så kommer dagens diskusjonstema: Ville du ha tatt ei hel ukes ferie kun med partneren? Uten barn?

Da gutta var mindre var dette absolutt ikke noe jeg overveide, jeg er sånn som ville fått dårlig samvittighet over å reise fra dem såpass lenge. Å sløse bort ferie uten å bruke den på ungene. Å bruke penger på tur uten at ungene får ta del.

Nå merker jeg at jeg ikke er så rigid lenger.

Så jeg spør ikke hva du synes jeg bør gjøre, men hva du synes sånn generelt. Ferie med eller uten barn?  Hva er greit? Hvor lenge?

Ha en drømmende dag med eller uten ferie!
Hmmm, av en eller annen merkelig grunn dukker lysten opp til å skrive sånne innlegg. Særlig nå da jeg har høstferie, og chiller hjemme sammen med fire barn mens mannen slapper av på jobb...

39 kommentarer:

  1. Hehe, jeg skjønner hva du mener! Før, når jentene mine (nå 7 og 10 ) kunne jeg ikke tenkt meg å reise til syden uten de, men nå har jeg tenkt mye på at det hadde vært utrolig deilig! Kanskje ikke en hel uke, men en halv, og det er det jo mulighet for når vi har selskaper som Ryanair å bruke. Det er lov å ønske det, og ja , kanskje gjøre det også!!

    Hilsen Hilde

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo så mange muligheter og så mange fristelser:)

      Slett
  2. Jo - faktisk - jeg følger deg. Jeg kunne heller aldri tenke meg å bruke feriedager (eller kvelder eller helger) uten ungene mine før - men det begynner å kjennes litt annerledes nå - etter alle disse åra - en liten helgetur med kjæresten hadde vel ikke vært så dumt, faktisk. Men hvem vil passe en tre (fire hos deg) små ... det er jo det, da...
    Om ti år, kanskje :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Særlig nå, med høst og regn ute, er det lett å tenke på reise..

      Slett
    2. Kanskje vi kunne klare en storbyhelg en gang - tenker jeg. Ei uke har jeg overhodet ikke lyst til å reise fra ungene. Vi vil heller gjøre noe sammen. Den såkalte "Syden" har jeg aldri vært i - og i tilfelle ville vi jo dratt alle sammen... Men kanskje kanskje en helg med mannen i London eller noget slikt noget. En drøm foreløpig....

      Slett
  3. aaaaaaah... drømmer om en uke i syden alene med manne jeg. Vi har hatt en sånn tur en gang før. Det er nå 4,5 år siden. Vi storkosa oss! Var skikkelig kjærester! Levde på det leeeeeenge.. Og merker at nå er det på høy tid igjen. For hverdagen er krevende med 3 relativt små unger, husarbeid, oppussing og to i 100% jobb.
    Da vi reiste sist fikk vi tak i billig reise for oss to i mai, og reiste til samme sted med ungene i juli samme året.
    Jeg synes det er greit å få være kjærester, nødvendig egentlig! En uke er maks, kanskje en lang helg holder egentlig.. Men en kveld er ikke nok.

    SvarSlett
  4. Med to så små barn høres det bare ut som en eksotisk drøm å kunne reise bort i en uke. Hadde sikkert dødd av dårlig samvittighet også. Men en langhelg hadde vært supert!

    SvarSlett
  5. Tja.. Jeg tror nok gjerne at jeg kunne gjort det, men har ingen planer om å gjøre det. Hadde blitt maks en uke isåfall. Jeg skal jo på jentetur nå da, så jeg reiser jo uten barna. Men blir litt annerledes når far er hjemme med de tenker jeg. Skal være borte fra tors til søn. Blir litt styrete siden jeg fortsatt ammer, og gjerne vil fortsette med det. Men regner med at det skal gå fint :)

    SvarSlett
  6. Vi har hatt oss noen weekendturer uten barn og det er er helt fantastisk, men en uke synes jeg er for lenge.

    Det er godt å være kjærester og ikke bare mor og far hele tiden, og jeg tror at all par trenger å komme seg bort av og til.

    Vi har jo bare en datter som snart er 12 år, så det vi er liksom ikke småbarnsforeldre lengre. Jeg synes at det er kjekt å ha henne med på storbyferier av og til, da jeg også vil at hun skal få oppleve litt. Så svaret mitt er egentlig ja takk, begge deler..

    Ha en fin dag, Pia!

    SvarSlett
  7. 1 veka på husmorferie uten mann og barn , herlig. Trur det gjer meg til både betre mor og kone. Har noen dager til så er det hjem. Godt å komme hjem med godt humør og godt lada batterier. Kan sterkt anbefales.
    Kemer i tyrkia i mine foreldres leilighet er plassen. Hiv deg rundt pia og reis med god samvittighet ;)

    Henriette

    SvarSlett
  8. Vi tar en ferie-uten-barn-uke hver høst etter at skolen har starta. Vi begynte vel med det da ungene var 11 og 13 tror jeg, og de bodde en uke hos hver si venninne. Stas for alle! Nå er de så store at de klarer seg godt på egenhånd, og jeg har lite med dårlig samvittighet for at vi stikker av uten dem. Jeg tenker at vi blir enda bedre foreldre når vi kan dyrke kjæresteforholdet litt ekstra en gang iblant! :-)

    SvarSlett
  9. Det var fullstendig uaktuelt for meg da tenaringen var mindre a ikke ha ham med! Men na er det ikke like interessant for tenaringen a bli med oss lenger - tror ikke han blir med oss neste sommer. Sa da blir det ferie for meg og Professoren alene... Og vet du - det tror jeg skal bli veldig koselig :-)

    SvarSlett
  10. Tja... vi er litt short på ferie så det blir vel med drømmen. Eller hei, vent! Jeg har jo en inmari masse ferie igjen, noe kiden og mannen ikke har.
    To uker til et varmt sted...?
    Nå skal de sies at jeg skulle gjerne vært med dem på høstferie, men så tillot ikke jobben... så da så.

    Får å ta igjen ferien hjemme, har jeg prøvd før. Mer hushjelp blir man neppe. Det er jo ikke som om man må på jobb lzm...

    SvarSlett
  11. De årene vi har vært sammen, bortsett fra i år, har vi reist bort alene. I fjor var det bare for en helg, mens det året før ble hele 16 dager. Det var riktignok vulkanen på Island sin skyld, men vi hadde planlagt 8 dager utenlands.

    Jeg synes det er godt med en tur for bare oss, det er viktig for oss og jeg mener det gjør meg til en bedre kone og mor. ;) Men vi drar til storbyer da, det er ikke strandturer siden mannen ikke er så gira på det.

    SvarSlett
  12. Jeg er litt omvendt, jeg. Da barna var små hadde jeg to sydenturer med venninner, uten barna; første gang da nr 1 og 2 var 3,5 og 1,5 år. Andre gangen da minstejenta var 2 og de andre var hhv 5 og 7. Helt fantastisk var det :-)

    Nå har jeg absolutt behov for sol, varme og ferie uten barn, og har forsåvidt mulighet til det. Men nå som barna er blitt store, veet jeg at de har veldig veldig lyst på sydentur (vi har bare hatt én familiesydentur, det var for tre år siden) - og de ville nok blitt velidg lei seg om jeg reiste uten dem...

    Så jeg er velidg i tvil. Jeg for min del kunne fint ha kost meg vanvittig på en sydentur uten barn - men jeg ville nok hatt litt dårlig samvittighet overfor dem.

    SvarSlett
  13. Jeg hadde ei uke i Tyrkia i vår - uten barn OG mann, men med venninne. Det var såpass vellykket at jeg nok kommer til å gjøre det igjen! Men ellers er det jo kjekt å ha hele gjengen med, for det meste.
    /Bergljot, ikke innlogget

    SvarSlett
  14. Akkurat nå, midt i et økedøgn hvor vi har vært oppe hver time for å amme, kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn en liten tur bort.

    Neste år blir mannnen og jeg 30 begge to og vi planlegger da en uke til NYC alene, og da kan Max være hos mormor (han vil da være litt over året). Mormor gleder seg allerede og jeg vet Max vil få det helt supert der. 100% oppmerksomhet og kos hele tiden... (nå høres det kanskje ut som vi overser han ellers, men det er altså ikke tilfellet). Hvis det allikevel skulle være sårt å reise fra han, får han bli med. Men jeg vet ikke hvor stor glede han vil ha av den turen.

    Senere får vi kombinere helgeturer på mor og far og koseturer med barn. Og mormor maser allerede om å ta med Max alene på tur...bare dem to.

    Kirsti

    SvarSlett
  15. Å jo, en uke på ferie uten barn kunne jeg helt klart unnet meg og Mannen uten snev av dårlig samvittighet!! Det er viktig at mor og far får mulighet til å pleie både seg selv, forholdet og hverandre innimellom. Nå skal det sies at i øpet av de snart 17 årene vi har vært gift, har vi vært borte så lenge kun en gang... Vi har klart å få til en langhelg uten barn sånn ca tre-fire ganger, men det handler mer om økonomiske årsaker og tilgang på barnevakt enn dårlig samvittighet og manglende lyst. :)

    SvarSlett
  16. For meg kommer det vell like mye an på hvem som er sammen med barna her hjemme. Er det noen de er glad i og stoler på, er det vell like flott for ungene å være sammen de enn slitne foreldre.

    Fra barna var 5 og 3 har de vært en uke hos svigers på slutten av sommerferien. Enten etter vi har begynt å jobbe eller at vi har tatt en uke alene. En uke er fint det altså, men for oss tror jeg det hadde vært like viktig å ta flere helger alene uten ungene i løpet av året.

    Er det lov å si, ja takk begge deler? ;)

    SvarSlett
  17. Har faktisk ikke noe råd å komme med, men du kan vel fortsette å drømme?

    Klem

    SvarSlett
  18. Jeg ser faktisk ikke noe galt i det jeg :-) For noen år siden dro gemalen og jeg på minicruise i hele 5 dager (jentene var da 11 og 17), og vi har vært på flere langhelger uten ungene. Tror ikke noen har vondt av det jeg :-D Men jeg skjønner godt hva du mener

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  19. Jeg har alltid syntes at ferie uten barn er godt. Det betyr ikke at jeg ikke savner og tenker på ungene. De gjør jeg masse.
    Lengden på ferien balanseres i forhold til alder på unga. Det blir jo ikke ferie om man sitter og har dårlig samvittighet hele tida. Når ungene er riktig små, kan det være nok med et døgn eller to. En uke er maks på hva jeg klarer å være borte. Det handler om hvor lang tid jeg tror tantene synes det er gøy å være barnevakt. Og hvor lang tid jeg tror ungene kan være uten oss. Og både tanter og gutta sier de har det helt fint uten oss en ukes tid. Så da må jeg vel klare å stole på det :)
    Det er jo veldig deilig å bare være kjærester også. Kunne spise mat på en restaurant i fred og ro. Gå på konserter. Osv.
    Ikke nøl om du kan!
    Ellen :)

    SvarSlett
  20. Vi har vært på langhelg uten ungene. Det gikk fint og var ikke noe problem. Men nå som jeg er gravid kjenner jeg at jeg nøler litt. Er kanskje hormonene som spiller meg et puss ;)

    SvarSlett
  21. Jeg får mer dårlig samvittighet nå som barna er store(større), dersom jeg reiser på tur.
    Da de var små, tenkte jeg at de ikke kom til å huske noe fra turen allikevel...
    :)

    SvarSlett
  22. Vi prøver å få til ei kjærestehelg i året. Ikke alltid det går, men det er i alle fall intensjonen. Ungene er nå 7 og 10 år og i en hektisk hverdag er det utrolig deilig å få lov til å være bare kjærester også, selv om det bare er for noen dager. I år blir det kjærestehelg i Oslo samtidig som cupfinalen. Blir herlig!

    SvarSlett
  23. Jeg savner alltid Kasper når jeg er ute på farten, men har sjelden dårlig samvittighet. Har vel noe å gjøre med at jeg vet han storkoser seg hos besteforeldrene (som mer enn gjerne vil ha han for seg selv) og at jeg koser meg med å bare være Marianne i ny og ne også. Har foreløpig vært borte på helgeturer og èn Paristur over fem dager. Det lengste blir en uke på bryllupsreise neste år; en av grunnene til at det ble storby var at vi ikke ønsket å være lenger borte fra poden enn en uke og da ble det ikke Maldivene eller andre paradiserlangtunna.

    SvarSlett
  24. Jeg regner med din eldstemann ikke ville vært så happy heller, om du plutselig skulle fulgt ham på skolen. Og det ville vært overbeskyttelse i høyeste potens. :D
    Ellen :)

    SvarSlett
  25. Ja, det kunne jeg gjerne gjort, så sant ungene ble godt ivaretatt og det ikke førte til noen praktiske/logistikk-problemer senere. Har ikke noe prinsipp om at vi alltid må være sammen.

    SvarSlett
  26. Stiller noen som barnevakt stikker jeg på dagen..! ;) En uke er dog litt lenge med så små barn (1 og 3), men en langhelg et sted hadde vært gull...

    SvarSlett
  27. Vi skal snart på en sånn tur. Torsdag til søndag. For tredje gang på ti år. Det er mer enn innafor synes jeg! Fint å være sammen, fint å se ungene igjen. Fint å fullføre en setning, sitte lenge til bords i flere måltider på rad. Gå og gå. Eller hva man måtte ønske.

    SvarSlett
  28. Langhelg kan til nød gå, men å bruke opp feriedager og å være så lenge borte fra ungene er fullstendig uaktuelt nå, og i mange år framover. I tillegg har vi ingene som kan passe de 3 ungene våre ei hel uke, så det er ikke verdt å tenke tanken en gang.Og jeg har ikke noe ønske om en hel uke uten ungene. En helg dann og vann derimot er topp!
    Vi har ca en frihelg i året uten unger (normalt julebordshelg med jobben til mannen), og har hatt en langhelg sammen uten unger siden vi fikk barn for 7 år siden. Kunne tenkt meg litt flere sånne helger, men det er ikke noe jeg egentlig savner eller tenker mye på.

    SvarSlett
  29. En har godt av å "bare" værr voksen og av og til, særlig med 4 barn vil eg tru :o)

    Eg må innrømme at eg ikkje har heilt sansen for dei som nesten kun reise på kjærlighetsferier og overlater det til andre å skape ferieminner for barna, men me e jo ikkje KUN foreldre heller...
    Det e vanskelig å finne ballansen i livet gitt.

    SvarSlett
  30. Her reises det ivertfall 2 turer i året for meg og min mann alene. Storts sett til London for begge elsker den byen både i juletider og på våren. Det er en herlige vitaminpille for kjærligheten som jeg ikke ville latt være å "ta". Ellers har vi og vært opp Kilimanjaro for 2 år siden og planlegger nok en fjelltur. Jeg sleit mye første gang men nå så synes jeg det er helt tipp topp at besteforeldrene får så mye kvalitetstid sammen med barna :) Så hei og hurra for kjærlighetsferier for kjærestepar :D

    SvarSlett
  31. Vår innetilling er at så lenge barna synes det er ok at vi er borte, så er alt greit. Vår på 3 og 5 føler jo at det er DE som skal å ferie til besteforeldrene - at vi er borte er bare en bagatell. Denne høsten har jeg og mannen min har nettopp hatt en langhelg i Paris og nå drar vi straks en uke til Tyrkia alle fire. Begge deler føles supert!

    Jeg synes vi voksne blir bedre foreldre av å få være litt kjærester inni mellom, og ved å reise bort gjør at vi får en fin opplevelse og minner sammen som vi kan leve lenge på.

    For min del ville det vært vanskeligere å reise bort en langhelg/uke på venninneferie...

    SvarSlett
  32. Meld deg som testreiser på magasinetreiselyst.no, så får du deg kanskje en tur. Du skriver så morsomt så det hadde vært moro å lese reisebrev:-)

    AnnePåLandet

    SvarSlett
  33. Vi trenger litt tid uten barna, bare være kjærester. Vi prøver å få til ei helg i året. Tror ei uke ville vært for lenge, ikke minst fordi jeg ville følt vi belasta barnevaktene for mye. Vi vil jo gjerne at de skal si ja neste gang også! Hadde vi hatt mer slekt i nærheten hadde det kanskje vært lettere å gjøre helga mer oval???

    Så om det ikke blir ei uke til varmere strøk, er det mange fine steder å besøke for ei helg i Norge også!

    God tur!

    SvarSlett
  34. Morsomt at du skulle skrive om dette akkurat nå (oki da, for seks dager siden, men det går litt i rykk og napp med denne bloggingen), for jeg sitter faktisk å lurer på akkurat dette nå. Vi skal i bryllup i Italia i sommer, og som en del av pakka kan man bo der enten tre netter eller en uke. Vi tenker jo at man egentlig burde bli en hel uke når man først er i Italia, men synes samtidig dette er litt vel lenge å være borte fra familiens minste medlem. Hun har dog vært på flere helgturer, eller enkeltovernattinger hos besteforeldrene tidligere. Da har jeg aldri dårlig samvittighet, kun mase savn:) Men syv netter, det virker lenge..

    SvarSlett
  35. Jeg drar på ferie kun med datteren. Gutta er for store, og vil ikke være med mamma på ferie, og mannen har ikke ferie nå. Var i Hellas i hele sommer med "veslejenta", som bare er 19 år... ;-) Vi storkoser oss sammen!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails