søndag 16. september 2012

Om omsorg, forventninger og bortskjemte barn

Jeg likte gårsdagens artikkel i Aftenposten. Jeg synes det er bra at det settes fokus på såkalte skrikekurer.
Jeg har tidligere skrevet om hva jeg synes om å la spedbarn ligge alene og skrike her.

I dag kom den litt motsatte oppfølgerartikkelen der det står at for mye omsorg kan gi søvnproblemer.

Det er i kommetarfeltene etter artiklene at jeg blir sittende enten å nikke eller riste heftig på hodet. Noen kommer med saklige og gode argumenter, noen viser til forskning om tilknytning og psykisk helse og jeg nikker og er så enig. Så har du de som mener at barn som får mye nærhet som babyer, blir bortskjemte. Her kunne jeg ikke vært mer uenig! Det er en stor forskjell å lytte til spedbarnets signaler om nærhet og trygghet og det å skjemme bort et barn!

Å være tilstede for barnet ditt, gi det tid, nærhet og omsorg, er ikke det samme som å aldri sette grenser. Det betyr ikke at barnet ditt seinere alltid skal få alt akkurat som han ønsker. Et spedbarn er ikke en tyrann. Det gråter ikke for å være ond eller for å ødelegge samlivet til foreldrene. Her i Norge får vi faktisk betalt for å ta oss av barnet vårt det første året. Vi får betalt for å kose, bysse, amme, leke, lese, stimulere. Det er en jobb. Og selvfølgelig kan det være slitsomt. Noen ganger lurer jeg litt på hva nybakte foreldre forventer av et lite barn, når de klager over at "Hun vil ha pupp hele kvelden!" eller "Han har ennå ikke sovet ei hel natt!". Det går seg jo til! Det ER ikke uvanlig at en baby vil ha pupp stort sett hele kvelden. Det trenger ikke å bety at du har for lite melk eller at babyen er desperat av sult. Det er ikke alle ettåringer som klarer å sove ei hel natt aleine på eget rom. Det betyr ikke at de ikke vil klare det når de blir litt større.

Med fare for å gjenta meg sjøl - det du legger inn de første årene får du igjen for seinere. Nå er ikke det å komme med eksempler med egne barn det samme som fullverdig forskning. Men mine tre gutter ble for en del år siden bysset og ammet og båret. Ville de sove sammen med oss, var det greit. De ble lest for, de ble sunget for og de ble kilt. Jeg var der. Med dem.

Nå er de trygge, selvstendige og oppegående. De er ikke vant til at vi skal lystre hvert minste vink fra dem. De har ikke den dyreste sykkelen, ikke de kuleste fotballskoa eller den nyeste smarttelefonen. De har faktisk ingen smarttelefon i det hele tatt. De ligger ikke på sofaen og krever penger for å gå ut med søpla eller å dekke på bordet.

Men de har det absolutt bra.

Barn som får mye omsorg lærer seg å vise omsorg for andre.
 
Mener du at man skjemmer bort barn ved å gi dem mye omsorg? Når blir et barn bortskjemt?
 
Ha en omsorgsfull kveld med eller uten grensesetting!

25 kommentarer:

  1. Et råd fikk jeg av mitt mor da jeg ble mamma ; Du kan aldri skjemme bort en baby. Og den regelen har jeg levd etter-:)
    Og jeg er også så enig i at tng forandrer seg hele tiden, alt er i perioder. Selv om en 6 mnd baby er oppe på natta så vil hun ikke være oppe på natta når hun er 3 år.

    SvarSlett
  2. Omsorg er og blir viktig,st !!! Småbarn skal koses med :)
    Men vi skal ikke bære de på gullstol til de er 18, for da kan verden komme litt brått på :)

    SvarSlett
  3. Super illustrasjon til teksten.

    Grensesetting starter ikke med et nyfødt barn.

    Babyfasen er fantastisk og anstrengende. Jeg vet akkurat hva jeg skal bidra med når det kommer barnebarn: Å la foreldrene få sove en hel natt innimellom.

    SvarSlett
  4. Hjemme med baby nummer tre så kjenner jeg at jeg er enig. Jeg vet at det er for en periode og med ham her er alle intensjoner om å få ha dobbeltsenga alene blitt borte.. Med første var vi mere på "må ligge i egen seng og sove" kjøret. Men unger er forskjellige og har ulike behov så med førstemann fungerte det fint i egen seng og det gjør den ikke med ham som er sjef nå. Er også imot hylskriking på eget rom, men godtar sutring i senga før han sovner. Jeg ilder ikke inn ved første knust, men lar ham få sjansen til å roe seg selv.

    SvarSlett
  5. Veldig viktig det du seier!! Eg er også heilt imot slike skrikekurar, å skrika er jo det einaste signalet babyane kan gje om at dei treng noko, og viss dei lærer at det ikkje verkar, kan det vel vere fare for at dei ikkje skrik når dei har andre behov enn nærleik også. Blir irritert av at eg som ung og litt usikker mor til fyrste"mann", nesten fekk dårleg samvit av at eg dulla med ho og bar mykje på ho, fordi ein del (ofte eldre damer) meinte at ho måtte berre skrika og ikkje bli skjemt bort med bæring. Glad eg fulgte instikta mine likevel:)

    SvarSlett
  6. Så viktig å skille omsorg og kjærlighet fra det å "la barnet styre og bestemme over hele familien". bortskjemte barn: de får det de "peker på" og dikterer hva omverdenen skal gjøre og si. Heldige barn overøses med omsorg og kjærlighet :)

    SvarSlett
  7. jeg har ikke sett dagens avis - takk avisbud - men magefølelsen og instinktet til hver og en av oss må da vel være verdt noe? Vi samsov og har av og til en lang slåpe i sengen nå også.

    Jeg tror ikke at man kan skjemme bort et barn for mye med kos og omsorg. Fotballsko ja, men kos, oppmerksomhet, nei. Det betyr ikke at ikke kiden kan hente seg et glass vann selv elelr tyranniserer familien.
    Vi er foreldre og har bedt for og jobbet for et barn, han får tiden vår og tilstedeværelsen vår.
    Det kan aldri bli for mye av det. Ikke da han var baby og ikke nå.

    SvarSlett
  8. Jeg er så glad for at du tar opp slike temaer, og så er jeg glad for at du er enig med meg ;)
    Jeg er èn av dem som "overkoser" ungene mine, og som nesten syns skrikekurer er omsorgssvikt (...).
    Gutta våre kommer fortsatt over i sengen vår om natten, men det betyr selvfølgelig ikke at de får alt de peker på, at det er greit at de er frekke i kjeften eller at de aldri må rydde opp etter seg.
    Barn blir glade og trygge av mye kos og omsorg, ikke bortskjemte :)

    SvarSlett
  9. Enig med deg - blir stadig forbauset over mennesker som mener barn tar skade av for mye omsorg.

    SvarSlett
  10. Alt med måte, tenker jeg. Skrikekurer har jeg ikke nødvendigvis sansen for. Men så har vi heller aldri vært i en så fortvilet situasjon at noe slikt har virket som et godt alternativ.

    Vi har vært opptatt av å gi våre tre barn masse kjærlighet, omsorg og nærhet. Vi har båret og bysset og ammet og trøstet og alt som hører med. Til alle døgnets tider og i en liten evighet i strekk, akkurat som alle andre foreldre. Men vi har også vært klar på at vi ikke ønsket å gjøre babyen avhengig av at en av oss skulle stryke henne over kinnet til hun sovnet for eksempel. Greit nok de første månedene. Men etter hvert syns jeg det er et poeng at de små lærer seg å finne roen selv. Jeg har heller ikke ønsket å gjøre babyen (etter ca. 6 måneders alder i alle fall) avhengig av å puppes i søvn. Jeg vet at andre tenker annerledes. Og det er helt greit. Barn har ulike behov. Foreldre er ulikt skrudd sammen. Jeg tror de fleste klarer å finne gode løsninger for seg og sine barn. Noen fasit finnes nødvendigvis ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig enig med deg, Liv-Inger! Alt med måte! Jeg tror dessuten det er lett å være besserwisser når ting går noenlunde på skinner og man har nok overskudd til å takle hverdagen. Men sliter man med søvn så det går ut over helse, kan det være på sin plass å søke råd. Leste intervju med Karin Naphaug som sa at det som regel er de helt desperate som kommer til henne for å få hjelp. Nå er det jo heller ikke slik at "skrikekuren" er slik at man lar babyen ligge alene i lang tid. Man skal jo nettopp gå inn til barnet for å vise at hun/han ikke er alene.
      Man må nesten kjenne litt etter hva som er riktig for seg selv og sine og bruke litt sunn fornuft blandet med omsorg og kjærlighet. :)

      Slett
  11. Hva synes du om babyer på rundt 7-8 mnd som skal sove for natten, men hyler fordi de vil opp? Med engang de løftes opp slutter de og man bruker langt over en time på å legge de?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes det høres kjent ut;) Jeg lå vel og amma dem i søvn, sneik meg ut av soverommet, og la meg for natta neste gang de våkna opp... Pia, som ikke får logga inn...

      Slett
    2. Nå er ikkke jeg Pia, men jeg vil gjerne legge til at det tror jeg gjelder mange babyer.. De vil jo gjerne være med mamma/pappa hele tiden. Det er jo sånn vi er født. Et overlevelsesinstinkt. De små barna som syntes det var helt OKEI å bli lagt aleine borti ei steinrøys ble jo spist opp av ville dyr. Its evolusjon!! Så neste gang barnet ditt gråter desperat om natten og vil opp i mammas trygge armer, så er det jo fordi det er livredd..Og selv om ikke det finnes tigre og bjørner på barnerommet, så er det ikke sikkert barnet forstår dette. Derfor synes JEG det er fint å amme barnet i søvn og ligge på samme rom/seng så barnet føler trygghet og dermed sover godt :)

      Slett
  12. Gi barnen kjærlek og enda mer kjærlek, så kommer folkvettet av seg selv. -Astrid Lindgren.

    SvarSlett
  13. Enig.
    Nemlig.
    Og dette er et så sårbart tema at det er jammen bra at både aviser og superheltbloggemammar som deg skriver om det.
    Hilsen meg - som trøster og bærer når det trengs - og oppdrar og setter grenser når det trengs. Men om natta oppdrar vi ingen, da steller vi så godt vi kan med hverandre...

    SvarSlett
  14. Omsorg er bra. Å gå ungene til hånde hele tiden og ikke kreve noe av dem er ikke bra.
    Bra skrevet!!

    SvarSlett
  15. Det bildet sier vel egentlig det meste!!!!! Du får hva du gir.

    SvarSlett
  16. En kan aldri få for mye omsorg og kjærlighet:-)

    SvarSlett
  17. enig - kjærlighet og omsorg har ingenting å gjøre med å skjemme bort.

    Skjemme bort er å aldri si nei- det er jo det letteste av alt! På kort sikt.

    Ikke i lengden.

    Bra at sånne tema blir tatt opp innimellom ja, fint innlegg!

    SvarSlett
  18. Godt innlegg Pia!

    Kjærlighet, omsorg, empati, noe vi alle bør strebe etter å lære våre barn. Noen ganger tenker jeg at enkelte kan blande disse begrepene med det å "sy puter under armene på barna". Ved å ikke kreve noe fra barna. Ikke be barna om å gjøre en innsats. Skriver et innlegg om dette i dag på min blogg ;-)

    God uke videre!

    SvarSlett
  19. Her sover treåringen med oss nesten kvar natt, og har gjort det heile tida. Ho kjem inn tidlig på natta og er alltid velkommen. Mine tre større born har slutta av seg sjølv, så eg er sikker på at det kjem ein dag eg ikkje har ekstragjestar i senga lengre....inntil den dagen kjem kosar eg meg og nyt at eg har ein nydeleg liten besteven som syns at lukka er å sova midt imellom mamma og pappa .

    SvarSlett
  20. Flott innlegg, og jeg er så hjertens enig med deg.
    Man skjemmer ikke bort en liten baby med omsorg og nærhet. Det gjør man med et eldre barn som får styre familien og "verden" nøyaktig som det vil, uten grenser.

    SvarSlett
  21. Jeg synes det er forstemmende at Naphaug og Misvær får ha en så sterk ekspertrolle i norske medier hva søvn angår. Da gjør det meg desto gladere å se flere og flere sterke, klare stemmer som snakker om andre måter å gjøre ting på. Vi høster det vi sår.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails