tirsdag 28. august 2012

Skoleveien - bein eller bil?

Mange barn blir kjørt til skolen. Helt unødvendig. For nå tenker jeg ikke på de av dere som har barn som må krysse en sjufils motorvei, eller som har en skolevei som går gjennom mørke, dystre skoger og tornefulle kratt, eller de som må passere hus der det bor sedelighetsforbrytere som står klare til å hoppe fram. Jeg tenker på alle dere andre. Som har greie, trygge og overkommelige skoleveier. Og jeg har en oppfordring - la ungene gå til og fra skolen!

Gutta mine har gått til og fra skolen hele tiden. Ja, selv i regnvær. Selv om de har vært trøtte. Og selv om de har vært snørrete. Dette er faktisk ikke unikt - det er mange barn som går til og fra skolen. Barn fikser det!

Jeg husker en iskald vinterdag da jeg slepte meg opp mot skolen fordi jeg skulle på en utviklingssamtale. Jeg gikk kun fordi jeg hadde med meg en ettåring som måtte sove i vogna. Ellers hadde jeg kjørt. Herregud, det var iskaldt! Og det var sludd. Sånn kald og stikkende sludd. Da jeg nærmet meg skolen, ble jeg møtt av et oppsiktsvekkende syn. Jeg møtte nemlig skolebarn som var på vei hjem. Akkurat det var jo ikke så oppsiktsvekkende, siden skolen akkurat var ferdig for dagen. Det som var oppsiktsvekkende, var at ungene smilte! De snakket sammen! De gikk helt sånn normalt, liksom. De gikk ikke med sammenbitte tenner og hutret og forbannet været, slik som jeg gjorde. Og da slo det meg - disse stakkarene er ikke vant til annet! De synes det er helt greit å gå! Vi voksne kan nok synes synd på dem - det er jo så dårlig vær, eller det er jo så tidlig for dem, eller de er så trøtte, stakkars. Men for de aller fleste er det helt ålreit å gå! Det er sunt! Det er bra!

Okei, jeg skjønner dette med trygghet. Selv jeg har faktisk forståelse for at du ikke sender din ferske førsteklassing avgårde helt aleine. Men kanskje du har mulighet til å følge? Eller kanskje dere kan alliere dere med andre foreldre de kan gå sammen med? Andre barn? Å få til gå-sammen-til-skolen-grupper, er kjempelurt.

Som så veldig mye annet når det gjelder barn, er også kjøring til og fra noe de fort venner seg til. Og venner man seg til et gode, er det vanskelig å gi slipp på det.

En gjeng skolebarn på vei til skolen. Og en ettåring som prøver seg på det samme.
 
Går barnet ditt til skolen? Og hvorfor blir så mange barn kjørt?

Ha en sprek dag med eller uten bein!

35 kommentarer:

  1. Jepp. Går. Og sykler når de blir store nok. Og vi følger når det trengs - eller når det passer på veien. Og det er hyggelig og vanlig og selvfølgelig for ungene - og for oss også - for vi går jo også (til t-banen i hvertfall...)

    SvarSlett
  2. Mine tre er så store at de sykler. Tidligere gikk de. Selv sykler jeg til jobb. Og det er ikke synd på meg. Det er deilig. Selv i regn og vind.

    SvarSlett
  3. Vi har trygg men bratt og lang vei..unga har gått på egne bein fra dag en....hu siste går i niende og går hver dag;-)

    SvarSlett
  4. Må bare si jeg elsker denne bloggen din, du skriver godt og underholdende!Enig med deg i at ungene bør gå til/fra skolen om det går ann. Vi bor 6 km fra skolen, det synes jeg blir vel langt da, så hun tar buss :-)
    Silja

    SvarSlett
    Svar
    1. 6 km blir i drøyeste laget, ja..;) Jeg leste en gang en artikkel der det sto at mange barn ble kjørt selv om de hadde en skolevei på under 500 meter! Det synes jeg var litt merkelig. Det var visst mest fordi foreldrene kjørte forbi skolen allikevel..
      Takk for ros:)

      Slett
  5. Min kar har alltid måttet gå, det har vært lange veger men de har vært overkommelige., og han valgt selv og ikke ta buss ennu jeg har tilbudt han det når det regnet som verst, har kan hende skjedd 3-5 gang .Trur også at ungene synes det er koselig og ha felles tid før og etter skoledagen. Men nå får han de 3 siste årene på ungdomsskolen som er rett utenfor stuedøren.. så da har han gått sine mil for nu ;-)

    SvarSlett
  6. hun= den av døtrene mine som fremdeles bor hjemme... :-D
    silja

    SvarSlett
  7. Litt til og fra, barnehagebarnet skal akkurat samme vei. Men nå får han sykle så da er motivasjon på topp! Bra at du skriver om dette!

    Må bare fortelle at jeg hadde tenkt å lese lærerbrevet ditt på jobben på fredag, men så kom en kollega meg i forkjøpet gitt. Senere på kvelden var jeg hos broren min, og der begynte min svigerinne å snakke om brevet ditt! Så Pia, nå kan du si som Elling: " Jeg er på alles lepper nå!"

    Grattis til deg, kjempegøy!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har skjønt at det innlegget har blitt delt noe veldig,ja....

      Slett
  8. ren skjær latskap fra foreldrene, vel å merke!

    SvarSlett
  9. Mine to store går til og fra skolen hver dag. Det er ytterst sjelden de bli kjørt. Og det er stort sett ikke været eller temperaturen som avgjør om jeg stiller opp med taxiservice.
    De liker å gå, det er sunt og sosialt! På veg hjem er det ofte mye utforsking.. for de kan bruke 50 min på en strekning de bruker 15 min på til skolen når de vet de har dårlig tid..
    Skolen vår har kampanje fra nå og frem til høstferien der de oppfordrer til å gå eller sykle (for de som er store nok til det, eller sykle sammen med en voksen om man ikke er stor nok) til og fra skolen hver dag. Den beste klassen premieres!

    SvarSlett
  10. Her har vi nesten 5 kilometer til skolen,
    så det blir buss.
    Men det hender jo at de sykler når de blir gamle nok.
    :)

    SvarSlett
  11. Dette er et fenomen jeg har undret meg over i mange år. Hvorfor skal unger bli kjørt til skolen? Greit nok dersom det er noe spesielt, men sånn til vanlig syns jeg det er bare tøys! Ikke skjønner jeg at skolene tillater det heller, for med førti biler utenfor skolegården, blir det jo ikke akkurat trafikksikkerhet for de som går heller? Med småstressa mødre som sminker seg i innerspeilet, og fedre som knapt nok husker hvor barna går på skole?
    Nei, la barna gå til skolen. Det har de ikke vondt av!

    SvarSlett
  12. Vi bor få meter fra skolen så her har jeg blendahvit samvittighet. :-) Jeg liker å bruke beina sjøl og er vokst opp uten bil, så bein og kollektiv transport er helt naturlig for meg.

    SvarSlett
  13. Det er jo faktisk foreldre som kjører ungene til skolen som skaper kaos og trafikkfarlige situasjoner.

    SvarSlett
  14. Enig med deg!!! Jeg gikk alltid til skolen da jeg var barn, og tok ingen skade av det. Jeg skulle virkelig ønske at mine barn kunne gått til skolen også. Men med 4 km til skolen, som går igjennom sentrum og trafikkerte veier, så synes jeg nok dessverre at de må kjøres. Jeg satser på at de kan sykle når de blir eldre da!
    Jeg har jo vært så lykkelig for at vi har mulighet til å gå til barnehagen her også, men så har kommunen vært så snill at de legger ned barnehagen vår og flytter den til samme sted som skolen.. Så da må vi begynne å kjøre til barnehagen hver dag også :(

    SvarSlett
  15. Så herlig observasjon av de smilende ungene! Ja, la de gå. De har jo ingenting vondt av det. Bare voksne som kommer på en slik tanke...

    SvarSlett
  16. Ja i år går de. Og synes det er fælt. Men det er bare en tur på 10-15 minutter og den går gjennom byggefeltet her.
    Ifjor bodde vi jo nede i sentrum av byen og 7 km ble for langt, så dermed ble de vant til at jeg henter og bringer.

    Neste uke er de nok vant til det og har innsett det er ikke så verst!

    SvarSlett
  17. Mine er litt for liten til å gå alene ennå. Men har jeg muligheten så går jeg sammen med dem, eller sykler
    I dag var det et grusomt regnvær her, men jeg hadde lovet Lillesøster at vi skulle sykle, så da gjorde vi det. Var våt som en kråke da jeg kom hjem igjen, men deilig likevel.
    Jeg kjørte dem bort på mandag, og da ble jeg glad for at jeg har muligheten til å kunne gå med dem. For det kaoset som rådet rundt skolen, og bhg rett over veien, det er ikke noe som jeg vil gjøre hver dag.
    Når de blir store nok, så skal de nok sykle eller gå ja.

    Birthe

    SvarSlett
  18. Mine har gått fra andre klasse, 2,5 kilometer hver vei. Mye god trening det! Ungdomsskolen ligger rett borti her, så det er gulroten, at snart, snart får de like kort vei som mamma.. På mellomtrinner får de sykle, så da blir skoleveien en del kortere (på en måte).

    SvarSlett
  19. Min skoleferske seksåring går, selv om pappaen jobber på den samme skolen og kjører seg selv. (Fordi barnehagen til minsten ligger litt lengre unna.) Følgegruppe er genialt, vi har fem barn i gruppa, så vi voksne følger en dag hver. Hun har mest lyst til å sitte på med pappa nå, men vi regner med at det går seg til...

    SvarSlett
  20. Så sant barnet er trafikk-modent ja.. 6-åringer er ofte distre og vimsete, ingen god kombinasjon ved bilveiene. Det er flott når de er modne og trygge nok til å gå. Men jeg har faktisk reagert motsatt.. på at foreldre lar (umodne)5-6 åringer gå mutters alene og vimse i trafikken på vei til 1.klasse. Det kommer også veldig an på skoleveien Pia. Og det poengterer du jo også:)

    SvarSlett
  21. Mine har begynt å gå i år-og det synes de er veldig slitsomt. I dag kom minstemann gråtende hjem for han var forkjøla og syntes det var veldig tungt. Da tørka jeg tårene, fikk i ham litt appelsinjuice og noe mat, og da var alt glemt :) Jeg er overbevist om at det er bra for dem å gå så fremt veien er ok.

    SvarSlett
  22. Ojojoj, hvor er alle desse foreldrene da? De leser tydeligvis ikke din blogg, for alle som kommenter her er veeeeeldig enig med deg, og alles barn går, så sant de ikke er for små/har for lang vei.. Så alle her har meeeeget god samvittighet!!!!!!!!! Så DA, blir jeg den første til å innrømme det, at JA, mine barn blir kjørt til skolen. Av den dårlige grunn at jeg kjører forbi skolen likevel, og er på farten når skolen begynner. Kjempedårlig unnskyldning ja, og jeg innrømmer det, jeg fikk et snev av dårlig samvittighet når jeg leste dette. Men...de blir nok kjørt i morgen også. For å lette litt på samvittigheten så går de i det minste hjem fra skolen! Og har fullt opp med fotball/håndball etc på ettermiddagene og ellers i fritiden

    SvarSlett
  23. I første klasse på skolen vår var det 3/4 av 24 stk som gikk.
    De fleste begrunner det med redlser for at det skal skje noe med barnet på vei til skolen.
    Men etter frøkna fortalte om de 3 super stolte barna som kom tuslende til skolen en kald september morgen innså vi at joda, bedre å gå enn sfo om morran. Men er jo tilsvarende med voksne. Er temmelig mange som fint kunne gått/syklet som heller velger bil. Lett å overføre det til barna.
    Jeg har aldri gått og dermed misunnelig.

    SvarSlett
  24. Vi har skummel vei og mer enn 4 km til skolen, så i år får de buss. Men de må gå ca 700 meter fra huset til busstoppet både til og fra skolen. (Vi har satt opp lister over hvilke foreldre/besteforeldre/ pensjonister som likevel skal lufte hunden som følger dem ned til busstoppet - det går på rundgang.) Og det har ungene bare godt av. De smiler, herjer og tuller, og blir kjent med de andre voksne og ungene i gata som er mye yngre og eldre enn dem på en helt annen måte enn da vi måtte kjøre dem til skolen. (Vi måtte "velge" en skole 4 km unna vs en som var 1 km unna pga SFO, og siden det var vårt "valg" fikk vi ikke innvilget skoleskyss tidligere. Nå er skolene slått sammen, så da får de skyss.) Jeg blir litt matt over alle som blir kjørt, men det verste er hvordan de kjører og hvor de slipper ungene av. Ekstremt mange farlige situasjoner!

    SvarSlett
  25. Sykkelbyen Hamar som jeg er så heldig å bo i, har en kampanje nå i høst. en konkurranse mellom skolene der de som har flest barn som går/sykler til skolen får finfine premier! Her er premiene:
    1. premie:
    Beste skole. 50 000 kr. til skolen - skal gå til sykkelfremmende tiltak.
    3 000 kr. til hver klassekasse – kan fritt disponeres av klassene.
    Elevene blir spurt hver morgen om de har blitt kjørt eller ikke :)

    Skolen vår er nesten nærmeste nabo, så det er en selvfølge at vi går dit. Men barnehage ligger et lite steinkast lenger bort, og jeg er så flau over hvor mange ganger vi har hentet der med bil! Og jeg kan ikke komme på en god unnskyldning! Nå ære sykkel og bein som gjelder :)


    SvarSlett
  26. Veldig bra innlegg, Pia. Og veldig viktig. Alt for mange unger blir kjørt. Inkludert min. Men nå har han begynt i andre, så nå blir det andre boller. Det er i hvert fall ambisjonen. Og så sykler vi når jeg har fri og kan sykle i lag med han.
    Ellen :)

    SvarSlett
  27. Jeg har ikke skolebarn enda, men vi kjører heller ikke til bhg eller jobb (sykler eller busser), så har ambisjoner om at hun skal gå eller sykle dit. Siden det er drøye to kilometer, håper jeg det er følgegrupper for de minste. Kun et veikryss, resten er gangfelt i 30-sone.

    SvarSlett
  28. Da jeg gikk på barneskolen ble jeg kjørt i drosje frem og tilbake fra skolen, på grunn av farlig skolevei, og var veldig misunnelig på de andre barna som fikk gå. På ungdomsskolen var jeg sjeleglad da jeg fikk gå sammen med de andre. Jeg tror det var mindre vanlig å kjøre barn frem og tilbake fra skolen på 1980-tallet enn det er i dag.

    Cecilie

    SvarSlett
  29. Jeg er enig med Cecilie.
    Nå var det riktig nok 90-tallet når jeg gikk på barneskolen, men jeg kan egentlig ikke huske at det var noen som ble kjørt sånn til vanlig.
    Ikke syns vi det var så stas heller å bli kjørt. Noe av poenget med gå på skolen (i hvert fall når man ble større) var jo å slippe foreldre og kunne snakke om akkurat det som passa oss... Mest om hvor dumme foreldre var. Hehe.

    Jeg er faktisk ganske lei meg for at det virker som om barneskolen Mu skal starte på om alt for få år er for langt unna og for mye skumle veier (for å ikke glemme togspor!) til at jeg kan la han gå alene til skolen. Men jeg håper på muligheten til å gå sammen og når han blir stor nok kanskje la han sykle med vennene sine. Man trenger den tiden alene om morgenen tror jeg. På å våkne ordentlig og være litt i sitt eget hode uten voksne. ;)

    SvarSlett
  30. Flott innlegg, og tankevekkjande... For eg er litt hønemor nett når det gjeld slike ting. Det er ikkje fordi jenta ikkje likar å gå, for det gjer ho. Men skulevegen har nokon stygge stadar der ho må kryssa vegen og ei bru som ikkje er så godt sikra, så eg slappar ikkje av med å la ho gå åleine om eg har andre muligheitar. Fylgjer ho når eg kan, men om ikkje blir det faren som køyrer og hentar (eg har ikkje lappen). Når ho blir større og vegen tryggare, håpar eg det blir lettare å sleppa ho av garde, og at ho ikkje er blitt for godt vant til den tid;)

    SvarSlett
  31. Jeg er så enig :-) Nå har vi vært så heldige at vi bor veldig nærme skolen - det tar max 5 min å gå, men allikevel.... Jeg ser at de skumleste trafikksitusjonene ved skolen, er bilene til de foreldrene som kjører ungene sine. Jeg jobber på den samme skolen, og hvert år er vi med på en kampanje for å få elevene til å gå til skolen - og det hjelper faktisk :-D

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  32. Ååååå, en herlig barbeint ettåring på våt asfalt! Lykke :-))

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails