Oppe blant fiffen

Mitt forrige blogginnlegg spredte seg som en farsott via facebook, og bloggen opplevde et trøkk fra tusener av lærere rundt om i Norges land. Plutselig var jeg på bloggtoppen i Norge. Riktignok bak sånne som skriver så eminent om fitness, style og fotball. Men foran selveste Tone. Og akkurat da angra jeg litt på at jeg ikke hadde en blogg spekket med inntektsgivende reklame for hair extensions og støttestrømper.

Bloggens facebookside fikk en haug av nye likere, og mange av dem var menn. Da passer det jo dårlig med oppfølgingsinnlegg som "Vi har hengt opp noen bilder på veggen!" eller "Litt mer fra kjøkkenet" (For jeg har faktisk de innleggene liggende klare...)

Jeg synes det er stor stas å bli "oppdaget" på den måten. Sånt liker jeg. Jeg liker ikke å promotere meg sjøl eller å prakke bloggen min på alle og enhver. Det var aldri meninga med denne bloggen. Men å få såpass mange gode tilbakemeldinger, likte jeg. Så takk.

Det er ikke ofte at man kan føle seg mer populær enn Tone Damli Aaberge. Men for en stakket stund var jeg der, lissom.

 

Jeg opplever et snev av prestasjonsangst når plutselig mange nye lesere dukker opp. Jeg har ikke en sjans i havet til å følge opp. Verken med vittigheter eller sakligheter. Men så satt jeg og bladde meg litt tilbake i bloggen og fant ut at jeg faktisk har opptil flere gode innlegg. Jeg har flere innlegg som er morsomme. Jeg har en del som faktisk er ganske kloke. Jeg har til og med et par rørende innlegg.

Og da er det greit. Da er det greit at oppegående folk ramler inn. Jeg skjemmes ikke over bloggen min. Jeg skjemmes noen ganger over at jeg blogger. Men ikke over det jeg har skrevet.

Ha en takknemlig kveld med eller uten lesere!