3

Vips var hun tre. Vår lille dukke. Som verken er så veldig liten eller dukkete.

Man merker ikke i det daglige at de vokser så fort. Men man merker det hver bursdag.

1...

 

Daglig sier hun så mye morsomt og daglig gjør hun så mye rart. Og det er vemodig å tenke på at om noen år, så har vi alle glemt nesten alt. Vi vil glemme hva hun sa i går kveld, rett før hun skulle legge seg. Vi kommer ikke til å huske alle faktene og bevegelsene og ansiktsuttrykkene. Vi kommer til å være usikre når vi mimrer over gamle bilder - "Var hun to år her? Tre? Eller hadde hun fylt fire?"

...2...

Jeg skjønner hva dere mener, dere som ligger foran meg i løypa. "Nyt tida når de er så små". Vi har prøvd å nyte, vi har satt pris på alle dager, og om ikke vi foreldre har vært på topp konstant de siste tre åra, så er jeg rimelig sikker på at hun har hatt tre strålende år. I tillegg til å ha to ganske laid-back, erfarne og tålmodige foreldre, er hun så heldig å ha tre fantastiske brødre som stiller opp. Det er herjing, bygging, hopping, lesing. tulling, dansing.

...3!

Barns bursdager gjør meg litt emosjonell. Jeg roper aldri ut at barna mine er verdens beste, for det er de antageligvis ikke, og ikke kan man måle sånt. Men jeg er takknemlig over de ungene vi har. Og jeg er glad for at vi fikk hun lille.

Tre år er ikke så mye. Men for henne er det absolutt alt.


Ha en sentimental dag med eller uten bursdagsbarn!