onsdag 25. april 2012

Mammablogging. Nok en gang

"Mammabloggere bruker barna for å fremstå perfekt" og "Det er en fornærmelse mot barnas individualitet og integritet at mor blogger om det de gjør og ser og legger ut bilder fra alle tenkelige situasjoner" (sitater hentet herfra)

Mammabloggdebatten dukker opp med jevne mellomrom. Nå er det på`n igjen, etter at Dagbladets Trude Ringheim uttalte seg på God Morgen Norge.

Bustenellik har også skrevet et godt innlegg i dag som du kan lese her.

Og det er vanskelig å argumentere mot både det som Ringheim og Bustenellik skriver. Selvfølgelig er det aller mest fornuftig å unngå publisering av ungene dine på nettet.

Men allikevel gjør jeg det.

Som på flere andre områder i livet, tar jeg noen sjanser. Jeg hopper i det. Jeg ser på helheten, jeg vurderer og lager mine egne konklusjoner.

Man frarådes for eksempel fra å reise til fjernere strøk med små barn. Vi har reist flere ganger. For vi har tenkt "dette kan vi!". Vi har reist mye før, vi er fornuftige, ungene er sterke og sunne, vi tar våre forholdsregler. Og så har det gått greit. Det kunne kanskje ha gått galt. Men vi tok sjansen.

Mine barns liv defineres ikke av min blogging. Mine barn er så mye, mye mer enn det lille dere ser her i bloggen. Ja, jeg legger ut bilder av barna mine. Jeg skriver også noen ganger om hva de sier og hva de gjør. Men jeg filtrerer. Jeg sorterer. Og jeg beskytter. Både her og på facebook, og ikke minst i den virkelige verdenen. Jeg har intet ønske om å utlevere, krenke eller iscenesette mine barns liv.

Fordi jeg ofte skriver om noe som har med barn eller familieliv å gjøre, blir det naturlig å bruke bilder av mine egne barn. Jeg kunne jo ha rappa et eller annet barnebilde fra nettet - det ligger en del millioner bilder der ute til mer eller mindre fri bruk. Men god etikette er å bruke sitt eget, ikke knabbe fra andre. Jeg kunne ha droppa bilder, og latt mine knakende gode tekster stå aleine. Kjedelig, spør du meg.

Når man nå først har valgt å trå over den grensa med å legge ut bilder av barna sine på nett, har jeg et par forholdsregler:

  • Jeg skriver ikke ungenes navn. Det er ingen hemmelighet hva de heter, og følger du bloggen min, kan det godt hende du har snappa opp navnene deres. Men skulle man google mine barns fulle navn, er det ikke mine blogginnlegg som popper opp.
  • Jeg skriver ikke innlegg som "Dette er Freddy på femten. Han tisser fortsatt i senga, har atferdsproblemer, dyskalkuli og Asbergers, men er fortsatt mammas lille sussebass".  Med portrettbilder og karakterutskrifter og kopi av passet. Sånne innlegg er krenkende. Stupide.
  • Jeg har andre fornuftige personer i min nærhet som jeg kan spørre om råd. Jeg lar blogginnlegg modnes over natta før jeg publiserer dem. Jeg driver ikke med spontanblogging.

Jeg føler meg alltid litt truffet av sånn mammabloggkritikk. For jeg vil jo, som alle andre, gjøre det rette. På absolutt alle områder. Men så kaster jeg et blikk bort på "Populære innlegg" på høyre side her, og ser at det absolutt ikke er utleverende innlegg illustrert med mine barns ansikter som dominerer blant mine mest leste innlegg.
Fra VOL25

Jeg har med jevne mellomrom forsvart, forklart, reflektert og debattert dette emnet.  Du kan lese mine tidligere nettvettinnlegg her, her, her og her.

Dette er et emne der meninger spriker enormt. Hvor går dine grenser når det gjelder å utlevere dine barn på internett?

Ha en reflektert dag med eller uten nettvett!

Nå rakk jeg aldri å ta for meg den første påstanden om at mammabloggere bruker barna for å framstå som perfekt. Men er det noe jeg ikke prøver å framstå som, så er det perfekt. Er det noe jeg har mye av, så er det uperfekte innlegg. Og det kommer flere...

39 kommentarer:

  1. Eg hadde nok ikkje kunne hatt ein mammablogg. Men det er fordi eg er frykteleg engsteleg for alt mogeleg, og har heller ikkje vore på utenlandsturar med barna mine. Skulle gjerne ynskje at eg var tøffare i trynet. Når det er sagt, synes eg det er heilt greit at andre bloggar om slike ting. Men du er den einaste mammabloggaren i bloggrollen min. Det du har tilført meg er gode historier, snert og ironi, det å kunne le av deg, OG meg sjølv - for eg kjenner meg ofte igjen i det du skriv. Eg har ALDRI tenkt at du prøver å framstå som perfekt, heller det motsatte. Du er Pia, du har din blogg, du har dine grenser. That`s it. Eg mistenkjer at du har langt meir kontroll over ting, enn det du later som. Slik er eg også. Det er f.eks. ein enorm fordel å late som ein ikkje kan bake kaker, så slepp ein å bake for andre i tide og utide, -Elin, du kan vel kanskje kjøpe loff? Perfect! Når ein er interiørbloggar blir ein ofte satt i bås, sånn som når ein er mammabloggar. Sanninga er at det finns så utruleg mange variantar av oss.

    Fortsett som du held på Pia, barna dine vil nok seie frå dersom dei har noko imot blogginga di. Lillebror hadde lyst at eg skulle vise bildet eg tok av han i går kveld på bloggen. Skadeleg for han? Nei, eg trur ikkje det?

    Stooor klæmmmm, smilefjæææs!

    E

    SvarSlett
  2. Bude ha sett på God morgen norge :)
    Det er mye rart der ute og jeg har sikkert lakt ut noe rart selv.
    Men prøver nå å ikke legge ut for mye rart ;)

    Som jeg har sakt før :
    Du skriver om mye rart og morsomt, du har en kjempe fin blogg og burde ikke føle deg truffet.

    Ha en fin kveld videre

    SvarSlett
  3. Omattatt og omattatt... men jeg syns sjøl jeg har funnet den rette balansegang, og mener at dette må enhver få vurdere sjøl. Så vi fortsetter vel som vi har gjort, ikke sant? Men helt greit med debatter :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Greit med debatter, ja. Da stopper man som regel opp og tenker over hva man driver med. Og det er lurt:)

      Slett
  4. Jeg syns ikke akkurat du har noe å frykte! Du bretter overhodet ikke ut livet til dine barn på nettet selv om du legger ut et bilde av dem i ny og ne.

    Nei, med litt sunt vett kommer man langt...dessuten må man kan kanskje ikke frykte denne nye nettverden vi tross alt lever i!

    Ha en fin fin kveld!
    Klem Julie

    SvarSlett
  5. Å? Har alltid tenkt at du har denne bloggen berre for å stilla oss andre mødre i eit dårleg lys.. :P Du er inne på mange fornuftige ting, og det er Bustenellik også! For min eigen del, anonymiserer eg bilete av borna, og skriv ikkje namna deira. Men det er meir pga dei har ein paranoid far enn at eg trur det er så skummelt ;) Lyt respektera at han ikkje vil ha dei eksponert på bloggen min. Og så er eg no ikkje noko typisk mammanbloggar heller då;)

    SvarSlett
  6. Det gjelder å finne sin komfortsone og sine grenser og holde seg til dem. Synes du fikk sagt det bra her og jeg er meget enig det du skriver. Og jeg synes så absolutt ikke du har noe å frykte. Bloggen din er bare en stor inspirasjonskilde, og jeg synes ikke du på noen måte utleverer barna.

    Debatter om dette er greit, men jeg er enig i at det er en evig runddans med det samme spørsmålet som tas opp på ny og på ny. Blir de ikke lei av å kritisere?
    Men samtidig, kanskje denne runddansen om temaet er viktig, for å minne oss mammabloggere på å holde fokus.

    At noen mammabloggere bare skriver om de fine tingene, synes jeg ikke er noe problem. Alle vet at det bare er en bit av hverdagen som blir servert på bloggen. Ingen vil fortelle alt. Og at vi blir minnet på gode stunder, er for min del, motiverende for å strekke meg opp mot det å bli ei bedre mor. Å bli kvalm av slikt, som Trine Ringheim, poengterer at hun blir, synes jeg er unødvendig og sutrete informasjon, etter min mening:)

    Men, fint å bli minnet på fokuset. Barna har rett på å bli tatt på alvor, bli skjermet, ikke utlevert. Jeg vet at jeg stadig må tenke gjennom disse tingene (og tror jeg gjør det) når jeg skriver om barna mine og situasjoner i hverdagen. Det er mange ting jeg ikke ville skrevet om. Som du også sier.

    Bra innlegg, Pia!

    Klem

    SvarSlett
  7. Fikk ikke med meg god morgen norge, men kjente jeg ble skikkelig irritert etter å ha lest det du linket til. Det er jo alltid diskusjoner og uenigheter om dette temaet, men å ta alle under en kam og si såpass krasse ting syns jeg var drøyt.
    Jeg har verken mitt eget eller barnas fulle navn på bloggen. Ei heller adresse. Og for meg er bloggen i stor del en dagbok som jeg mener er til glede for mine barn når de blir eldre og kan se tilbake på.
    Klem :)

    SvarSlett
  8. Flott innlegg! Jeg kan også til tider skrive om mitt mammaliv med en god porsjon selvironi..men det er absolutt ikke for å fremstå som perfekt vertfall:) Jeg skrev for en stund siden et innlegg om akkurat dette, om hvorfor jeg syns det er ok å blogge på familiens bekostning. Jeg føler at vi er en trygg, stabil familie og kan tåle og utlevere litt om oss selv og hverdagsepisoder som er typiske for oss. Det er vel heller for å kunne reflektere litt over alle disse episodene vi syns blir i overkant ekstreme, men som vi tar med humor. Jeg er forsiktig med å legge ut bilder som kan være sjenerende for barna, men jeg beskriver nok noen episoder i ny og ne uten å bruke navn. Jeg tenker at hver og en får få lov til å blogge og dele det man vil, sette egne grenser. Så får det bli opptil den enkelte hva de ønsker å se og lese. Hver og en får feie for egen dør:)

    SvarSlett
  9. Jeg forsøker å være klok men kjenner at jeg noen ganger blir litt vel varm i trøya. Jeg hr skrevet om plaging på skolen og jeg skrev i går om sosial tilpassing - ingen av delene særlig kamuflert. Jeg velger selv å tro det ikke er utlevering av barnet mitt, men kanskje heller det som mamma å si høyt det mange tenker på. Eller bekymrer seg for. Min erfaring irl som velrtikulert kjeftesmelle er at om jeg først sier er det alltid fler som hart tenkt på, lurt på, ville si fra om det samme.
    Kanskje min unge en gang vil synes at det var en feilvurdering? Vet ikke. Men da skal han vite at flere har sendt meg mail med spørsmål og synspunkter på fx barnemigrene som er så altfor ukjent. Og ja, da vet alle at han har det. Det får så være.
    Du ser heller ikke bilder av ham rett forfra, men fra siden og bakfra.
    Så jeg tror jeg har balansen - og håper jeg har rett.

    Det var svar på ditt innlegg. Nå skal jeg lese de andre.

    SvarSlett
  10. Jeg burde selvfølgelig sagt noe seriøst her nå, men jeg vil bare bekrefte at jeg legger ut bilder av mann, barn og hus for å framstå som perfekt! For perfekt er jeg! Jada... ;o)

    SvarSlett
  11. Har kommentert hos Bustenellik, så hvis du er interessert kan du heller lese hva jeg mener der.

    Forøvrig er jeg helt motsatt av deg når det gjelder dette med å fremstå som perfekt, mitt største mål med bloggen er nemlig å fremstå som perfekt.
    Men det har du sikker allerede forstått?

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Leste kommentaren din - helt enig med deg:)

      Slett
  12. Et par kommentarer har forsvunnet - jeg har ikke sletta dem... Flere som opplever det samme?

    SvarSlett
  13. Bra innlegg, Pia. Mitt syn på saken har jeg jo gjort greit rede for på Bustebloggen (og i mail) i dag, så behøver kanskje ikke skrive så mye mer her?
    Men jeg har lyst til å si at jeg syns du har et fornuftig forhold til blogging, barn og bilder. Jeg tror aldri jeg har vært innom din verden og tenkt at "djiiiiz! Den dama burde tenke seg om!" Snarere tvert i mot får jeg inntrykk av at du har tenkt det igjennom før du legger det ut :-)

    SvarSlett
  14. Isj, mener jeg er reflektert over hva jeg blogger om familien. Men man kan jo alltids minnes på det.
    Synes i hvert fall ikke du trenger å bekymre deg. :)
    Ellen :)

    SvarSlett
  15. Jeg har ikke lest verken det ene eller andre innlegget før jeg skriver her, men det jeg syns er verst er at du igjen må forsvare dine valg. Du og jeg har vidt forskjellige retningslinjer når det gjelder det med publisering av (gjenkjennelige) bilder av barna, det vet jeg. Men det jeg ikke begriper er hvorfor du eller jeg må forsvare oss. Det er ditt valg å gjøre det ene, det er mitt valg å gjøre det andre. :-) Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig. Selv om du har gode eksempler og argumenter. :-) Jeg ser og at ingen har ment det personlig, men at du har tatt det til deg. Helt greit. :-) Ja, dette følte jeg jammen ble en fin, reflektert kommentar med et klart budskap. Not! Ha en god natt. :-D

    SvarSlett
  16. Veldig enig i det meste du sier her! Jeg føler noen ganger at jeg er litt for utleverende da, sånn som når jeg skriver om trass og sånn.. Men samtidig så ser jeg ikke helt den store faren. Og selv om jeg skriver fornavn, så vil jo ikke blogginnleggene poppe opp når barna søker jobb om tjue år.
    Jeg kjenner meg selvfølgelig veldig truffet i sånne debatter, samtidig så må jeg jo stå for det jeg gjør. Så får jeg bare håpe at barna ikke hater meg for det når de blir eldre. Selv hadde jeg forøvrig elsket det dersom mamma hadde laget en like fyldig "bok" om livet mitt da jeg var barn. Men man må selvfølgelig ta høyde for at mennesker er forskjellige.

    SvarSlett
  17. Signerer de over her. En liten p.s- jeg liker å vite hva barn heter. Har litt hang-up på det. Kanskje fordi jeg omgås s mange, eller er nysgjerrig på navn? Synes du har gjort det ryddig ved å nevne det litt i det skjulte. Og fine navn, forresten!

    SvarSlett
  18. Jeg har i grunnen aldri lest andres blogger og tenkt at dette kommer ikke det fotograferte barnet til å like nå eller senere i livet. Men jeg prøver selv å være forsiktig med å dele bilder og andre opplysninger fordi så mange sier at det er lurt...
    Selv tenker jeg at det ligger jo millioner av bilder av barn på nettet, og at en eller annen gris skulle misbruke bildene av akkurat mitt barn er sikkert lite sannsynlig, men prøver å være forsiktig. La i dag ut et bilde av minsten, men gjorde det veldig uklart og skrev en tekst over for å gjøre det mindre "brukbart" for andre..

    SvarSlett
  19. Sier enkelt og greit bare; enig med deg! ;)

    SvarSlett
  20. Jeg gjør vel stort sett som deg, og føler meg ikke truffet i debatter om tema! ;)

    SvarSlett
  21. Ah,ja. Det der med å fremstå som perfekt har jeg ingen ønsker om, men jeg har lyst til å prøve å inspirere andre med at det behøver ikke være så komplisert å være mamma.

    Det jeg lurrer på om jeg har gjort litt dumt er å skrive navnene på barna i bloggen. Og hva barna vil synes om noen år vet jeg jo ikke. Å forutse alt som kan gå galt tror jeg ikke jeg har klart.

    God dag Pia!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er flere oppegående bloggere som nevner navnet på ungene sine, tror det går helt greit:)

      Slett
  22. Jeg er enig med deg..
    Men samtidig har jeg akkurat startet bloggingen på nytt fordi ungene nå er så store jeg vil ikke eksponere dem like mye nå som før.. Kommer ikke til å slette den gamle bloggen, men den nye kommer kun til å ha barnebilder når de kan legges i fotokategorien ;)

    Sikkert ikke så kult å komme i barnehagen å få slengt etter seg at man er observert i mamma sin blogg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har tre skolebarn, og de har aldri fått høre noe fra andre barn om moras blogging.

      Slett
  23. Eg har ikkje lest dei 'verste' mammabloggane .,
    Med sunn fornuft går det meste bra. Du har ikkje noko å frykte. Det du skriv om er prega av humor. Og når vart det skadeleg??
    Men bildene som ungdomane sjølv legg ut på Facebook er ikkje alltid prega av korkje humor eller sunn fornuft......

    SvarSlett
  24. Jeg tror det finnes like mange meninger om og måter å gjøre det på som det finnes mødre. Sånn ca iallefall. Her er iallefall mine tanker rundt det. Skrev det for en stund siden, men har ikke ombestemt meg etterpå: http://vigdisalbum.blogspot.com/2010/09/prinsessa-og-halve-kongeriket.html

    SvarSlett
  25. måtte bare synse litt mer: http://vigdisalbum.blogspot.com/2012/04/mammablogging-og-mammabloggesynsing.html

    SvarSlett
  26. Syns du har en alldeles herlig blogg, jeg er jo selvfølgelig ikke enig i alle dine innlegg men det skulle egentlig bare mangle. Leser og følger md hver uke :-)
    Er en mammablogger jeg også!

    SvarSlett
  27. Jeg synes det er veldig artig å lese andres blogger. Guri land hvor mange tips jeg har plukket opp fra blogger. Være seg interiør, oppskrifter, stelleprodukter, fargekoder, bokanbefalinger, , karriere, hjemmekos...
    Men selv ville jeg ikke blogget om mitt hjem og mine barn. Av den grunn at jeg synes barna mine skal få være anonym -og selv få stå for sine bekjentskap. Misforstå meg rett, jeg synes ikke det er feil at andre blogger om barna sine/familien sin/huset sitt. Men jeg ønsker ikke å kringkaste soverommet mitt, sengetøyet mitt, ungenes klær, ungenes soverom eller ungenes verdifulle gullkorn. Jeg har en følelse av at alle som blogger føler de må forsvare seg når det reises slike debatter. Det synes jeg ikke burde være nødvendig. Klart man eksponerer barna når man blogger om dem. Men så lever vi tross alt i 2012 og det er slettes ikke noe uvanlig å blogge lenger. Snart hører det jo sjeldenhetene til å IKKE blogge. Alle gjør som de selv ønsker og jeg er overbevist om at bloggverdenen er en gøy verden:) Kanskje jeg en dag selv starter å blogge. Jeg elsker å skrive. Men da blir det en blogg om meg og mine syslerier og tankespinn :-)

    Du har en super blogg og du prøver overhodet ikke å fremstå som perfekt. U go girl!

    SvarSlett
  28. Det er bra med debatt. Det er enkelte som trenger å tenke seg om både to og tre ganger før de putter barna sine på nettet. Du er ikke en av disse. Jeg ser ikke på deg som utleverende. Og sorry, men jeg ser deg absolutt ikke som perfekt. Det sier jeg full av beundring og kjærleik. For jeg elsker at du skriver som du gjør. At du blåser i at kåken burde være strigla - og barna like så før bilder kan taes. JEG synes ikke du skal ta deg nær av dette. Men det er nå bare min mening. Ha en flott helg.

    SvarSlett
  29. Eg er så lei av at folk skal forsvare seg for sine valg på bloggen. Dei som kritiserer får berre stå der og ikkje få svar. Verre er det at folk unnskylder seg for at dei ikkje har oppdatert. Har ikkje dei som les anna å gjere enn å etterlyse innlegg frå framande folk? Bloggar som er for utleverande, for personlege, for ditt og datt let eg berre la vere og lese.

    "Sint", "ung" dame. Haha!

    SvarSlett
  30. Har lest bloggen din litt og har mye bra å komme med, men føler du bommer litt med å sammenlikne det å utlevere familien din i bloggen med det å dra på ferie i "fremmede" land. Kanskje barna dine synes det er koselig å bli omtalt i detalj i bloggen pr i dag, men i fremtiden er det ikke sikkert at de vil føle det samme. Men da er det for sent for da ligger "det" allerede på nettet. Kanskje det er noe å tenke på??

    SvarSlett
  31. Jeg forstår ikke helt problemet med å fremstille livet som perfekt. Mitt liv om dagen er perfekt, og grunnen til det er min perfekte lille datter! Skal jeg da finne på ting som ikke er sant, kun for at andre ikke skal oppfatte mitt liv som perfekt..?

    Litt frustrerende refleksjon fra meg :)
    Ellers er jeg enig med deg ang "utlevering" av barn på blogg. Alt diskuteres, og det er alltid noen som er uenig! Jeg gjør det jeg føler er rett for meg og mine barn. Basta bom! :)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails