fredag 17. februar 2012

Nattlige triks. Om babyer. Og søvn

Man skulle jo tro at jeg, etter fire babyer, burde vite mye om hvordan man skal få babyer til å sove. Og jo, da, jeg har masse teori i hodet! For jeg har lest, søkt, lest, hørt og lest. Jeg tror jeg vet om de fleste triks, tips, metoder og råd. Og vi har prøvd ut veldig mye.
Med nummer en gjorde jeg vel det de fleste gjør med nummer en når babyen våkner om natta: Jeg satt meg opp, rigget meg godt til med puter, vekket mannen (Det skjønner jeg ikke helt i ettertid - hvorfor måtte jeg vekke mannen fordi jeg skulle amme? Skulle han dandere puter rundt meg der jeg satt? Skulle han bare holdes våken fordi jeg var våken? Akk, ja, det var nå sånn det var). Så satt jeg der i halvsøvne mens baby koste seg. Så var det raping, gulping, tørking, legging tilbake i vogga. Og så var det en ny runde. Og når man endelig var ferdig med det de eldre omtaler som "nattestellet", så var det jaggu meg morgen.

Dette gadd jeg ikke med nummer to. Jeg resignerte først som sist. Og vil herved presentere mine to nattlige triks. Jeg understreker at jeg presenterer dem. Jeg anbefaler dem ikke. For det er vel sju hundre triks du skal prøve først. Men dette funket for oss. Som da IKKE hadde babyer som la seg rolig til i timesvis, og som IKKE hadde hjerte til å la babyene ligge ensomme og skrikende.

Her demonstrerer jeg en slags Sittende Gynger. Baby sover strålende godt. Mor kan mer slumre.

Det første trikset er SLENGERN.

Når man ligger med baby pålogget hele natta, blir det etterhvert slitsomt for mor å ligge i samme stilling. Her kommer SLENGERN inn i bildet. Man fører armen under baby, slenger baby forsiktig over på sin andre side mens man samtidig snur seg rundt. Dette må skje kjapt. Baby sover kanskje videre, eller den glefser ut etter ny pupp. Men man får ihvertfall endra litt på liggestillinga si.

Så har vi GYNGERN, som jeg har tydd til hvis pupp ikke funker. Man tar en halv Slenger slik at baby danderes oppå mors overkropp. Jepp, baby vil nå ligge i livsfarlig mageleie, men siden babyens åndedrettsorganer nå befinner seg centimetre fra mors ansikt, pluss at mor aldri vil kunne sovne i denne stillingen, føler jeg det er trygt. Man gynger nå baby ved å gynge sin egen kropp litt opp og ned.

Aha! tenker folk når de leser dette! Der har vi jo grunnen til at dere fortsatt strever med å få toåringen til å sove hele natta! Dere tabba dere ut med disse usle triksene allerede i starten! Jepp, kan så være. Men man gjør det man føler er riktig der og da. Og man gjør det som funker. Og så lenge det er faktorer som kroppskontakt, nærhet og pupp med i bildet, tror jeg ikke det er så ille det man har gjort. Det er verre med de som tyr til piller, skrikekurer og smokker med honning. Synes nå jeg.

Hadde du noen nattlige sovetriks med dine babyer?
Ha en uthvilt dag med eller uten triks!

34 kommentarer:

  1. Takk for tips om triks i natta! Kjenner meg igjen i alle. :)))
    Føler meg av og til som ei purke, i sideleie, med maten tilgjengeleg for svoltne barn... Akk ja - det er berre å forsyna seg. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har praktisert selvforsyning her og...

      Slett
  2. Det holdt lenge å lufte puppen natta igjennom med de to yngste her, med nr.1 måtte vi stå opp og bruke vogna eller vognbagen til stadighet (hun ble ikke ammet fordi hun er født med leppe kjeve ganespalte). Hun lå bare alene uten bevegelse hvis hun ble reivet hardt og det gjorde man bare på dagen mens man kunne se på henne! :) Forøvrig har alle mine ligget til og fra i mageleie også. Side til side rygg og mage om hverandre og alle 3 har brukt pute fra dag 1.(bare lagt vekk noen ganger helt i begynnelsen hvis de lå på magen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi hadde også vogn og vognbag inne, fant våre ruggemetoder..

      Slett
  3. Nå måtte jeg smile! Vi har visst brukt samme triks! Og om det er noen trøst (sannsynligvis ikke forresten!), så skjer det stadig at vår 3-åringen våkner og vil sove med mamma. Jeg har resignert og tenker jeg han neppe vil sove i vår seng når han skal konfirmeres, så da er det greit da!
    Fin fredag! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Våre har også sovet med oss, men det dabber av når de begynner på skolen;)

      Slett
  4. Så sant så sant... Her er det kun kroppskontakt og pupp som funker på den lille:):) Nr 3! Nr 2 han sov hele natta fra første dag... tro det eller ei;) Litt verre no når han er to, men det er jo en annen sak. Nr 1 der hørte jeg på alle "eksperter" og INGEN TING funket... gråt og gråt hele natten. Til slutt fikk hun bare ligge inntil meg og vips så sov hun!( verre med meg, men hun gråt ikke!) ;) Å psst! Kjenner til den der å vekke mannen litt hehe:-P

    SvarSlett
    Svar
    1. Barn er forskjellige, ja. Noen av mine har faktisk vært ganske enkle å bare legge, mens andre har krevd byssing, rugging, bæring...

      Slett
  5. Kjenner meg godt igjen i scenario med barn nr 1 ja! Selv har jeg foreløpig bare 1 barn, men nr 2 på vei. Men det var en svare styr med nattammingen til å begynne med, pluss at jeg fikk egentlig aldri dreis på dette med liggende ammming, hadde liksom en arm for lite til å få til "koblingen".. Veldig misunnelig på de som klarte dette uten problemer!

    Håper det blir litt lettere nå med nr 2, jeg vet hvertfall mer hva jeg går til. Denne gangen kommer jeg til å gryle på hjelp fra jordmødrene og ammekyndige i starten, så det ikke blir blødende sår og tårer!

    SvarSlett
  6. HAr egentlig rugget lite..... men samsovet MYYYE ... nå har vi måttet kjøpe oss en gedigen seng vi voksne, for vi skal jo sove 4 der deler av natta. :)

    Men jeg kjenner VELDIG godt igjen det bilde av deg i lenestolen med baby på brystet!! Sånn har jeg sittet med alle mine 3... til de var ca 4-6 mnd... hver natt :) Pupp først og så skulle de rape og POFF så sov både de og jeg ...

    Men det har alltid vært i en litt annerledes stol da som man vipper opp og som blir til en liggende greie.. :)

    SvarSlett
  7. Med nummer en var jeg kjempestreng, han _skulle_ sove i egen seng for det hadde jeg jo lest i bøkene, men det var jo et sant helvete både for mor og barn. Når nr. to kom til så var det samsoving isteden, mye mer søvn på både mor og barn, og det var ikke noe mindre nattevandring på den ene i forhold til den andre så om jeg skulle hatt flere ville jeg brukt siste metoden igjen, man sover jammen lite nok som det er i småbarnsperioden. *♥*

    SvarSlett
  8. Min nummer 2 snudde døgnet etter å ha blitt forstyrret under alle dagmåltider gjennom hele høsten av storebroren på 2 år. (Det var ikke barnehage den gangen). Ikke bare var hun våken - hun var lys våken. Så vi fikk sovemedisin i 10 dager da hun var 6 mnd. Alt kom på plass igjen, og hun sov hele netter i egen seng siden. Ikke sikkert noen lege ville gitt sovemedisin i dag, men om de hadde ville jeg nok gjort det samme igjen. Søvn for småbarnsforeldre er gull verdt.

    SvarSlett
  9. Skrikekurer, som du kaller det skal ikke brukes på babyer!
    Bare så det er sagt:)

    Det som jeg føler er ukjent for mange er dette med å jobbe for å komme inn i en rutine fra barnet er ca 2 måneder gml. Dette med å amme til faste tider for eksempel, det er gull verdt!! Det er litt arbeid dette med å gå fra å amme i hytt og pine til å få det inn i faste tider, men det er såå verdt det. Og med fast amming, kommer ofte den gode søvnen.. Da våkner ikke barnet av sult..(hvis det våkner etter kort tid, da er det andre årsaker å finne ut av..)

    Savner ikke baby-tiden,men den kan bli grei hvis man er streng på rutinene:)

    SvarSlett
  10. Med tre barn så kan jeg vel si at noen sovner bare du slenger de på puten, mens andre absolutt ikke vil sovne, uansett hva helsesøster måtte mene...

    SvarSlett
  11. Heldigvis har mine tre vært sovere!! Hadde litt problemer med nr 2, men så snart han flyttet på eget rom ordnet det seg :)
    Men man gjør veldig mye rart for å få skjønnhetssøvnen sin......Og rutiner er alfa og omega :)
    Klæm

    SvarSlett
  12. Haha. Takk for påminnelsen og for at du lager benevnelser på disse gode triksa. Gyngere og slengere er genialt. Gyngere var spesielt en hit som gikk igjen her for to år tilbake. Tror vi alle i familien har varige men. Slengere er jeg ikke så trent i. Kanskje det blir mer den typen denne gang. Ha ei god helg Pia!

    SvarSlett
  13. Hahaha, kjenner de triksene der ja! Og gjorde det samme som deg med førstemann, vekket pappaen. Jeg forlangte at han gav babyen til meg, så vekket jeg ham igjen når babyen var ferdig matet og klar for å legges tilbake i vuggen, for da skulle jo pappaen legge henne tilbake.... Aner ikke hvorfor jeg vekket pappaen, kanskje jeg tenkte at dersom jeg måtte være våken så måtte han også?...

    Ellers har vippestolen fungert godt for oss, baby i stolen og sliten forelder på sofaen med armen hengende ned for å gynge på stolen...Virker slik at man sovner, og vokner av hyling når armen har sluttet å gynge vippestolen...Kansje en slags torturmåte for foreldre og ikke så bra for de små å sitte i den stolen for lenge (det siste aldri et problem hos oss..)

    God helg!

    SvarSlett
  14. Bare innom med et smil, jeg :o)
    Å ha babyer sovende på seg er jo bare helt fantastisk nydelig.

    SvarSlett
  15. Nei ingen tips her,
    lille tupp på tre sover enda ikke gjennom natten. :o

    SvarSlett
  16. Vi hadde begge våre inne hos oss de tre første ukene. Da lå de på min mage og sov, og jeg sov som en stein selv også. Da var det bare å rigge seg til med puta når det var tid for pupping. Etter de tre ukene lå begge i sprinkelselng ved siden av meg på vårt rom. Lille snupp ville ikke ligge der, så hun ble lagt i vippestolen oppe i senga- noe som funket. Ellers har jeg ikke hatt de store problemene med søvn på mine to- bortsett fra at 8-åringen fortsatt tror at det er morgen halv seks- også i helgene- de har vel arvet mitt sovehjerte:-) Ha en fin helg Pia! Og god bedring til deg også! Klem Kristin

    SvarSlett
  17. Eg er veldig enig med deg! Trur det er litt tilfeldig om ungene sover rundt og sover lenge om morgonen.
    Vi har vært ganske heldige med Elise. Ho sover stort sett rundt, og våkner sjelden tidligere enn 6 :)
    Og ho fekk sove med oss. Når ho var baby. Nå sover både ho og vi best i kvar vår seng. Men hadde ho sovet best i vår seng, så hadde ho nok fått lov til det. Ho er jo minst...
    God helg!

    SvarSlett
  18. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  19. Enig enig. Unger er mennesker og mennesker er forskjellige. Forskjellige mennesker er forskjellige og trenger forskjellig. Det virker for meg helt feil at liksom alle barn er født med en programmeringsmangel som innebærer at alle må omprogrammeres via en skrikekur i babyalderen. Og så skal liksom alt gå på skinner etterpå. Livet er virkelig og livet varierer. Barn trenger trygghet og faste rammer - og/ men ingen ingen ingen har godt av å gråte seg i søvn. Ville en latt en femåring eller en femtenåring eller en førtiåring gråte seg i søvn systematisk, alene???!!! Så jeg er helt enig med deg, det er trøst og kos og omsorg som gjelder om natta. Ikke "oppdragelse". Jeg har mange år bak meg med ganske marginalt med soving. Det er ganske normalt når man har små barn. Det er noe en må prøve å leve med. Det er nok av slitsomme ting her i livet, men vi kan ikke la barn gråte alene fordi det er så "slitsomt for voksne å være våkne"! Vi er foreldre hele døgnet, om natta også.

    SvarSlett
  20. hehe - vi har vel alle tydd til de triksene der i varierende grad. :)

    Men det som funket for oss (begge sov hele natta innen de var 2 mnd) var det vi gjorde på dagen - soving, mat, våkentid hver 3-4 time (alt etter alder). Alltid i den rekkefølgen. Da sovnet de ikke ved "matbordet" men ble gode og mette hver gang, noe som gjorde at de fikk nok mat på dagen til å kunne sove 6-7 timer i strekk på natta (12 timer innen de var 6-7mnd).

    Et annet triks - vekk dem og gi dem mat når du skal legge deg, så forskyver du de 6-7 timene med sammenhengende søvn til når du trenger skjønnhetssøvnen din. :)

    Så det der med soving kan vi.. men har du (eller andre) noen triks ang feks trassalder tas de i mot med takk.. Eller hva gjør man ift en veldig oppmerksomhetssyk storebror når det er kommet en lillesøster til verden... og sånne andre ting for barn som har passert babystadiet.... :)

    SvarSlett
  21. Man finner seg triks som småbarnsforeldre på jakt etter nattero...Vår førstefødte fikk ikke sove uten kroppskontakt de første ukene, så jeg og pappa`n delta natta i to, og delevis satt i senga med ungen på magen, lett dormende. Heldigvis gikk det seg til etterhvert. Lillesøsteren fikk ikke sove når hun lå sammen med andre, så hun lå i egen seng fra natt èn. Nå sover de heldigvis for det meste natta gjennom i køye-seng på eget rom.

    SvarSlett
  22. jeg ville kommentert, men er på vei ut på nattlig trilletur på grusvei med min sønn. Det trikset er siste utvei, i perioden før egen leggetid. Senere på natta er det samsoving og selvforsyning det går i, og jeg kjenner godt igjen "Slenger'n"!

    SvarSlett
  23. Her har vi slengt mye og gynga litt. Etter noen uker uten søvn med nr 1, og mor var på randen av sammenbrudd, hvis ikke over randen egentlig, skjønte jeg at det gikk an å samsove. Dette var mens det fremdeles var forbudt. Det ble et nytt liv for oss alle tre. Etter det har utgangspunktet mitt vært at man gjør det som må til for å få seg litt søvn. Dessuten må man også huske å spise. Med disse to reglene innabords har ting gått som nogenlunde og vi har orka å få tre barn. Etterhvert har det jo samsoving blitt tatt inn i varmen igjen. Jeg tenker at det er det mest naturlig. Det er jo det mødre har gjort opp gjennom historien. Jeg tror at på et vis "vet" vel babyene at de er hjelpeløse og trenger mamma'n sin til å passe på seg, og da må man jo si i fra hvis man blir lagt bort og ikke kan kjenne mamma'n i nærheten.
    Egentlig tror jeg at folka i svangerskapsomsorgen burde brukt mye mer tid på å gni inn hvor krevende de første månedene med nyfødt baby er. Og da mener jeg gni inn, ikke bare snakke forsiktig om nattevåk og trøsting og bæring.

    SvarSlett
  24. Herlig innlegg! Her prøvde vi det samme som dere med første, men ble for slitsomt så har samsovet mye med nr 2 og nr 3. Starter natten i egen seng, men etter første amming forblir babyen liggende i min seng. Sover best slik! Har ikke vært noe problem å gå over til å sove hele natten i egen seng etterhvert.

    SvarSlett
  25. Herlig!! Jeg gadd ikke prøve med nr 1 engang jeg.. Hun ble lagt i egen seng på kvelden (etterhvert) og løfta over i min seng så fort jeg la meg.. Og der ble vi liggende, men puppen på vift og herlig samsoving!
    Hun amma om natta til hun var 14 mnd da..

    Nr 2 fikk samme, og nå sover de da begge stort sett frem til 530. Snupp kommer i senga etterhvert på natta, men lillegull kommer ikke ut av sin seng (enda) så han kommer først på morran.

    Sovekurer og alle triks, nei takk. Nærhet og kos!! Det er tingen! :D

    SvarSlett
  26. Jeg leser og humrer og har lest alle kommentarene...kjenner meg igjen i det meste, og tenker: gudskjelov er vi der vi er i dag!

    SvarSlett
  27. Jeg har hatt to natteravner og velger å tro at det er som Barbro skriver; det kommer i stor grad an på ungen.

    Det har vært mye samsoving hos oss, og ennå er det slik at våkner vi tre i senga på morgenen, er det slettes ikke værst, og er det ungefritt på morgenen, kan man krysse i taket.

    Allikevel må jeg si at bildet av dere fikk meg litt babysyk igjen, et skjønt bilde, selv om jeg aner at det kanskje hadde tatt en liten stund (og vel så det?) før roen hadde senket seg.

    SvarSlett
  28. Å så enig jeg er!! Da JEG var det umulige barnet som ikke ville sove, og farfar gikk rundt og bar på meg hele netter sånn at foreldrene mine skulle få seg en blund, sa han at; Barn blir ikke borskjemt av kjærlighet! Ikke at jeg husker det da ;-) men jeg ble det fortalt da jeg brukte både Slengern og Gyngern med mine barn. Nærhet og kroppskontakt, og for ikke å snakke om pupp, FUNKER. Hvorfor skal man på død og liv få små trollunger til å sove i egen seng, det har jeg ikke skjønt. Det er jo ikke sånn at de kommer til å sove på fanget resten av livet :-)

    SvarSlett
  29. Jeg kunne ikke vært mer enig! Vi prøvde med et par "skrikekurer" med førstemann, men han fikk vel sjelden gråte med enn et par minutter før pappan eller jeg kapitullerte... Kos funker hos oss. Vi starter nå med tre senger om kvelden, men våkner alle fire i én om morran. Jeg liker det! :)

    SvarSlett
  30. Hahaha, for et fantastisk innlegg! :) Jeg var nazi med Sara, hun skulle sove i EGEN SENG, JA!!!! Heldigvis var hun flink helt av seg selv, så vi slapp unna noe som helst tull. Viktor var ikke fullt så velvillig alltid, men med nr to, så blir mor litt mer velvillig også, gitt ;)

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails