torsdag 9. februar 2012

Mammamodell

Min kjære synes han kom dårlig ut av det da jeg presenterte mitt sykdomsinnlegg. Men sannheten må jo fram.

Dessuten er sånne innlegg med på å få ham til å reagere. Jeg når ham bedre via bloggen. Nå viser han mer enn gjerne sin gode vilje ved å stille som modell. 

Nå vet jeg ikke om det egentlig er jeg som hylles ved at min egen ektemann har på seg en tatovering det står mamma på. Men tanken er vel god.

Kaller du din egen mann for pappa? Blir du kalt mamma av andre enn dine barn? (Og hva har jeg i vente når det en gang blir farsdag?...)

Tatoveringene er en del av CAREs morsdagskampanje. Det spiller ingen rolle for meg om dere støtter organisajoner som Redd Barna, Unicef eller Leger uten Grenser. Ingen trenger å rapportere at de har et fadderbarn i Sør-Afrika, om de støtter ei bestemor i Uganda eller om de har kjøpt en gris på Lanzarote. Poenget for meg er at man for eksempel kan benytte morsdagen til å tenke på mødre som ikke er så heldige som norske mødre.

Ha en flott kveld med eller uten tatoveringer!
Og i dette innlegget har jeg da blandet alvor og fjas sammen. Håper det var greit.

18 kommentarer:

  1. Fjas og alvor er heilt greitt saman, dei fleste aspekta i livet har litt av begge delar... Stilig tatovering og fin tanke;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Han er veldig fornøyd med plasseringa.

      Slett
  2. Nydelig buemerke. Skryt til gubben som tør stå fram med dagens outfit på den måten.

    På morsdagen er jeg så heldig at jeg skal stå i skiløypa og heie på verdens fineste jente som jeg er så heldig å få være mamma til. Den lykken skal jeg kjenne på.

    SvarSlett
  3. Wow - for en tøffing! Alvor og fjas er veldig bra. Jeg kaller ikke mannen i hus for pappa og jeg kjøper ikke noe til han på farsdagen. Han er faktisk ikke min far ;) Men vurderer nå en sånn tatto eller to...

    SvarSlett
  4. Nesten litt freud-aktig når jeg tenker meg om.. :)

    SvarSlett
  5. The MAN of the year!!! Liker tøffe menn som stiller opp for KONA si:)

    SvarSlett
  6. LØVLY! Hårete brystvorter med tatoveringar ved sidan av - opplevinga gjer noko med meg! Glimrende idè, og som du seier; vi har vel knapt ein ting å klage over, mtp våre medsøstre i andre delar av verda. Her hoppar vi glatt over både Valentine og morsdagar. Lillebror har noko veldig hemmeleg i sekken sin, DET gleder eg meg til forresten ;) (han brukar å sprekke nokre dagar før av berre overraskelsestrang...)

    e

    SvarSlett
  7. Flotte mannen din som stiller opp ;) Likte de tatoveringene,skulle likt å se en slik en på min mann brystkasse og. Gjerne OVER den med Liverbirden. Hehe.
    og formålet er det ingenting å si på. Fint at du sprer budskapet her på bloggen. Vi har MYE å være takknemlig for.

    Gøy at du så KAmille artikkelen ;) Dumt jeg ikke fikk skjekket ut Dagbladet. DU skal ikke legge ut et lite bilde eller så?

    Fin kveld til deg!

    SvarSlett
  8. Og DER traff du ein av mine "fanesaker": nei, eg kallar ikkje min mann for pappa, kun ved omtale til barna!!
    Blir omtrent fysisk uvel ved slik mix av rolle/tittel/namn..... ;)

    SvarSlett
  9. Jeg har forresten en kollega som kaller sin hustru for "konemor". Han påstår det er helt vanlig på Vestlandet....høres nedverdigende i mine ører. Og de er ikke 60 år heller, men noen og tredve...eller tretti, som de yngre sier.

    SvarSlett
    Svar
    1. He he! Konemor er ikkje uvanlig på vestlandet. Heller ikkje kjærring..men det er mindre fint syns eg. :)

      Slett
  10. Hehe... og hvem er den andre personen?

    SvarSlett
  11. Pia, godt initiativ og grei gubbe som stiller med tattis for anledningen. Vi trenger mange som kunne spandere på seg et blogginnlegg om en god sak for å spre budskapet.
    Vi har det så godt her til lands at vi har en tendens til å ta det som en selvfølge og glemme verden der ute.

    Håper formen er er bedre, du har tydeligvis og heldigvis overlevd. 8 timer til nå så er det helg og jeg kan lage grop i sofaen! Forhåpentligvis med en svær coctail i lanken....

    SvarSlett
  12. Nylig tuslet jeg inn på soverommet etter å ha pussa tenna for kvelden. Mannen utbryter " hei sexy" (jeg blir jo glad der jeg står og følger meg alt annet enn sexy etter å ha olja meg inn for å late som jeg unngår strekkmerker på en stadig voksende mage) og følger opp med "come to daddy"... Ja. Trenger jeg si det ikke ble no på han den kvelden? (man trenger ikke minne meg på faren min i den anledningen...)

    Kirsti

    SvarSlett
  13. hehe, Ege, det var det eneste jeg tenkte på også. :-) Og at det faktisk ser litt...merkelig ut.. hva er galt med armen, f.eks. :-D

    SvarSlett
  14. Vi kaller kvarandre konsekvent "elskling". Eller "elsklingen min".
    God ide å gi morsdagspresang til noen som treng det meir enn oss. (sjøl om eg gjerne skulle hatt ein ipad slik at eg kunne spelt WF...)
    Og oppfordringen må spesielt gå til oss som ikkje har mor blant oss lenger, så kan vi fortsette å gi gaver - til noen som trenger det - og sende varme tanker opp (eller kor vi nå skal sende desse varme tankene)

    SvarSlett
  15. Enig at det ikke spiller noen rolle hva du støtter, så lenge man gidder å hjelpe. 10 kr, 100 kr, 1000 kr, alt monner! Gode tanker og ønsker er fint, men det hjelper ikke så mye sånn rent praktisk.

    SvarSlett
  16. Stilig mann du har syns jeg som stiller opp sånn. Om andre kaller meg mamma enn mine egne unger? Nei, men eksen gjorde vel det. Og likte det IKKE nei hehe. Kjerring er ennå verre, skjellsord på vestlandet- ingen får kalle meg det! Hehe!

    Fin sak du fronter her, viktig arbeid den organisasjonen gjør!

    Ha en fin helg Pia! Og gratulerer med overstått bursdag i heimen!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails