Dagbladintervjuet. Pia forteller sannheten.

Hva sto det egentlig i Dagbladet har dere spurt om, alle dere som ikke gadd å kjøpe Dagbladet forrige søndag. Vel, det skal jeg fortelle dere.

Vi var jo med på den kokkekampen, og ulike medier var til stede. Da Dagbladet skulle intervjue vinnerfamilien, kastet jeg meg fram, skjøv den sympatiske vinnerfamilien unna, og ropte "Jeg er en toppblogger!!" Eh, javel, tenkte journalisten, men de fyrte nå løs. Jeg var mest opptatt av å skyve lepper og byste litt fram, så jeg hørte ikke helt det første spørsmålet, men det var et eller annet om curling.

"Curling er en syyykt fet sport! " sa jeg. "Alle ungene våre har deltatt på sånn babycurling, og de digger curling!"

"Eh, nå var det dette med curlingforeldre vi skal skrive en sak om..."

Her ble jeg for en gangs skyld litt usikker, og måtte spørre journalisten: "Er det positivt eller negativt å være curlingforelder?"  "Tjaa, det blir vel ikke sett på som så veldig positivt..."
"Nei, heeelt enig! Curlingforeldre er heelt sinnsyke, ass! De bare curler og curler og...og sånn..."

Og der tror jeg Dagbladjournalistene hadde fått nok, og de snudde seg for å intervjue noen andre. Men det var da jeg dro fram trumfkortet. Jeg presset fram en tåre, stirret dypt inn i kameraet, og uttalte dette gullkornet med dyp og beveget røst:  "Hverdagen....trenger ikke være... hoppe- og lekeland." Så snudde jeg meg brått, og gikk raskt ut av rommet. Med hevet hode.

Har du noen gang gjort et glimrende inntrykk i et intervju?

Ha en beveget kveld med eller uten presse!