En vellykket bursdagsgave. Og klikking

Min kjære fylte år. Og hva gir man egentlig til en som har alt en mann kan drømme om - en ganske så bedårende kone, vakre barn, snasent hus, opptil flere par ullsokker og et kjøleskap fylt av surkål? Jo, han får en facebookkonto! Det måtte være midt i blinken, tenkte jeg, og gjøv løs. Så fikk han utdelt brukernavn og passord, og vi satt oss ned sammen for å se på herligheten.

"Eh...må du sitte sammen med meg?" (Reservert mann)

"Ja, det er jo jeg som kan dette her!" (Eplekjekk kvinne)
......

"Klikk på en venn! " (Belærende kvinne)

"Kan jeg ikke først få se litt hva dette er?" (Spørrende mann)

"Jo, men klikk etter venner.....Klikk da! Du kan jo klikke når du først sitter der......Klikk der!" (Utålmodig kvinne)

"Jeg har aldri sett en facebookside før. Jeg har lyst til å se litt først." (oppgitt mann)

"Ja, men du kan jo bare klikke!! Du må få venner! Det er jo det som er poenget! ....... (oppgitt kvinne)

Klikk på han der, for eksempel! ........Klikk! ......................

Klikk, da!!!" (Hissig kvinne)

Og mannen sendte meg et blikk slik som bare menn kan sende henne som har vært hans hustru gjennom en årrekke, og nei, jeg tenker ikke på et saftig, vellystig blikk, men det helt motsatte.

Så jeg lot ham sitte i fred. Og nå har han skifta passord. Men vi er fortsatt venner! På facebook.

Han ble litt gladere for sarte roser enn for fjesboktilgang.

Er dere ivrige facebookbrukere?

Ha en engasjert dag med eller uten innvirkning!